jaddaa.. såå blåst å være hjemmeværende altså!?

[Anonym bruker]

men er de da noe bedre de som skal ha den dyreste bilen og lekreste huset, men som KONSTANT klager over hvor lite de ser barna sine??!! fordi begge måå jo stakkars nemlig jobbe 100% for å ha råd til å leve..

jaha, ikke klag til meg! vi lever greit om jeg er nesten helt hjemmeværende8kveldsjobb 1-2 ganger i uka) og mannen har middels lønn. 2rimelige biler og lite hus. men fornøyde barn som blir fulgt opp! må si jeg er glad for dette livet da, selv om vi ikke kan unne oss luksus og masse vi har lyst på.

[Anonym bruker]

Hjemmeværende kvinner (og menn) er late, de er ikke opptatt av å bidra til samfunnet, de gidder ikke jobbe, de eier ingen ambisjoner utover det å leke hus og passe barn, de tenker kortsiktig og er nok ikke spesielt smarte.

Jeg ser absolutt ned på den som kan, men som ikke vil jobbe og jeg har ingenting til overs for mennesker som bare tar, men som aldri gir noen tilbake.

[Anonym bruker]

hi her.. nei du ser ned på oss som som tar hva??

vi bidrar hvertfall til at våre barn vokser opp med sine foreldre og ikke blir oppdratt av andre, vi mener kjærlighet er mer verdt enn alle pengene.

 

[Anonym bruker]

Alt er jo en prioritering.

I vårt tilfelle jobber mannen fullt, og jeg jobber 80%. Vi har greit hus, som renovert, fin bil, penger til ferieturer, og stort sett midler til å kjøpe oss det vi ønsker.

Barna våre går på skolen, så forskjellen fra å være hjemmeværende (uten barn) og i arbeid er ikke stor. Går ca halvannen time fra skolen slutter til jeg er ferdig på jobb. I helgene gjør vi alltid noe sammen, og bruker masse tid på hverandre.

Opplever ikke at det er et stort problem å følge dem opp i hverdagen heller.

Vi MÅ ikke jobbe, men ønsker heller ikke å leve på minimum, når vi ikke ser vitsen i det. Hvorfor skal jeg gå hjemme når barna er på skolen?

Var hjemme da barna var mindre, til det føltes naturlig å sende dem i barnhagen.

 

MEN, vi har aldri klagd på dårlig råd den gang jeg gikk hjemme. Ei heller klagd på hvor liten tid vi har til hverandre nå når vi jobber såpass mye, for det stemmer ikke.

[Anonym bruker]

nei å ta seg av barn og hjem er jo ingen jobb, og man bidrar ikke til samfunnet når man oppdrar barna selv fremfor at de går fulltid i barnehage...

[Anonym bruker]

Bidra i samfunnet?

Hihi.. Det argumentet er like festlig hver gang.

Folk flest er opptatt av sin netto-inntekt. Punktum.

Så du synes det er viktigere å spytte i kassa til Mulla Krekar og sykehjemsplassen til fru Hansen lenger nede i gata enn å være noen usle få år hjemme for å gi ditt eget avkom en trygg og god start på livet?

Misunnelige kjerring. Som ikke evner å se lenger enn ditt lille egoistiske univers. Men egentlig like greit at så trangsynte mødre lemper de slitsomme barna sine over på staten så tidlig som mulig :-)

Dårlige mødre.

Mødre som er totalt utslitt etter å hs vært to uker på charter med barna sine og jubler når de endelig kan lempe de inn i barnehagen igjen.

[Anonym bruker]

Hi, du er sikkert i en fase med såpass små barn som ikke har glede av barnehage enda. Og ikke har skolebarn.

Da støtter jeg deg i det valget du har tatt.

 

Blir noe annet om du fortsatt går hjemme når barna blir så store at det faktisk ikke er nødvendig ( altså er i bhg/skolen).

 

Men det er jo en smaksak

[Anonym bruker]

man kan jo spør seg hvorfor samfunnet er så forandret fra før da mødre var hjemme med barna nesten til de begynte på skolen, se på all den negative utviklingen i samfunnet-vold, rusmisbruk, mobbing, spiseforstyrrelser, angst, overvekt+++ tror dette har en enorm sammenheng med at alle skal jobbe nå, ingen har så mye tid lengre til å kjenne sine egne barn og vite hva de trenger..

