Kvinner som aldri jobber

[Anonym bruker]

Veit om ei som ikke jobber. Hun har fire barn, de er alle i tenårene om ikke eldste er blitt over 20 nå. Hun har ingen utdanning, hun bare gjør ikke noe. Mannen driver eget firma, og er velutdannet innen økonomi og jus. Hans bedrift går som det suser, og de mangler ikke penger, ikke det det står på.

Hun gjør ingenting, suser rundt i suv'en sin hele tida. Kjører en del rundt på ungene. Jeg får hjemme nå, og jeg ser henne til stadighet i butikkene, og på veiene. Hun er alltid veldig velstelt, men sliter med vekta.

 

Man blir jo gørr kjedelig av å ikke jobbe, ikke få impulser, ikke oppleve ting, blir man ikke? Jeg har selv høy utdanning, jeg elsker jobben min. Jeg tjener greit fordi om jeg har valgt å jobbe deltid. Men tenk å gå rundt å ikke gjøre noenting, hver dag, dag ut, dag inn. Bare ta seg av hus, hjem og unger? Det må være lite givende.

 

HAdde i alle fall gjort noe, om ikke annet enn frivillig arbeid, eller et eller annet å fylle dagene med. Hadde studert eller gjort NOE!

Flere som tenker som eg at det er litt rart?

[Anonym bruker]

Så flott for henne. Hvis du ser henne stadig på veiene så er hun da opptatt med noe.

Og fint du fikk frem at du selv er mye mer "vellykket" :-)

[Anonym bruker]

Det er utrolig tungt å komme seg inn i arbeidsmarkedet hvis man aldri har vært der, eller vært ute av det i 10 år eller mer... Selv om man savner nettverk og meningsfulle aktiviteter, er ikke det nok til å faktisk kunne utføre et arbeid. God økonomi er såklart en hvilepute - hadde de manglet penger, hadde hun vel vært nødt til å ta seg en jobb. At henne du sikter til kunne ha vært en frivillig, er jeg helt enig i, men hun føler kanskje at hun har nok å fylle dagene med?

[Anonym bruker]

Rare little norway.. I usa er soccermoms vanlig, og keisersnitt nesten dagligdags.. Her er det stigmatisert og sett på som undertrykkende.. Interessant egentlig.

 

Jeg trives godt som hjemmeværende. Jeg føler ikke jeg mangler impulser heller, jeg gjør jo ikke bare oppvask. Jeg har mange gode venner og reiser på ferier, er opptatt med ting jeg også. Mens barna bor hjemme er dette optimal for meg. :-)

[Lemonia]

Jeg synes ikke det er rart i det hele tatt. Det er kjedelige mennesker som synes det er kjedelig å ikke jobbe. Synes faktisk det er litt trist at det finnes såpass mange som ikke vet hva de skulle tatt seg til uten en jobb. Jeg kunne fint aldri jobbet mer og hatt masse å fylle dagen med, og da snakker vi ikke shopping, matlaging og husarbeid. Det er fullt mulig å få impulser og oppleve ting utenom jobb, jeg hadde i allefall ikke kjedet meg et sekund.

[Anonym bruker]

Hvis hun trives med livet slik det er så bra for henne.

Vi er forskjellige, du elsker jobben din og hun elsker vel livet sitt slik det er.

 

 

[Anonym bruker]

Syns det blir helt feil å blande USA inn i denne debatten, det er ikke et optimalt samfunn de har over there, akkurat.

Svogeren min har gjort amerikaner av seg, kone og 4 unger. Kona har mastergrad, men har ikke jobbet etter at hun ble gravid med første for 9 år siden. "Alle" her i Norge syns det er tragisk at hun ikke får brukt utdanninga si, men i USA er det sånn det er: Middelklassekonene er hjemme med ungene og alt det medfører av jobb og oppgaver, mens mannen jobber.

Det jeg mener er lite bra med dette, er at de gjør seg helt avhengig av hans evne til innsats, og av at han har god helse. Hvis han skulle brekke beinet er det ikke lenge de har penger, på tross av forsikringsordninger (har blitt mye dårligere de siste årene). I Norge derimot, vil en eneforsørger som ikke kan jobbe for en periode pga sykdom, få hjelp av det offentlige. Derfor mye tryggere å være hjemmeværende her.

Sidesprang, men, men :-)

[Anonym bruker]

Bare hun ikke klager over størrelsen på minstepensjonen når hun blir 67, så må de gjerne holde seg hjemme for min del. Ville muligens ikke hatt så mye å bidra med i arbeidslivet likevel. De fleste oppegående kvinner velger å være yrkesaktive.

