Tålmodige menn, og hormonelle damer..

[Draumaren]

Er du som meg, og har en fantastisk, tålmodig mann som ser mellom fingrene når det gjelder dine "små" hormonelle utbrudd? Del gjerne morsomme historier. Her er en av mine..

 

For noen uker siden var jeg inne i en periode der jeg var mye trøtt, noe som heldigvis er bedre nå. Vi la oss nokså tidlig en kveld, og mannen min, søt som han er, bøyde seg over meg for å gi meg en god nattaklem (dakkar, det burde han aldri ha gjort). Det resulterte i at jeg begynte å tute (med både lyd og tårer) "Du skjønner jo ingenting, jeg er så trøtt, og må bare sove, og nå får jeg ikke sove, og det er diiiiin skyld.. vrææææl". Rakk å tenke "herremin, er det mulig..." og så tror jeg at jeg sovnet. Litt dårlig samvittighet da jeg våknet morgenen etterpå da ja..

[Draumaren]

Hmm.. enten er jeg alene om å bli overveldet av følelser, eller så er mange for redde for å dele.. :S Sender ut en ny oppfordring jeg, kan bli en morsom tråd som gir mange latterstunder.

[pregnito]

hehe ja er veldig hormonell om dagene. En episode skjedde for bare en halv time siden. Jeg plagdes med medikamentregning som jeg øvde meg på og min kjære skulle hjelpe meg til å forstå denne regningen og jeg begynte å gråte og tårene bare rant og rant. Jeg ba han slutte å snakke så fort og heller snakke i en mer vennligere tone?? hehe må le litt av meg selv da;)

 

En annen episode var når vi skulle dusje sammen og jeg trodde han gikk og dusjet alene.. jeg grein og grein fordi jeg trodde han ikke ville dusje sammen med meg hoho..

[♥(¯`°•.¸Skal jeg? Ja¸.•°´¯)♥]

Du er nok ikke alene;)

Men min kjære får det til gangs gjennom telefonen! Han arbeider turnus og har ikke vært hjemme siden jeg testet positivt. ALT som går på tverke, og da mener jeg alt, er hans skyld. Helt til jeg har fått lagt ungene og sender unnskyld på melding utpå kvelden, når jeg har fått hentet meg inn igjen litt. Hormonell, sliten (konstant trøtt) og alene hjemme med to barn.... Det sier seg selv da at alt er hans skyld? Kunne han ikke bare droppet jobben og vært hjemme med oss?!!! Det er jo så irrasjonelt som det kan få blitt, men dessverre skal det ingenting til for å tenne på lunta på her for tiden. Håper det blir bedre etterhvert, eller så blir jeg nok alene på heltid. Stakkars min kjære som må sitte og ta imot disse utbruddene, og som bare må svelge kameler for min skyld!

 

Det er nok ikke bare bare for våre menn å ha oss hormonelle kjerringer å balansere, nei!