[Anonym bruker]

14.06 var til 13.53

[Anonym bruker]

Det at så mange barn har problemer, tror jeg ikke utearbeidende foreldre skal ha skylda for.

Der tror jeg heller økende antall skilsmisser og den moderne familie, med mine dine og våre barn spiller inn. Mange barn får lite oppmerksomhet, da mor og far kanskje har fått nye barn med nye partnere, og blir litt "midt i mellom". Tror mye ligger der jeg.

 

[Anonym bruker]

For min del må du gjerne sulle hjemme resten av livet, det bryr jeg meg lite om.

 

Men hva om du blir syk eller skulle komme til å trenge noe fra velferdssystemet? Er det rettferdig at du (og dine barn) skal bruke av de gode som du ikke har vært med på å bidra til, selv om du kan (ikke er syk)?

[Anonym bruker]

Om jeg jobber?? Jeg jobber 24 t/døgnet. Hvorfor?? Jeg er MAMMA! Jeg er kokk, renholder, lærer, barnepasser, sykesøster, håndverker, rådgiver, fredsmegler, trøster. Jeg jobber dag og natt. Jeg har vakt hele tiden. Sett dette på din status om du er ei stolt MAMMA ♥♥♥

 

[Anonym bruker]

14:06:

"Misunnelige kjerring. Som ikke evner å se lenger enn ditt lille egiostiske univers... Trangsynte mødre lemper de slitsomme barna sine over på saten... dårlige mødre... jubler når de endelig kan lempe de inn i barnehagen igjen..."

 

Innelegget ditt beviser bare at motparten din har helt rett: Du HAR blitt blåst i hue av å være hjemmeværende. Det er nok best for samfunnet i sin helhet at du fortsetter å holde deg hjemme, da en person som ikke engang klarer å delta i en nettdebatt uten å ty til usakligheter og personlig hets, knapt nok kan forventes å bidra engang i enkelt arbeid.

 

Så hold deg hjemme du - vi andre skal jobbe og bidra så du har det du trenger når du eller barna dine blir syke eller trenger stønader. Du trenger ikke takke oss. Men for all del: Få barna dine i barnehagen, de kan ikke ha det godt med å vokse opp med ei kjerring som deg!!!

[www.sovehjerte.no]

Folk er forskjellige. Jeg personlig har andre ambisjoner enn å "kun" være mamma. Jeg er også et enkeltindivid som ønsker å utvikle meg på ulike områder. Jeg synes at når man jobber gir man barna et bedre forbilde og eksempel om at penger faktisk ikke vokser på trær og man må bidra/jobbe/yte/ gi for å få noe igjen...

 

Jeg hadde selv en mamma som var hjemmeværende helt til jeg var 15 år, vi fikk masse oppmerksomhet, god mat og rent hus. Men jeg så også en mamma som levde på faren min og som ikke hadde det bra slik. I dag jobber hun døgnet rundt fordi hun liker det. Hun jobber seg oppover i bedriften og trives veldig godt. Det er noe med det å tjene sine egne penger også...

 

Tror det finnes en middelvei. Og det er opp til hver enkelt mamma hva som er viktig for henne. Jeg vil ha en jobb jeg trives i og utvikles i, men jeg vil selvfølgelig også tilby barna mine det jeg hadde når jeg var barn. stabilitet, rutiner og omsorg.

 

Hva er det egentlig du er så sur for HI? At du blir dømt for å være hjemmeværende?

[Anonym bruker]

Det JEG lurer på, er hvorfor det bare er arbeidende mødre som får pes av de hjemmeværende?? Hva med fedrene? Forventes det enda, i år 2011, at mammaene skal være hjemme, mens far selvsagt jobber og forsørger familien? Barna har større behov for mor enn for far?

 

De hjemmeværende forstår åpenbart at NOEN må jobbe for at de skal få lege, sykehus, veier, skole og så videre. ALLE foreldre med barn kan jo slutte å jobbe, så skal vi se hvor mye det blir igjen av velferden her til lands. Tenker pipa får en annen lyd da jeg.

[Anonym bruker]

09.41 Wow du var kjapp i replikkene. Noen får liksom bare sagt det. Knis..

[Anonym bruker]

Dette er en endeløs debatt trur jeg:)

 

Men, jeg trur man rett og slett må innse at folk er forskjellige, folk er unike og vil forskjellige ting med hverandre.

