Fått bulimi tilbake i svangerskapet.. Vil ikke ha det sånn!!

[Anonym bruker]

Har slitt med bulimi i mange år, men har vært frisk i ca 8 år, og har aldri hatt tilbakefall. Jeg har et barn fra før, og hadde et normalt svangerskap og kom raskt tilbake til trivselsvekten. Nå er jeg gravid igjen, 5 år etter nr 1. Siden jeg ble gravid har jeg forsøkt å spise sunt og variert. Har lest masse om ernæring og spiser det som skal være bra for babyen og prøver å holde meg i aktivitet. Før jeg var gravid var jeg sånn "passe" sunn, og trente ikke, men likevel slank og ganske fin kropp. Alle sier at jeg var så heldig å komme så raskt tilbake sist, selv om jeg ikke gjorde noe for det, bortsett fra og amme. Var vel bare heldig.

Helt plutselig, ut av det blå, begynner jeg å bli vel oppmerksom på kg som kommer snikende. Kjøpt vekt for første gang etter at jeg kastet den ut etter sykdomsperioden for 8 år siden. Veier meg hele tiden, morgen og kveld. Har gått opp 7 kg og er i uke 30. Trener 3 ganger i uken, spiser veldig sunt, og har 7-8 ganger kastet opp dersom jeg ikke har spist sunt. Kjenner ikke meg selv igjen. Uff, vil ikke det skal utvikle seg, men får helt angst av den digre magen og fokuset på kropp overalt. Nå er jeg bare deppa, lei meg, føler meg mislykket og syk, føler meg helt unormal og er helt på bunn. Har sendt ut mann og barn på selveste morsdagen, og sitter alene hjemme og gråter. Føler meg så sinnsykt mislykket. Hva kan jeg gjøre for å komme ut av dette før det tar overhånd?

 

 

[Anonym bruker]

Snakk med fastlegen din om dette før det går for langt iallefall:)

[Anonym bruker]

Får ikke lest svarene her..

 

 

 

HI

[Anonym bruker]

Ikke jeg heller! Hm... Poster mitt på nytt ;-)

 

Uff! Først må jeg si at jeg aldri har hatt noen form for spiseforstyrrelse, selv om jeg aldri har vært glad i mat. Jeg trodde faktisk at jeg ikke brydde meg noe om vekt, helt til jeg ble gravid og gikk opp 20 kg. Snakk om å møte seg selv i døra! Jeg kan godt forstå at man blir fokusert på vekt, men 7 kilo i uke 30 må da bare være helt glimrende! I sendere tid har jeg faktisk vært ganske glad for at jeg la på meg såpass mye, for med full jobb og lite barn (samt at jeg spiser så dårlig), så har kiloene bare rast av meg i ettertid. Du må forsøke å tenke på at det kommer et liv etter svangerskapet også, som man skal ha energi til. Plutselig har du to barn, og det er jo virkelig ingen avslappende øvelse ;-) Kanskje du også ikke skal fokusere på at alt du spiser er så himla sunt heller. Mitt kosthold var jo helt på trynet. ENNDELIG var mat det beste i verden, og jeg dyttet i meg hvasomhelst. Gutten som kom var frisk som en fisk og er det fortsatt. De tar det de trenger, og det er kroppen vår som evt får lide under dårlig kosthold.

 

Du er heller slettes ikke mislykket, og dette er ikke verdens undergang. Du har klart å komme deg ut av et dårlig spor før, og vil klare det igjen. Nå er du jo på vei inn i den delen av svangerskapet som gir mest vektøkning, og det er bare slik det er, enten du skulle spise det ene eller det andre. Det er barnet som vokser, ikke du, og barnet tar ikke skade av en sjokolade eller tre, eller et digert stykke med kake. Selv syntes jeg heller ikke det var noe stas med magen. Likte ikke at folk tittet på den. Var veldig glad for at jeg var gravid midtvinters, for da var det ingen som så den magen under min digre boblejakke ;-) Jeg følte meg aldri feit da, og jeg må si at det er ytters sjelden jeg har tenkt at gravide damer ser feite ut. Synes stort sett det er skikkelig fint!

 

Nei, dette ble masse vas fra min side, men det er trist å høre om slike som deg som har klart seg så fint, og så får tilbakefall. Jeg tror ikke det har noe med din egenvilje (eller mangel på) å gjøre. Det er mye hormoner i sving når man er gravid, og de skal man ikke tulle med! Kast vekta, og ta en telefon til legen din (evt i omvendt rekkefølge), eller noen andre du stoler på som forstår hva du sliter med. Bare det at du tar tak i det nå, og gjenkjenner situasjonen er jo kjempebra!

 

Lykke til!