Hvordan lære ettåringen å leke for seg selv?

[Magia]

Vi har en litt krevende gutt. Han er kjempeblid og god som regel, hvis vi sitter på gulvet med han. Ikke sikkert han leker med oss en gang, men bare vi sitter på gulvet kan det gå bra i lange stunder. Men vi får ikke gjøre noe annet, da blir det hyl og surving. Han har nok blitt litt bortskjemt kanskje, da vi ikke alltid orker skrik og sutring for å få en stund for oss selv. Hvis vi leser avisa skal han ta den. Leser vi en bok kommer han og river ut sidene. Sitter vi ved PC'n, står han ved siden av og strekker seg etter den osv osv.. Begynner å bli litt lei av å bare kunne sitte på gulvet og se på at han leker..

 

Så spørsmålet mitt er: hvordan lære han å leke for seg selv? Er det greit å overse grininga litt, til han evt. klarer å finne på noe å gjøre alene?

[Anonym bruker]

Høres ut som akkurat slik vi har det hjemme. Hadde vært utrolig deilig å bare kunne sitte på sofaen i 10 minutter mens ungen lekte for seg selv;)

 

Håper du får mange gode tips her, fordi jeg har ingen... hehe! Men felles skjebne, felles trøst;)

[Linda_T *nov-09* *des-10*]

Bare overse sutringen! ;-)

De har ikke vondt av det i det heletatt. Bare bit tennene sammen når sutringen begynner, så blir det mye lettere etterhvert :-D

[Magia]

Takk for svar! Godt å se at noen har det likt. Hehe

 

Flere som har noen tips?

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Ja, du kan overse litt, men jeg er litt i mot å ignorere så små barn. Det vil bli bedre etterhvert uansett, men det kan ta litt tid. Du får forsøke å inkludere ham i det dere gjør i stede der du kan, og så er dere jo to voksne på bare ett barn, så da kan dere vel bytte litt på det? Barn er så ulike, og noen er mer krevende enn andre. Det er ikke noe dere gjør galt, det er viktig å huske på. Av våres 4 barn, så har vi en som var slik du beskriver. Han er nr 3, og jeg fikk sjokk, hehe.. Våres to eldste (og vesla) har nemlig alltid lekt fint for seg selv, og naive meg trodde at det var fordi vi hadde lagt opp til det fra starten av. Nr 3 gjorde meg mye mer ydmyk og fikk meg til å forstå at dette går på barnets personlighet, og ikke hva foreldre gjør. Det løsnet mer og mer med ham, men han er fortsatt den mest krevende av våres sånn sett. Vi kunne ikke gjøre noe med det, det måtte gå seg til etterhvert. Det er slitsomt ja, men det blir bedre etterhvert. Vår er 3,5 år nå og kan til og med leke alene på rommet en stund nå.

[Magia]

Joda, det blir jo til at vi bytter på det. Så det er jo ikke SÅ ille slitsomt. Men man kan fort bli litt frustrert av å høre på sutringa, og man lurer jo på om man gjør noe galt og om man skjemmer han bort. Også skal jeg være dagmamma fra 1. mars, så jeg er litt spent på hvordan jeg skal klare å sjonglere to ekstra små barn, samtidig som han krever så mye av meg. Har et lite håp om at det ordner seg etter noen uker med flere barn i hus, når han har vent seg til å dele mammaen sin. Nå klarer han jo ikke å dele meg med en bok en gang, så det skal jo bli spennende å se. Hehe..

 

[Romeren]

Tror ikke du kan "lære" ettråinger å leke for seg selv, annet enn ved ignorere ham da (og det du lærer ham da er at det ikke nytter å si fra for ingen hører på deg likevel).

 

Ettåringer er for små til å egentlig "leke for seg selv". Vi har en kjempegod gutt (selvfølgelig!) som er akkurat lik nå. Han skal leie oss rundt overalt og blir kjempesur om vi går fra ham på gulvet. Jeg tror (kanskje) at han rett og slett kjeder seg litt alene, og at det ikke kommer til å bli sånn i det hele tatt når du begynner som dagmamma. Han kommer til å få mye underholdning fra de andre barna!

 

Lykke til, uansett!

[Anonym bruker]

1 åringer er da ikke for små til å leke for seg selv! De fleste leker jo for seg selv i den alderen.

Vår gutt kan leke lenge for seg selv, men tar jeg opp pcen og sitter med den på fanget kommer han løpende bort for han er litt vel glad i knapper osv.

Men ser jeg på tv er det ingen problem. Han kan komme bort av og til og vil se i bok sammen med mamma, da tar jeg ham opp på fanget den lille stunda han orker å sitte i ro.

