hva hadde dere gjort hvis dere fant ut at sambo som er BF flere ganger hadde tatt kokain i helgene? og oppbevart ting i huset?

[Anonym bruker]

.....

[Anonym bruker]

Å shit, jeg har også oppbevart ting i huset mitt!

...Har faktisk ikke noen annen plass å oppbevare ting i

 

Fra spøk til revolver, aner ikke hva jeg hadde gjort.

[Anonym bruker]

å oppbevare narkotika er faktisk ulovelig, og meget straffbart

[Anonym bruker]

Det ville for det første ha kommet som lyn fra klar himmel om noe sånt hadde kommet fram. Jeg har store vansker med å forestille meg et slikt scenario.

 

Men dersom jeg hadde kommet i en situasjon der det kom fram at min mann ved gjentakende tilfeller hadde tatt kokain og i tillegg oppbevarte jævelskapet i hus sammen med barna våre, så hadde det blitt så månelyst at verden ikke aldri hadde sett maken.

 

For meg hadde det vært uaktuelt å bo/leve sammen med et menneske som fant det naturlig å ta kokain mens man lever et familieliv.

Det hadde med andre ord ikke vært håp for forholdet. Det høres bastant ut, og jeg hadde nok ikke tatt lett på den avgjørelsen, men slik måtte dte blitt.

[Anonym bruker]

Ut fra det jeg har sett på TLC er det ganske mange kvinner som har bodd i samme hus som kokain-lageret til mannen... men kanskje uten at de har oppdaget det.

Sånne mafia-bosser og narkobaroner i utlandet blir omringet av modeller, virker det som.

 

Jeg syns selvfølgelig det er korttenkt å la seg blende av luksus, det var vel slik for noen av jentene som datet tyskere under krigen. (Det var ikke slik for alle). Men det er ikke tvil om at tyskerne hadde mange fine saker som nordmenn ikke hadde tilgang på da..

[Anonym bruker]

takk for svar. han mener det er noe han kan kontrolere og ikke noe jeg kan bli sint for. helt idiot!

[Anonym bruker]

huff

[Anonym bruker]

http://www.dagbladet.no/2011/02/12/magasinet/reportasje/narkotika/kokain/innenriks/15397568/

[Anonym bruker]

Kjære HI, føler veldig med deg. Har vært i lignende situasjon som deg og her må du være bestemt. Ikke la han overbevise deg om at det er ikke så farlig, det er jo tross alt ikke hver dag han bruker, han har kontroll osv...

Her må du vise nulltoleranse, han har faktisk samboer og barn. Uansett hva han sier så er det veldig ulovlig å både bruke kokain, og ikke minst å være i besittelse, uansett hvor liten mengde det dreier seg om. Hva om gud forby barn skulle komme over dette og få det i seg..? Det kan være vanskelig å få han til å forstå alvoret, de klarer ofte ikke å se det selv, og tanken på å måtte gi opp den tilværelsen kan resultere i sinne og utbrudd. Dette igjen er jo et tegn på at han faktisk har et problem. Tilby han å hjelpe. Hvis han faktisk gir uttrykk for at dette ikke er noe han vil slutte med, selv om du ber han velge mellom dere og "festlivet" så må du velge for han. Plutselig står barnevernet på døra og da vil du ikke være den som faktisk har visst om dette..

 

Ble litt rotete dette her, men vil ønske deg masse lykke til

[Anonym bruker]

takk for svar. hva gjorde du?

[Gjest Antarctica]

Flytta.

[Anonym bruker]

22.38 her.

Jeg valgte å hjelpe, og jeg valgte å bli. Kanskje jeg var naiv, men han sa han skjønte alvoret og han ville slutte. Her var det ikke snakk om kokain, men hasj + noe annet sterkere, og han solgte mer enn han brukte. Jeg godtok det ikke i det hele tatt. Forlangte å få innsyn i hele hans liv, alle kort på bordet, vi snakket maaaasse. Jeg snakket mest, skulle søren meg være sikker på at alvoret i dette var limt fast i hodet hannes.

Vi hadde det ikke bra veldig lenge, han bodde sammen med oss med fare for å bli kastet ut når som helst, avhengig av hans handlinger. Han bodde mer eller mindre i fengsel her, og måtte kutte ut alle hans venner som var av samme ulla. Han kunne valgt å ikke godta, men da måtte han flytte. Dette er nå snart 3 år sia og har kunnet stole på han 100% nå i ca ett år. Han dumma seg ut med hasjrøyking på fest noen ganger for et par år sia men jeg har vel selv valgt at det ikke skulle føre til kroken på døra. Det andre var tross alt borte. Myyyye jobbing har ført oss hit vi er i dag. Sikkert mange her som tror jeg fortsatt blir lurt men jeg kjenner mannen min virkelig på godt og vondt etter disse årene, og vet han har lagt dette bak seg.

