Jeg fant nettopp ut (igjen) at samboer har profil på sukker.no...

[Anonym bruker]

Skulle låne dataen hans, og da kom sukker.no opp flere ganger i nedfallslisten fra adressefeltet. Sjekket jo selvfølgelig, og fant ut at han har profil der, og har sendt brev til flere damer.

 

Og dette er ikke første gang noe slikt har skjedd, bare tre dager før fødselen til vår datter sendte han flere nettby(!)-brev til forskjellige jenter. Brev hvor han forteller hvor deilige de er, de snakker om å møtes, osv.. Jeg er ganske sikker på at han aldri har møtt noen av disse jentene, da vi bor på en ganske liten plass og han måtte ha reist til byen 2 timer unna for å treffe de. Men han har jo vært der flere ganger uten at jeg har vært med...

 

For noen år siden var han også ganske aktiv på msn med forskjellige jenter, til og med jenter som jeg vet hvem er, venninnene (deriblant bestevenninnen) til søsteren min, osv..

 

Jeg har jo blitt sykt sjalu av alt dette. Første gang jeg fant noe "snusk" så var det bare helt tilfeldig, men neste gang jeg var alene med dataen hans så klarte jeg jo heller ikke la være å skjekke. Gjorde slik at alle msn-samtaler ble lagret på dataen hans, og de var ikke lite grove de samtalene jeg leste noen dager senere. Har også funnet bilder av svært så lettkledde jenter i hans "mottatte filer"-mappe (biler han har mottatt over msn) og innpå mailen hans.

Grove facebook-brev, -chatter og tekstmeldinger har jeg også funnet.

 

Når han gikk ut før (før jeg ble gravid), så fikk jeg alltid høre rykter noen dager senere om at han hadde prøvd seg på hun, kysset hun og flørtet med hun. På 17. mai for noen år siden fikk han faktisk telefon fra en forbanna kjæreste som hadde funnet ut at han hadde prøvd seg på dama hans.

 

Han har lovet gang på gang at han skal slutte med dette, og jeg har tilgitt. Nå er det snart et halv år siden vår datter ble født, og jeg trodde virkelig han hadde gitt seg med dette, men nå har han altså begynt igjen..

 

Har så utrolig lyst til å være sterk nok til å gå ifra ham, men jeg klarer ikke, og ihvertfall ikke nå når det er en baby inne i bildet. Jeg skulle jo selvfølgelig gjort det slutt med ham før det gikk så lang at vi fikk barn ilag, jeg angrer faktisk på at jeg ikke har gjort det slutt før. Jeg klarer bare ikke tanken på å ikke være sammen med datteren min hver eneste ferie og ikke minst hver eneste jul.

 

Noen som har noen gode råd til meg?

[Anonym bruker]

Det eneste rådet er selvsagt å gå fra ham. Vil du være ulykkelig resten av livet?

Send ham på dør, og finn en mann du kan stole på heller.

[Anonym bruker]

Han er ikke verdt det. Jeg skjønner ikke hvorfor du har holdt ut helt til nå en gang! Kom deg vekk, alle fortjener bedre enn det der!

[Anonym bruker]

Var ikke problemet ditt sist at det var så UNGE jenter han pratet med? Hva er egentlig greia?

 

Hvis det du skriver her er sant, er det bare en riktig ting å gjøre; forlate han. Men noe sier meg at du smører litt tjukt på.

[Anonym bruker]

Mitt eneste råd er å løpe så fort du kan. En slik tulling vil ikke bedre seg, uansett hvor mye han lover og trygler....

[Anonym bruker]

Jeg hadde det slik som deg, ble hos en drittsekk av en mann fordi jeg ikke orket tanken på å måtte være borte fra barnet vårt. Det gikk over da hun ble litt eldre, og jeg forlot ham.

[Anonym bruker]

Problemet mitt sist? Har ikke skrevet noe her om akkurat dette tidligere..

Og, ja, det jeg skriver er sant.

 

Jeg vet egentlig at jeg burde ha forlatt ham for lenge siden, og jeg har prøvd flere ganger! Men jeg har bare aldri vært tøff nok..

HI

[Anonym bruker]

HODET OG RÆVVA UT DØRA........

[Anonym bruker]

er det ting som holder deg igjen, økonomi annet?

fordi dette er virkelig destruktivt for deg, du kan risikere å bli deprimert.

ellers så må du bare akseptere at dere har et "åpent " forhold, men da må jo dette gjelde for deg og. men, høres ikke ut som om det er et slikt forhold du vil ha.

[Anonym bruker]

Lag en profil selv og sjekk han opp. Du vet jo hva han liker. Så slenger du det i tryne på han en dag og ser om han innrømmer noe. Hvis ikke han gjør det, så logger du deg å å viser han....

[.Ann.]

det må være vanskelig for deg.

 

jeg forstår godt at det føles ille å tenke på at du ikke skal være sammen med babyen din hele tida om dere skiller lag.

 

men; har du lyst til å tilbringe hver jul og ferie og resten av livet med en mann som du ikke stoler på?

 

jeg tenker slik at om en "holder sammen for barnas skyld" så legger en jo et veldig stort ansvar over på barnet. tror det er mange som har vokst opp med skyldfølelse, fordi de vet at foreldrene har hatt det vondt i et forhold "på grunn av dem". det er jo selvfølgelig ikke barnas ansvar, men barna tar lett på seg skyld, og det er ikke bra.