Han kan leke alene lenge uten problemer. Men krever selvfølgelig litt oppmerksomhet

[Anonym bruker]

Tror det er "bare" er en fase de må igjennom:) for her er det akkurat likt...jeg pleier heller ikke å overse, men å oppmuntre henne til å finne duploen feks..og da gjør hun ofte det:) (hun er 16 mnd)

Men går ikke lang tid før hun er der igjen, men da er det som oftes bare for å vise hva hun holder på med:))

 

Har også flyttet litt av lekene hennes inn på hennes rom og der går hun inn og leker hvis jeg feks er på badet (rommet ligger på siden av)..)

 

[abella]

Ettåringen vår er akkurat lik! He, he!

 

Jeg har aldri tenkt at jeg må "lære" han å leke for seg selv, han har alltid vært veldig sosialt anlagt og liker ikke å være alene. Det er rett og slett sånn han er. For meg er det helt uaktuelt å la en ettåring sutre og grine fordi jeg ikke vil gi ham oppmerksomhet når han trenger det.

 

Eneste "trikset" jeg kan komme på er å gi ham et søsken, så har han noen å leke med :-)

 

Vi forsøker forresten å inkludere han i mer og mer av våre daglig aktiviteter. Han elsker å være med på å ta ut av oppvaskmaskina, ta tøy ut og inn av vaskemaskina, dekke på bordet, rydde lekene sine, lage mat osv. På den måten får vi gjort unna husarbeidet når han er våken og så kan jeg slappe av når han sover.

[Romeren]

Ok. Det kommer vel an på hva man forstår med "å leke". Ettåringer har ikke fantasi som 3-4 åringer har (mener jeg å ha lest et sted) så man kan ikke forvente av dem at de skal "leke alene" som større barn. Selvsagt kan de holde på å titte på litt ting alene innimellom, men man kan ikke forvente av dem at de skal sitte i lange tidsrom av gangen. Ettåringer har behov for at en voksen er i nærheten og "bekrefter/anerkjenner" leken deres og det de driver med. Har jeg lest da.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Mja, da tror jeg ikke at jeg helt støtter det som du har lest Romeren. Jeg har altså 4 barn, og 1 av dem er/var slik HI beskriver. De andre var/er helt anderledes som 1 åringer. De har aktivert seg selv i timesvis, og har kunnet/kan sitte alene med en aktivitet uten voksen kjempelenge. De har også helt tydelig sin form for fantasi. Vesla f.eks lager masse liksommat på kjøkkenet, later som hun spiser og drikker av dem, "ringer" til noen med leketelefonen og har lange "samtaler", steller med og triller rundt på dukkene sine osv, osv. Hun kan også bygge med duplo og lego (brødrene sin lego) osv. Hun kan ikke rolleleke slik som en 2-3 åring kan med type "og så går du bort sånn, og så sier jeg sånn, og så gjør du sånn", det er sant, men hun kan absolutt fantasileke og samleke på sin måte. Og leke alene. Og slik var de to eldste guttene mine også, bare at de lekte med biler der hun leker med dukker.

 

Konklusjonen er vel bare at barn er ulike, også 1 åringer, og slett ikke alle 1 åringer har behov for at en voksen er i nærheten og anerkjenner leken deres. Noen liker faktisk å være litt for seg selv også, foretrekker å leke alene, og kommer heller bort for litt kos og få lest en bok når de har behov for nærhet.

[Magia]

Prøver så godt jeg kan å inkludere han i det jeg gjør, men det er ikke så lett. Han er så voldsom, sterk og kjapp, at bare jeg åpner døra til oppvaskmaskina f eks så krabber han alt han har mot den og dytter og drar i "skuffene" (vet ikke hva de heter..) i den. Da spretter det kniver hit og dit, og tallerkener triller. Tar jeg med han opp på badet for å henge opp klær røsker han så hardt i tørkestativet at han får det over seg. Lager jeg mat, har han ikke tålmodighet til å sitte i stolen sin og "være med", men nede på gulvet ser han jo ingenting så det blir liksom feil det også. Veldig vanskelig å få gjort noe da.

 

Dessuten har han funnet ut at hvis mamma er opptatt med noe, så er det bare å forte seg bort og leke med radiatorer, TV'n eller lignende som er farlig, for da får han oppmerksomhet.

 

Ikke får jeg slappet av når han sover på dagen, for han nekter nemlig å sove også :/

 

Hahah. Høres ut som en skikkelig rakkerunge når jeg ramser det opp sånn men.. Han er ikke bare til bry, sånn som det ser ut her Han kan bare drive meg til vanvidd noen ganger.. Hehe

 

[Magia]

Og forslaget ditt med et søsken er nok ikke så dumt, bare litt tidlig for min del. Hehe

[Kamomilla80]

Jeg har det ganske likt som deg! Jeg har allikevel funnet noen ting som funker på kjøkkenet, ihvertfall en kort stund. Jeg gir sønnen min en kjele eller to, og sleiv, også dæljer han løs. Det bråker fælt, men han kan holde på med det en god stund altså. Ser ut som om han prøver å røre i kjelene også, så innimellom er jeg med på leken og prøversmaker maten hans. Vet ikke om han skjønner hva jeg driver med, men han synes det er artig! En annen ting jeg har gjort, er å fylle den nederste skuffen med ting som ikke er farlige, slik at han kan romstere der så mye han orker.

