Gå til innhold

Jeg ser på folk som bare leser krim som litt enkle..


Anbefalte innlegg

Det er ekstremt enkel litteratur, ofte med dårlig språk osv.. Synes det er så utrolig mange som bare leser krim. Gjerne de samme som bare leser VG, og spiser bare biff og bærnè hver lørdag (paprikapotetgull med holidaydip til "dessert").

Fortsetter under...

Det er en utbredt snobbeholdning blant mennesker som faktisk ikke har stor greie på litteratur. Javisst finnes det mye enkel krim, men det finnes også krim som i fagkretser regnes for å være meget god litteratur. Et norsk eksempel er Karin Fossums "Elskede Poona".

 

Hilsen master i litteraturvitenskap

Jeg ser på de som leser tung litteratur som enkle... for de må ha en så lite

aktiv hverdag for å orke å lese slikt..

 

Mens jeg ser på de som velger enkel litteratur folk som har det så hektisk at når de velger å lese så vil de ha noe som er avslappende...

Hahahahaha 22:24, den satt!!!! Kanskje ikke det innlegget hvor en bør briljere med sine skrivefeil?

 

Og jeg ELSKER en god krim!!!! Så får du ha denne "fine" holdningen din for deg selv. Jeg er hvertfall glad jeg ikke er så sneversynt

Annonse

Kan ikke folk få lov til å være forskjellige? Så utrolig kjipt om alle skulle være like, like de samme tingene osv. Selv om man er litt "enkel" trenger man ikke være dum.

Jeg setter stor pris på mennesker som tør å være seg selv, å ikke streber etter å være som alle andre. Eller gjøre ditten og datten fror å få status i dine trangsynte øyne. Det er de som setter farge på tilværeslen, det er de som får folk til å le, å som får folk til å føle seg bra med seg selv.

Da ligger jeg skitt an som nesten utelukkende leser nettaviser og har "Haikerens Guide til Galaksen" som yndlingsbok. Eller er det egentlig slik en stor bakdel å være litt enkel? Livet er vanskelig nok om man ikke skal være så himla komplisert som individ.

He he.. Slike utsagn er noe av det teiteste jeg leser.

 

Jeg leser for å kose meg, ikke for å lære. Jeg har lest faglitteratur opp og i mente da jeg studerte, og jeg synes det er lite som er så befriende som å lese en spennende bok, som f.eks krim. (Og mellom oss, så er jeg alt annet enn "enkel".)

Jeg synes "Sofies verden" er drepende kjedelig og jeg tenker at folk som leser lignende, uten å være fanatisk interessert i filosofi, sikkert ikke bruker ketchup på middagen heller, fordi de er så snobbete.

 

Fra Bærum, eller?

 

Annonse

Som all litteratur er det forskjell på kvalitet på krimlitteratur. Dårlig krim er dårlig litteratur, men kan være god underholdning allikevel. God krim er god litteratur

 

Det er veldig mange som leser krim, og alle mulige slags folk som plukker opp ei "detektivbok".

 

Hilsen en bibliotekar

Leser ikke krim lenger selv, annet enn av engelske forfattere. Norsk og svensk krim er jo dagen serier, slik pocketseriene var for 10-15 år siden.. Fantasiløst og banalt, har man lest et par, så vet man hvordan de neste begynner og slutter..

 

Men, dette er hva jeg tenker og mener, og jeg er helt klar over at mine tanker og meninger ikke er noen fasti for andre mennesker, og respekterer at andre liker andre bøker, aviser og annen mat enn meg..

Det morsomste av alt er de som leser alle "de rette" bøkene, men når du snakker med dem så forstår du at de ikke har skjønt bæret av det de har lest. De har bare lidd seg gjennom sidene, ikke ut av genuin interesse, men fordi de tror det gjør dem til bedre mennesker - i andres øyne (og det er jo det viktigste).

 

Så plasseres selvsagt bøkene MEGET godt synlig i stua, så alle kan beundre disse høylitterære, høykulturelle snobbene:) Pondus-bøkene og kiosklitteraturen som EGENTLIG leses, gjemmes innerst i kjellerboden:)

På den annen side; krim kan være så mangt!

 

Bjørnen vakler for eksempel, om Sovjetunionens fall, fantastisk spennende bok, så selv om den er sann, til dels analytisk og politisk, er den vel også et sted midt mellom krim og thriller, dersom man evner å lese mellom linjene i boken og knytte det opp mot de faktiske hendelsene på veien mot fallet...

 

Eller Admiral Børresens krigsstrategi? Kjenner man hans historie, og leser hans krigsstrategise bøker om feks Japans deltagelse og nederlag i første verdenskrig, så ser man at det like godt kunne vært krim også det, hadde han bare tatt med det personlige aspektet med hvorfor boken ble skrevet og hvordan det endte med ham.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...