[Anonym bruker]

Tja. jeg tenker heller at de fleste oppegående kvinner velger å bruke tid sammen med barna de selv har valgt å få. Å ha barna sine fulltid i barnehagen er fullstendig hårreisende. Og å være hjemmeværende er ikke ensbetydende med å ende med minstepensjon. Man kan og bør tenke framover og sørge for privat pensjonssparing. Jeg koser meg hjemme med barna mine og trenger ikke bekymre meg over fremtidig økonomi.

[Anonym bruker]

Enig med Lemonia.

[Anonym bruker]

Når jeg skrev "de fleste", så siktet jeg til hva statistikken faktisk forteller om dette. Riktignok fordeler de ikke folk etter hvor oppegående de er, men sier noe objektivt om hvor stor andel av kvinnene i ulike aldrsgrupper som faktisk er ute i yrkeslivet. De blir stadig færre, og er forlengst i overveldende flertall. "Hjemmeværende" er en raskt utdøende rase.

[Anonym bruker]

Man skal være gift med en usedvanlig høytlønnet mann for å kunne ha råd til å drive med privat pensjonssparing attpåtil. Og uansett: blir man skilt f.eks. som 40-åring, er det ikke mye pensjon man har greid å spare opp.

[Anonym bruker]

Det er tull. Jeg går hjemme (har gjort det i 5 år) og startet dag 1 med pensjonsparing til meg. Det var et valg familien vår tok at jeg skulle være hjemme og følge opp barna og alt hjemme. Vi driver i tillegg med hundeoppdrett, noe som er mye arbeid men som ikke gir mye penger.

 

Vi pratet med banken og NAV før vi bestemte oss for hvilken sum som skulle spares. Så hvis mannen min og jeg skiller oss vil jeg sitte med en god sum som "sikrer" meg når jeg blir pensjonist. Mannen min har rundt 600 000 i året, det er ikke en enorm sum. Så vi lever ikke noe "luksusliv", men klarer oss godt.

[Anonym bruker]

Hva er "tull"? Det er vel heller snakk om at du ikke har peiling.

[Izabelle]

De fleste kvinner som oppdrar barn i dag har jobb! Aner ikke hvordan jeg og min samboer skulle klart husleie, billån, studielån, barnehage + alle andre utgifter hvis jeg skulle levd i sus og dus hjemme...

Det blir for latterlig når noen poengtere at det er usunt for barn å være fulltid i barnehagen.

Jeg tenker faktisk også på min pensjon, men det virker som en del glemmer. Fint for de som kan leve av mannen sin, men ikke døm oss som jobber hver dag!!

 

 

[Anonym bruker]

Ettersom du ikke engang vet hvor gamle barna hennes er, så antar jeg at du ikke kjenner henne godt. Hva vet du om hun er ufør?

Det er mange sykdommer man ikke kan se utenpå et menneske, har du tenkt på det? Og om denne damen velger å ikke jobbe, og at dem har råd til det, hva så? Er det virkelig din sak? Neppe!

Tenk om alle kunne passet sine egne saker. Ikke rart det er krig i verden, når en så liten ting kan utløse en lang diskusjon!

[Anonym bruker]

Jeg synest vel bare det er rart, ikke nødvendigvis noe feil, men rart. Jeg vet at hun ikke er ufør, og jeg vet at hun ikke er syk. Jeg vet at dette er et valg.

Synest bare det er rart at noen ikke velger større utfordringer for seg selv. Vi har små barn og jeg forstår jo at det er en stor fordel når barna er små, men når barna begynner å bli voksne og store er det nå rart med det, krever andre ting, og det er jo greit å leve i samfunnet og ikke på utsiden, når man kan i alle fall.

[Tante Blås Squaw]

Kjære HI - spør henne, da vel.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er veldig arrogant (ikke stilig arrogant, men teit arrogant) å stusse over om ikke andre mistrives med valgene de gjør. De aller fleste tar valgene de tar for en grunn. I blant viser det seg at man tar gale valg. Men svært ofte viser det seg at mennesker legger opp livene sine etter egne drømmer, ambisjoner, lyster, ønsker og ikke minst evner.

Jeg logger meg på her daglig (flau) og leser hver eneste dag innspill fra kvinner til andre kvinner der andres valg og levemåter dømmes nord og ned. Hver eneste dag føler noen at de må opphøye sine valg og rakke ned på de andres. Og hver eneste dag spør jeg meg selv: hvorfor? Hvor kommer denne trangen fra?

Kvinner som er hjemme med barn beskylder foreldre som har barn i barnehagen for å være uskikket og ikke være glade i barna sine. Kvinner med høy utdannelse og gode jobber beskylder kvinner som er hjemme med barn for å være tilbakestående og ressursfattige. Fattige beskylder rike for å ha fattige åndsliv. Rike beskylder fattige for å være evneveike. Folk som bor på landet synes det er overgrep mot barn å la dem vokse opp i byen, og motsatt. Hvorfor?

