Ufrivillig barnløs - og surrogati

[ana baroma]

Jeg har skrevet litt her inne om å bruke surrogat.

Jeg og min mann bruker selv surrogat i USA, og skal ha barn snart:) Et svært etterlengtet barn!

 

Jeg har gjennom de tre-fire årene jeg har vært i prosessen sett hva ufrivillig barnløshet kan få mennesker til å gjøre. Og ja, det hender nordmenn har det travelt og bruker metoder som ikke er hverken lovelige eller etisk gode. Eksempler er bruk av enkelte klinikker i India og andre fattige land, leie av en surrogat fra Øst-Europa som føder her (jmf. saken ved sykehuset i Kristiansand), eggdonasjon i land som ikke har godt nok regelverk osv. For meg er surrogati en flott måte å få barn på, men i motsetning til mange andre, så har jeg opparbeidet meg ufattelig mye (forskningsbasert) kunnskap om temaet.

 

Jeg mener at mange som reiser utenlands, for eks til India og Russland, misbrukes av legene i landet. De lures til å tro at dette er ok, og i en håpløs situasjon, så vil man gjerne se bare det som er bra og fint. Naivt kanskje, men det er vel mekanismer som kan slå inn i oss alle sammen. Vi vet at mange surrogater i India angrer, at det er ektemenn som presser på, at familie og venner ikke skal vite om det de gjør osv. Ting som for meg ikke er forenelig med god surrogati.

 

Det er mange måter å diskutere surrogati på, og som jeg har sagt før, så er det helt greit å ikke synes noe om det. Men jeg skulle ønske debatten kunne handle om noe annet enn fra et indiaperspektiv eller et menneskehandelperspektiv. For hovedspørsmålet må bli, er det greit at kvinner som ønsker det skal få bære fram barn for andre? Og dersom det er greit, skal vi da tillate det i Norge? Det er lov i for eks Nederland, som vi kan sammenligne oss med...

 

Jeg vil nok anbefale folk å se etter andre løsninger før man begynner med surrogatitanken. Det er dyrt, og man skal ha et avklart forhold til mye før man begynner prosessen. Det er ufattelig mye jobb, og dersom noen tror at dette er en grei måte å få barn på samtidig som man slipper å "merke" kroppen sin - glem det!

 

Men vi gleder oss til å få et nytt familiemedlem. En liten baby som vil berike livet vårt på akkurat samme måte som babyene gjør det for dere andre. For det er svært viktig for mange å få barn. Og sorgen over et liv uten kan sammenlignes med sorgen over å miste et barn.... Brutalt kanskje, men sånn er det.

 

Jeg synes en frisk debatt er helt topp, og synes generelt det er bedre å diskutere sak og ikke person:)

 

[Anonym bruker]

Nydelig innlegg! Masse lykke til videre!

 

Hilsen ufrivillig barnløs på 5.året..

[Anonym bruker]

hei, så flott at dere har klart å ordne med surrogatmor i USA. bare et spm (vet jeg er uvitende) : er surrogati ulovlig i norge? hva om min søster f.eks ikke kunne få barn. kunne ikke jeg vært surrogatmor for henne da?

 

Lykke til med baby! å bli mor er helt fantastisk. du har uendelig mye å glede deg til=)

[Gjest Kira ønsker seg en til ♥]

Oj, oj, så spennende!!! Og gratulerer så mye;)

Er det lenge til dere har termin?

 

Godt innlegg du hadde forresten! Vi var selv usikre på om vi kunne få barn, og leste oss opp på alt fra adopsjon til fosterbarn til surrogati. Og endte vel egentlig opp med at surrogati var tingen for oss.

Klarte etterhvert å få et barn på "egenhånd", men skjønner veldig godt de som lengter etter å få et barn i livet sitt. Det er en enorm sorg som utenforstående kanskje ikke helt klarer å sette seg inn i.

Lykken har ihvertfall smilt til meg i det siste, og har fått klarsignal fra Riksen om at jeg kan prøve meg på et barn til uten å risikere verken mitt eller barnet sitt liv. Men om det går, det vet vi ikke enda.

 

Ønsker dere masse lykke til på veien videre!

[Anonym bruker]

Hei.

I Norge er ikke surrogati ulovlig, men er det kvinnen som føder barnet som regnes som mor og den ordningen du beskriver er derfor ikke mulig. Derimot er det lov i bl.a Nederland og England, men der er det ikke lov å betale for at noen bærer frem barnet. Derfor er det oftest nær familie eller venner som bærer frem barnet(slik som du beskriver).