[Anonym bruker]

Jeg hadde fått fullstendig panikk og sikkert handlet helt irrasjonelt. Jeg hadde grått, vært rasende, sjokkert og ikke fått fram så fryktelig mange sammenhengde setninger. Det gjorde jeg ihvertfall de gangene jeg oppdaget at han hadde spilt bort pengene våre.

 

Jeg hadde ærlig talt ikke taklet det fordi det er så helt fjernt fra hva jeg kunne forestille meg at han kunne gjøre - vi har jo snakket om slike ting, og de holdningene han legger for dagen er jo ganske mye "si nei til narkotika". Hadde han attpåtil sagt at han jo ikke brukte alt selv, men solgte - DA hadde det vært kroken på døra. - så er det sikkert noen som vil si at DET kan jeg jo ikke vite før jeg står i den situasjonen, men jo, kokain er ikke for nybegynnere - det kan jeg ikke leve med. ....men på den annen side, hvor gode sjanser har han da hvis jeg hadde sendt ham hjem til mor? - og skulle jeg måtte sende barna på samvær til en som misbruker narkotika? Nja, det var jo dette med å holde venner nært, men fiender enda nærmere. Kanskje burde jeg ringt politiet - eller kanskje burde jeg bedt svigermor om hjelp - eller kanskje begge delene. Jeg får jo full panikk bare ved tanken

[Anonym bruker]

takk for svar. det er akkurat det jeg tenker også. når det gjelder datteren vår. hun er 1 år. jeg vil ikke at han skal ha samvær når jeg vet hva han har gjort før og hva han holder på med. han er flink å sjule ting for meg og snu ting til sin fordel. og jeg er redd for hva som hadde skjedd hvis jeg hadde gått..

[Tante Blås Squaw]

Da hadde jeg blitt singel.

[Anonym bruker]

Jeg er i mot bruk av narkotika med mindre legen har foreskrevet dette...

Derfor ville nok jeg sagt der er døren, la nøklene dine bli her!! Og jeg ville også kjempet for minst mulig samvær mellom far og barn før far kunne bevise at han var fri fra narkotika og miljøet rundt det.

 

Min største frykt i hele situasjonen ville vært; tenk om jeg kommer hjem og finner at barnet mitt har fått i seg narkotika? Hva om far har fått i seg for mye? Hvilket forhold vil mitt barn få til dette, dersom jeg godtar at far faktisk bruker dette og har det i hus? Tilliten min til far ville vært ødelagt. Mest fordi jeg ville ha sagt fra i starten på et forhold hva jeg mente om slikt, og far har i dette tilfelle som du har her, misbrukt denne tilliten i mine øyne. Og i tillegg faktisk satt hele sin familie og sitt eget barn i fare. Som en av de andre nevnte over her, skulle barnevernet komme inn i bildet her, vil du som mor også få problemer.

 

Uansett hva du velger, lykke til. Er en vanskelig avgjørelse.

[Anonym bruker]

09;53

Om du velger bli, og dermed la datteren deres bo med han er det et veldig svakt argument om du senere går fra han pga dette og ikke ønsker la han få samvær.

 

Blir han f.eks tatt av politiet(folk er flink tyste!) blir dere meldt til barnevernet. Kommer det frem at du vet om dette da vil omsorgsevnen din også bli vurdert.

 

Jeg har vært i din situasjon, da som gravid. Jeg gikk, og heldigvis for det! Hadde ikke kunne falt meg inn og bodd med en som satte barnet i fare. Hva om han kjører mens han er beruset? Med barnet i biln... Og hva om barnet finner noe å putter i munnen?

 

Skal du forstsette bo med han må du sette hardt mot hardt og kreve urinprøver av han.

[Anonym bruker]

Jeg hadde kastet ham ut og sørget for at han aldri fikk komme innenfor huset igjen. Det er nemlig det jeg pleier å gjøre med søppel.

[Anonym bruker]

tusen takk for svar alle sammen.

 

det er flere grunner for at jeg forsatt er sammen med han, blandt annet at jeg er redd for hva som kan skje når jeg ikke er tilstede og passer på. det er meg som gjør så å si alt med datteren vå. jeg er så redd for mange ting.. blandt annet alt dere har nevnt. han blir veldig fort sint på meg. sier mye stygt og nedvergende ting. han har også mange skumle venner.. han hadde mildt sagt klikket om han ikke fikk det samværet han ville hatt som er annen hver helg. men jeg tør ikke det. han har aldri lagt datteren vår, faktisk ikke hatt henne en kveld eller natt alene. og det er det grunner for.

[Tante Blås Squaw]

Ta kontakt med barnevernet og be om råd.

[Anonym bruker]

han må være teit i pappen!

