Jeg må jo ha fornærmet venninna mi... *sukk*

[Anonym bruker]

...og det verste er at jeg ikke har selvinnsikt nok til å skjønne hva jeg har gjort (evt. ikke gjort)! Hun har regelrett kuttet meg ut, svarer ikke på meldinger, ringer meg aldri mer og jeg har vel tatt hintet og sluttet å ringe henne. Men det er jo leit. Jeg trenger egentlig ingen gode råd, dere kan jo ikke gjøre noe fra eller til - jeg synes bare det er litt trist.

[Anonym bruker]

Det er ikke sikkert det har noe med deg å gjøre i det hele tatt. Jeg har selv vært litt sånn mot venninner det siste året. Jeg har bare vært for sliten, hatt for mye å tenke på osv til at jeg har orket. Jeg har en 3 åring med astma, reflux og søvnproblemer (aldri sovet natta gjennom) og jeg har i lengre tid vært veldig sliten av det. Jeg tror ikke noen av mine nærmeste helt forstår hvordan vi sliter og at barnet ikke er friskt, krever mye. Hatt mye problemer på arbeidsplassen også som har gjort dagene lange og vanskelige.

Kan jo hende det er noe sånt som er problemet for venninna di også?. Eller kanskje hun bare er sliten uten at ungen har noen spesielle problemer heller. Noen barn krever mye og gjør at foreldrene mangler overskudd i hverdagen til nettopp slike ting som å holde kontakten med venner.

[Anonym bruker]

Kan du ikke bare spørre henne da?

 

 

[Anonym bruker]

Hvis du ikke har sagt eller gjort noe så er det nok hun som sliter med noe.

Men hvorfor spør du henne ikke bare rett ut? Så får du sikkert et svar.

[Anonym bruker]

Hun har ikke barn og har heller ingen mulighet til å få barn akkurat nå. Dette føles jo litt som kjærlighetssorg, vi har vært svært gode venner og jeg aner ikke hva som har skjedd *humre* Høres jo ut som 16-års-aldere på nytt igjen (og jeg har jo doblet alderen siden 16

 

Jeg tenker hun er i sin fulle rett til å definere meg ut av sin vennekrets, det er jo bare så trist at dette er måten det skjer på.

 

HI

[Anonym bruker]

Kommunikasjonen er jo ikke-eksisterende, så jeg finner ingen naturlig kontekst å stille dette spørsmålet i...

 

HI

[Anonym bruker]

opplevd dette flere ganger med en venninde selv. ja er vondt. men, bare funnet ut at noen vennskap er mer ustabile enn andre. noen folk er mer dramatiske, har mer psykiske ting ol. noen venneksp er rett og slett mer krevende enn andre. men, er leit. speseilt når du ikke vet helt sikker årsak. det er jo rart da. men, trenger som sagt ikke ha noe med deg å gjøre,,,,

 

en annen jeg kjenner som kuttet kontakten med meg gjorde det helt plutselig etter en tlf samtale, hvor jeg da hadde ringt henne, jeg var på byen, hadde drukket litt, hun slet med alkoholmisbruk, burde jo aldri ringt når jeg var ute, det ble nok for vansklig for henne. jeg drikker jo aldri omtrent heller så jeg mener at hun overreagerte, men hun ble vel tørst da og så ble jeg en fare , ? jaja ikke så lett