dagens syteinnlegg........sorry! Langt ble det også....

[strekkmerketrollet]

I dag er jeg hormonell til tusen.... håper kanskje det hjelper å skrive det ned...

 

Er i dag 2 dager på overtid (neida det er ikke mye)..

 

Har vert plaget med bekkenet i de andre svangeskapene mine, og var godt forberedt på å vere det denne gangen også. Og det ble jeg, og det tidlig.. (ca uke 9). Jobben har vert veldig flinke til å tilrettelegge og ta hensyn, så jeg har vert ute i jobb helt til permisjonen startet (aktiv sykemelding siste ukene). Jeg synes egentlig at det har vert godt å jobbe ut tiden, selv om jeg har vert veldig sliten av det. Har prioritert jobben fremfor husarbeid o.l...

Siste 2 ukene nå har jeg hatt mye kynnere/modningsrier/tullerier.. De kommer om kvelden, stopper, kommer tilbake om natten, stopper, så starter det tidlig om morgenen igjen. SLITSOMT.... får liksom aldri sove.. og det hele ender med at jeg slokner på sofaen om ettermiddagen, med barna løpende rundt. De er forresten 3,5 og snart 5år, og selfølgelig verdens deiligste barn! Derfor får jeg så dårlig samvittighet når de sliter meg så lett ut som nå... de fortener en oppegående mamma....ikke dette greierne her.

 

Mannen min jobbet seint i går, og skulle på jobb igjen nå i dagtidlig.. i går ettermiddag fikk jeg sms fra svigermor om jentene ville komme å sove hos dem i natt! O LYKKE! Kunne ikke kommet på en bedre dag NÅ skulle jeg liksom sove godt ut i natt, sove lenge i dag og bare pleie meg selv i noen timer.......... nåja... Har sovet litt av og på i natt, bekkenet har vert umulig, hatt kynnerer/tullerier, tett i nesa...ja u name it! Og etter kl 7 klarte jeg ikke å dubbe av lenger...

 

Nå gikk virkelig lufta ut av meg.... Her sitter jeg og liksom skal pleie meg selv i noen timer før barna kommer hjem, men her sitter jeg bare og gråter... Føler meg bare sliten... Sitter i sofaen og ser på alt husarbeidet jeg ikke klarer å gjøre pga bekkenet, tenker på barna mine, tenker på barnet i magen (har hun det bra? Kommer hun snart? osv).... ringte mannen min på jobb nå, bare for å høre en stemme, og dette endte selfølgelig med at jeg begynte å gråte i tlf til han... sikkert kjempekjekt for han

 

Nei huff nå skal jeg slutte å skrive... sikkert ikke så mange så gidder å lese alt dette.

 

Prøver å tenke at jeg må legge meg ned å hvile, både kropp og hode, for jeg vet jeg trenger kreftene til fødselen... men jeg klarer ikke. Sitter bare med høye skuldre og gråter og synes veeeeldig synd i meg selv.

 

Kan noen komme å slå meg i hodet eller noe??

[blå og rosa+lillebror]

Huff, jeg føler med deg. Er lov å syns synd på seg selv i disse tider det er du ikke alene om sender deg noen klemmer og håper du føler deg bedre snart

[lykkelig79mod]

Kjære strekkmerketrollet!

Klapper deg heller litt på kinnet jeg, tror du trenger det mer enn ett slag i hodet

 

Jeg skjønner godt at du er fortvila, jeg sliter selv med bekkenet, og er veldig bekymra for at det skal låse seg helt. Og dessuten så tenkte å legge samvittigheten min ut på Finn.no. Anbefaler deg å gjøre det samme Den skaper bare fortvilelse allikavel..

 

Pust godt inn, legg deg ned å slapp av! Du har gjort en kjempejobb, og du trenger all den hvile du kan få!

 

Drit i husarbeidet, det kan mannen ta når han kommer hjem Få han til å kjøpe litt ekstra lørdagsgodt til barna dine, og en god barnefilm, så kan du iallefall kose deg godt med de når de kommer hjem! En ting å krysse av på samvittighetslista

 

Lykke lykke til, du har aldri vært så nærme som nå!

[strekkmerketrollet]

tusen takk for fine svar dere.... det hjelper! Tok meg en lang varm dusj nå... hjalp litt på skuldrene, om ikke annet.

 

Tror jentene våre nesten har gitt opp at lillesøstra skal komme...de har jo ventet sååå lenge! ....og jeg er på nippet til å joine tankegangen til de søte små