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i alt utenom narkotikaen. Jeg endte til slutt med å gå. Tenk at datteren din har det bedre med en mor som ikke lever i frykt. Om du blir setter du flere eksempler for datteren din;

1; narkotika er greit

2; ha narkotika hjemme e greit

3; rakke ned og ikke respektere mamma er helt greit

4; ha venner som syns at sånne ting er ok, er greit

 

Ta kontakt med familievernkontoret der du bor, fortell dem situajonen, spør om råd og hjelp. De kan gi deg navn på advokater, fortelle hvordan du best går frem for evt å videre komme deg ut av forholdet. Kanskje de og kan sammen med deg ta kontakt med barnevernet og de kan hjelpe deg i din sak, kanskje du og til og med kan ta kontakt med politiet og spørre dem om råd. Han gjør jo noe som kan ende med fengselsstraff om han blir tatt for det. I verste tilfelle kan jo du bli tatt som medskyldig i det han har hjemme, særlig fordi du er klar over det, og da vil jo barnevernet ta datteren deres uansett... Er så masse du må tenke igjennom. Vet så inderlig godt det er enklere sagt enn gjort. Tok meg en enorm styrke å gå. I tillegg til alle disse vennene som eksen min har, har de og penger i fleng. Min familie har ikke, vi klarer oss, men det er det. Må si jeg slet med meg selv en stund etterpå og. Dårlig samvittighet for å "ta fra" jenten min faren (som ikke har brydd seg noe særlig om henne i etterkant), følelse av å bli overvåket konstant, og andre slike tunge ting. i tillegg hadde jeg ikke noe stort nettverk selv, for det hadde eksen sørget for. Hadde en venninne den gang, og det er en av de jeg fortsatt har. Men når jeg kom over den tyngste perioden må jeg med hånden på hjertet si gud så glad jeg er for at jeg gikk. Ikke bare for meg, men og for datteren min. For som du HI sier, det var jeg som badet henne, jeg som matet henne, jeg som la henne, jeg som gav henne evt nødvendige medisiner osv. Så jeg vet... I tillegg var det mye psykiske ting fra hans side inne i bildet. Det er tungt, vet. Men du gjlr situasjonen så mye verre for deg selv ved å bli. Og i lengden og faktisk for barnet ditt. BF trenger ikke å vite at du tar kontakt med familievernkontoret. Fortell dem hele situasjonen, hvordan deres forhold er, alt angående narkotika, alt om hvordan han er med datteren deres osv. De vil kunne råde deg videre. Familieterapi kan jeg nesten med hånden på hjertet si at har det effekt, er den kortvarig, så er du tilbake der du er i dag, om ikke verre. kanskje Alle tre instanser, familievernkontoret, barnevernet og poitiet må inn i bildet her, så du får den beskyttelsen du trenger for å kunne ta med deg barnet deres og gi henne den beste fremtid du kan, uten BF for mye i bildet. I mine erfaringer er det det beste du kan gjøre både for henne og for deg.

 

Klem til deg.

[StoltHønemor<3]

Trenger du å spørre?

 

jeg hadde blitt forbannet over at han hadde gjort noe slikt med unger i huset!!! Tenk om politiet plutselig kommer på razzia foreks... Mister ungen lett da skal jeg fortelle deg!

 

For det andre; konfrontert han som bare det og bedt han om å skylle alt ned i do og enten kastet han ut eller gitt han en siste hauke-sjanse.. Derav jeg hadde krevd at han skulle tisset på prøve hver andre uke..

 

Jeg hadde virkelig tatt han for det!

[Anonym bruker]

tusen takk for svar! vi går til familievernkontoret sammen, men jeg har vært en del ganger alene også. noen ganger føler jeg ting går bedre, men så tar det ikke så lang tid før det ikke gjør det igjen. han respekterer ikke det jeg sier. men jeg er redd for at jeg overreager eller at jeg ikke ser alt jeg burde se. hva om han skjerper seg? sånn som ting er nå syns jeg nesten at det er litt deilig når han ikke er hjemme, fordi sa slipper jeg mas om alt jeg ikke gjør godt nok, alt jeg burde gjort anderledes og alt jeg gjør feil. det er min feil hvis dattern vår ikke vil gå til han. det har jeg gjort. jeg er en veldig god mor. jeg drikker så å si aldri og annen rus er HELT uaktuelt for min del.

[Anonym bruker]

han har det ikke nå lengre. det skjedde mens jeg var på fjellet med familien min. han oppbevarte det for en kompis som selger forskjellige ting sa han. da jeg fant ut av det eksploderte jeg og sa det skulle UT med en eneste gang. så gikk det noen uker og plutselig var noe kommet tilbake. dette fikk jeg ikke vite før det var fjernet igjen. hadde jeg vist om det hadde jeg hevet det i do, uansett. jeg har sagt at absolutt ingenting skal inn i mitt hus, og heller ikke i nærheten av meg eller datteren vår. har også gitt klar beskjed om at hvis han er påvirket av noe så kan han bare holde seg langt unna oss og trenge absolutt ikke komme hjem. han er faktisk ikke velkommen. men bryr han seg? nei.. jeg vet heller ikke så masse om narkotika. hvordan vet jeg om han har tatt noe?