 

Selv har jeg en godt betalt, spennende jobb som jeg elsker. Jeg kunne aldri vært hjemmeværende, og særlig ikke etter at barna var blitt større. Personlig hadde jeg følt meg uinterssant, uinspirrert; jeg hadde blitt en pest og en plage for mine omgivelser. Jeg får energi av å jobbe.

Det er ingen hemmelighet at man stprt sett omgås folk som er ganske like seg selv, og jeg har mer til felles med andre som tenker ca som meg enn med hjemmeværende kvinner. Men nåde meg om jeg skulle dømme dem bare fordi de er annerledes skrudd sammen enn meg.

 

Vi skal bare være sjeleglade for at folk er ulike - så slipper vi å konkurrere med absolutt alle om alt hele tiden!

 

Et hjertesukk....

[Anonym bruker]

HI-

 

Hvorfor tror du eneste stedet en kan få utfordringer i hverdagen, er på jobb???

 

Du må ikke sammenligne andre mennesker med degselv på den måten. Det du ikke kan forstå kan du heller ikke sette deg inn i...altså dere vil aldri være enige på dette punktet.

 

Mennesker er forskjellige.

 

Hadde jeg kunne valgt, hadde jeg vært hjemme med barna, fått grønnsakshage, noen høner o.s.v. Og kosa meg hjemme og med og stelle hagen, så vi fikk ferske, egendyrka, økologisk mat. Det er MIN drøm.

 

La folk leve som de vil. Ikke snylter hun på staten eller noen ting. Slutt og bland deg. Det er frekt!

[Anonym bruker]

Du kan jo trekke fra barnehage da, for går du hjemme bør du ha ungene sammen med deg, ellers er det vel lite vits i å være hjemmeværende?

[Anonym bruker]

Jeg har det veldig fint som hjemmeværende jeg. En gang skal jeg tilbake i arbeidslivet, men akkurat nå når jeg har små barn er hjemmelivet deilig for hele familien. Økonomien er god, også i framtida. Blir vi skilt vil jeg sitte mye bedre i det økomomisk enn de aller fleste, og det er ikke noen minstepensjonstilværelse som venter meg. Jeg har da nok hjernekapasitet til å sikre framtida mi og tenke framover. Jeg har en god utdannelse som vil gi meg jobb når som helst, og det er ikke noe problem å hoppe inn i den selv om jeg ikke har vært aktiv på markedet f.eks de siste 10 årene.

 

Jeg er relativ ung, og har tid til å kjøre mye rundt i suven min. Men jeg har et veldig berikende liv. Jeg kjeder meg ikke, føler meg ikke mindre verdt enn andre og har tid til å utvikle meg selv på veldig mange plan, selv om det ikke er karrieremessig akkurat nå.

[Anonym bruker]

Vi er vel alle forskjellige.

Jeg er for tiden hjemme, og trives kjempebra alene i mitt eget selskap - jeg har venner etc som jeg kan besøke både på dagtid og kveldstid men det gjør jeg ikke så ofte. Kjeder meg aldri, og kan ikke forstå at andre sier de ville kjedet seg dersom de ikke hadde en jobb å gå til.

 

Selv har jeg jobbet i 19 år og aldri funnet en jobb jeg har trivdes like godt i, som jeg gjør når jeg er hjemmeværende (har vært det i lange perioder). Syns alle jobber jeg har hatt (og jeg har jobbet med mye forskjellig) har blitt kjedelig etter en tid.

 

Har hus og hage, samboer og barn, og selv om jeg er hjemme syns jeg ikke jeg har nok tid til å drive med de hobbyene jeg har. Og jeg har slett ikke et strøkent og støvfritt hus! :-)

 

Det er forresten det samme for meg om folk syns jeg er kjedelig eller ikke, for jeg vet at de som virkelig kjenner meg ikke syns det. Jeg syns det er mer kjedelig med folk som ikke kan samtale om annet enn jobben sin...

[Anonym bruker]

Det er tull at man må ha usedvanlig høy inntekt for å drive med privat pensjonsparing. Banken regnet ut for meg hva jeg "taper" på å gå hjemme med tanke på pensjon og hvor mye vi må spare i måneden for at jeg skal ha cirka det samme når jeg blir pensjonist som om jeg hadde vært i yrkeslivet innen mitt yrke.

[Anonym bruker]

Jeg lurer på når dere begynte å jobbe 100 % dere som sutrer og bekymrer dere så veldig over andres pensjon. Selv var jeg ferdig med utdannelsen som 22 åring og jobbet 4 år før jeg fikk barn. MAnge er jo langtidsstudenter, har friår og går på folkhøgskole og kaster dermed bort år de kunne tjent seg opp til pensjonen sin. Tenkt på det?