[Anonym bruker]

Min erfaring er at dette bedrer seg med alderen. Vårt barn var også "krevende" i den forstand at hun ikke ville leke alene og alltid måtte "underholdes". Det var til tider veldig slitsomt, jeg kunne for eksempel aldri ta en dusj selv om den var aldri så kort. Og hadde aldri middagen klar til mannen min kom hjem, og hadde gjort veldig lite husarbeid.. Jeg hadde vondt for å ignorere gråten hennes, selv om jeg sikkert kunne gjort det også innimelllom. Jeg synes heller ikke man kan si at barna blir bortskjemte på oppmerksomhet, de er jo bare i ett års alderen tross alt, og tiden går så fort. Hvis du klarer å se det i litt større sammenheng så hjelper det kanskje - denne ikke-leke-alene perioden varer jo gjerne ikke mer enn 1-2 år. Slitsomt selvfølgelig, men varer bare en begrenset tid.

 

En annen ting jeg husker er at jeg syntes det var litt sårt i barselgruppa når jeg så hvor godt de andre babyene trivdes i sitt eget selskap mens jeg aldri kunne legge min baby fra meg. Jeg husker at jeg tenkte mye på hvordan det skulle gå med henne etterhvert som hun vokste til hvis hun alltid skulle være så avhengig av meg og mannen min. Men dette er da altså ikke noe problem i dag. Nå er det stort sett "jeg gjøre selv" som gjelder.. Da datteren vår var omtrent 1,5 år så merket jeg en forandring, og nå som hun er 2 år må jeg si at hun er kjempeflink til å aktivisere seg selv. Alle gamle bekymringer er dermed lagt på hylla

[Anonym bruker]

Å, godt å høre det er mer personlighet enn foreldrene. Føler vi har vært underholdningssentral for størstemann i 4 år nå. Etter søsken kom til blir det naturlig nok litt redusert, men han er og blir krevende. Har lurt på om det er oss, men minsten virker til å være mye mer tilfreds med eget selskap. Tror iallefall det kan være lurt å begynne å trene på egen-lek fra tidlig alder. Kanskje noen korte perioder hver dag? Vi var nok ikke så flinke til det og har fått merke det senere.

[Mnn82]

Ville nå bare kommentere det at en ettåring ikke kan leke selv... Min lille gutt som nå er 17 mnd har lekt selv fra før han var 1 år han! Å da mener jeg at han har lagt på gulvet å styrt på med noen leker og bablet i vei med seg selv! Ofte kan han holde på sånn i nærmere to timer! Selvsagt ser han meg i nærheten, men kan stikke inn og ut av rommet som jeg vil osv! Dusjing har alltid gått bra, bare å legge han på badegulvet med noen leker! Etter at han begynte å gå (ved 12 mnd) så har han og kunnet sitte fint i lekekroken sin å lekt med alle lekene sine i lengre perioder... Så ja, selvfølgelig kan man leke selv ved 1 år....tenk om jeg skulle ha måttet være underholdning 24/7...guri! Det siste nye nå foresten er biler i alle former og varianter :-D Han kjører med de over alt om brummer og tuter som bare det! Herlig å se så fint han leker...selv! :-) Og ja,tror og dette har mye med personlighet å gjøre, og at vi i den forstand har vært heldig! Vi har gitt lillegutt tid for seg selv og har ikke hengt over han hele tiden, men har allikevel ikke gjort noe annet spesielt for å få til dette! Lykke til!

[EgG]

Jeg tror at man kan lære en ettåring å leke for seg selv ved å lære de hvordan man leker. Ved å bruke tid i lek sammen med barna lærer de hvordan man bruker lekene og man kan gjøre lekene spennende for dem. Men klar at en pc som de voksne leker med kan være mer spennende.

Jeg pleier å leke masse med jenta mi slik at hun skal komme godt inn i lek. Av og til kan jeg lure meg ut av leken og av og til ikke.

Sitter jeg ved pc og hun kommer så får hun opp i fanget. etter hvert blir pcen så kjedelig at hun vil ned. Lager jeg middag får hun sitte på benken å se på eller i høystolen sin hvis hun vil, men foreløpig forventer jeg ikke at hun skal fordype seg i rollelek med dukken sin, det er nok meget usannsynlig. Jeg overser ikke grininga, men lar henne heller delta, men det er mitt valg.