Noen vil gå hjemme og mange vil jobbe.

 

Når man bor i et så godt land som Norge må de som jobber og sliter godta at andre går hjemme. Skal man tenke på at man betaler halve samfunnet av skatten sin, blir man jo halvveis gal!

 

Men, jeg er absolutt enig at om man har mulighet til å være hjemme en ekstra dag i uken for barnet sitt er det ingen uting. Det har barnet veldig godt av, tenker JEG.

 

 

[Anonym bruker]

oppfostrer du curlingbarn da??

[Anonym bruker]

Veldig sterke meninger fra enkelte her...Ikke særlig smart å dømme på denne måten synes jeg.

Når det gjelder samfunnsøkonomi så er situasjonen litt mer komplisert enn enkelte vil ha det til. Og de ferreste norske kvinner er hjemmeværende hele livet, det er stort sett snakk om noen år mens barna er små.

Jeg er nå kvinnesakskvinne på min hals. Skulle ønske det ikke bare dreide seg om kvinner, i så fall tror jeg debatten ville fått en annen lyd. Kunne skrevet mye om det, men det blir for omfattende på en lørdag formiddag.

Jeg er faktisk hjemmeværende nå. Har et år ulønnet permisjon. Mine barn er små og den minste har ikke ennå begynt i barnehage.

Jeg blir ikke forsørget av min mann. Jeg har penger i banken og eier dessuten et aksjeselskap som for tiden gjør det godt. Jeg har jobbet i mange år og tjent godt.

Men jeg kommer til å jobbe deltid i noen år fremover, forhåpentligvis resten av min arbeidskarriere. Ikke fordi jeg er lat, men fordi jeg har midler til det(jeg, ikke han). Og fordi jeg ønsker tid med barna og annet. Jeg liker ikke særlig godt å være på jobb. Igjen ikke fordi jeg er lat, men fordi jeg ofte misstrives i et "satt fellesskap" som min arbeidsplass er. Jeg har prøvd meg på flere ting inne min bransje(og andre), men problemet ligger nok i meg. Jeg har dessuten et snev av sosial angst.Takker mine evner som har gjort at jeg lett skaffet meg en solid utdannelse og jobb, og mine foreldre som har bidratt sterkt økonomisk!

 

Det er ikke alle "hjemmeværende" som går hjemme og suller og får lommepenger av mannen sin...Ikke i våre dager i vårt land.

[Teline]

Dere med voldsomme og nedlatende meninger om det å være hjemmeværende kontra det å jobbe virker rett og slett mindre smarte.

[Anonym bruker]

Jeg er enig i at de virker trangsynte og at det bare finnes en veg å bli lykkelig på.

 

Heller gå hjemme med barn når man kan.. er da mye mere verdt enn penger..

[TrueHæppiness]

Jeg kunne tenkt meg å være hjemmeværende en periode (aldri vært det).

På en annen side er jeg en person som føler jeg MÅ jobbe, jobbe for egen inntekt og for egen tilfredstillelse, og jeg trenger slike utfordringer jobben byr på i hverdagen.

 

Men som sagt, hadde vi hatt råd til det ville jeg prøvd å være hjemmeværende:-)

 

Synes dere er litt heldige som kan velge:)

[Anonym bruker]

Jeg er tannlege, og nå som vi har små barn velger jeg å være hjemme med dem. Så lenge jeg føler det er nødvendig.

Mannen min er lege, så økonomien er i orden og vel så det.

 

Jeg har egen praksis jeg skal tilbake til når den tid kommer.

Og med den inntekten jeg har hatt over de siste årene, har jeg betalt mer skatt en gjennomsnittet, og har absolutt ingen dårlig samvittiget over at jeg for øyeblikket ikke arbeider .

 

Men for all del.. Det er jo hyggelig å vite at andre ser ned på meg for det valget vi har tatt og føler er best for vår familie.

[Anonym bruker]

Dere med voldsomme og nedlatende meninger om det å være i arbeid kontra det å være hjemmeværende virker rett og slett mindre smarte.

[Teline]

Jupp, det går begge veier. Begge sider med de intense og nedlatende meningene virker som om de trenger å gro en del hjerneceller.