Dette er egentlig utrolig ironisk...

[Anonym bruker]

Mannen min har en jobb som gjør at han er borte fra oss 2-6 måneder ad gangen, så er han hjemme i 2-3 uker før han reiser ut igjen.

Dette er et valg som vi har tatt. Jeg har vært såpass mye alene med barna så jeg synes det går veldig bra og trives faktisk.

Jeg jobber litt over 100% stilling og er innimellom døsliten.

Barna elsker å være i fysisk aktivitet, så vi har fire faste aktiviteter i uka, rett å slett fordi jeg synes det er et lite offer imot gleden barna får.

 

Her kommer ironi delen, jeg har to venniner som er samboeren med BF og utrolig nok så sender de barna sine til meg for at de skal få avlastning???? De er såååå slitne altså, hun ene er sykmeldt og har et barn, andre jobber 50% og har tre barn. (Barna er ikke med på noe etter skole/barnehage fordi "det er så mye styr" )

 

De ringer titt og ofte for å spørre om jeg ikke bare kan ta med deres barn til/fra barnehage/skole da slipper dem å kjøre etter meg opp og ned.

 

Jeg må jo hente mine barn hjem uansett, så om jeg tar med en til eller fra spiller ingen rolle.

Av og til tar jeg med barna dems på trenning, igjen en fra eller til.

Barna elsker jo å være her og de er koslige barn. Her får de utfolle seg ( slipper å være stille pga mor eller far er sliten), jeg leker med dem innimellom og selvfølgelig lager jeg mye bedre mat enn mammaen dems i følge dem selv

 

Litt merkelig at de som lever i parforhold er så slitne og forlanger så mye av meg som er alene med to uten å egentlig yte noe tilbake. Er det bare jeg som er naiv og dum her?

 

 

[Anonym bruker]

"Er det bare jeg som er naiv og dum her?"

 

Uten tvil: JA!

[Anonym bruker]

du høres ut som en snill og grei venninne og en god mamma!

 

Det er litt rart at venninner spør deg om sånt når de kjenner til situasjonen din.

 

Jeg skjønner at det ikke er så mye ekstrajobb for deg, at det er koselig osv, men det er hyggelig å få noe tilbake og da!

 

Kan ikke du bli litt flinkere til å spørre tilbake, om dine barn kan komme en tur til venninna di en dag fordi du er så sliten og skulle ha ordnet noe feks.?

[Anonym bruker]

Ja det der var jo ikke ordentlige venner syns nå jeg... Burde jo være de som avlaster deg med ungene dine!!!

[Anonym bruker]

Syns du høres ut som en sterk og lykkelig mor. NYT det!

 

Men om jeg hadde vært så ofte "avlaster" for folk som per definisjon har det lettere enn meg, ville jeg ha innimellom ha latt det falle noen små hint. Ikke om at jeg nektet å ha ungene deres (det er noen ganger bare en fornøyelse når det er mange barn; de atspreder hverandre), men om at jeg ikke helt trodde på hvor slitsomt og tungvint de liksom hadde det.

 

Eksempel: jeg synger i et kor som er ambisiøst, og som bare tar opp medlemmer etter audition. Vi som har vært med lenge, liker å holde høyt aktivitetsnivå, øve mye, og ta oss betalt for oppdragene vi får. Men det betyr oppmøteplikt på øvelsene. En høst hadde vi så labert oppmøte og så sløv stemning at jeg tok til orde. Jeg sa i plenum at "I høst har jeg gjort ferdig studiene, sunget i koret og blitt skilt og aleine med tre unger. Alt dette på under seks måneder, og uten å få fri fra jobb. Jeg har vært på alle øvelsene. Kan jeg, så kan ALLE dere!"

 

Det høres snerpete ut, men jeg sa det med et smil, og jeg prøvde ikke være selvgod - det dreier seg om at det man vil, det kan man få til, og jeg la også vekt på at gleden ved å være der, og tilfredsstillelsen i å mestre var grunnen til at jeg aldri uteblir. Det er bare så deilig å synge. Men andre har vondt her og vondt der, og mannen er bortreist et par dager, og de skal arrangere en konfirmasjon, og så ble det så mye på jobb, og dessuten skal minstemann på skirenn... sånne "unnskyldninger" kan jo ikke brukes til noe. Da vil man ikke sterkt nok.

[Anonym bruker]

Dette har nok blitt litt sjevt, men slik kan det ofte bliom du aldri sier fra at du er sliten ol. Jeg synes heller ikke du har noe større rett på avlastning fra dem enn de har fra deg. Selv om du er mye alene med ungene dine er det selvvalgt. Det kan hende de andre har andre grunner til å være slitne.

Noen ting synes jeg likevel du skal foreslå. Om dere har barn i samme barnehage/skole kan du foreslå at dere henter ungene annenhver dag. Det vil kunne være en ordning begge kan tjene på. Du kan også bli flinkere til å be dem om avlastning innimellom og å si nei når det ikke passer eller du ikke har lyst.. Om det eneste de hører om saken er at det er hyggelig å ha ungene på besøk og at det ikke er noe ekstra styr for deg må du regne med at de tror deg på dit ord.

[Anonym bruker]

Ja, for det er visst helt uaktuelt for disse damene å be samboeren sin hente innimellom...?

 

"Om det eneste de hører om saken er at det er hyggelig å ha ungene på besøk og at det ikke er noe ekstra styr for deg må du regne med at de tror deg på dit ord." - da regner man med at de er ute av stand til å tenke selv. Regn med at de VET at det er mer masete for en som er aleine nesten hele tida. Selvsagt veit de det. Men det er bare så bekvemt å spørre en man vet sier ja!

[Anonym bruker]

"Litt merkelig at de som lever i parforhold er så slitne og forlanger så mye av meg som er alene med to uten å egentlig yte noe tilbake."

 

Ja, det er merkelig. Min første tanke er at de begge lever i ganske sjabre parforhold. Du lever i et godt forhold, selv om det er et avstandsforhold, mens de lever i dårlige forhold som tapper dem hver eneste dag. Det er ikke noe som er mer utmattende enn å være i konstant konflikt. Så det kan ligge noe der. Og hun som er sykmeldt kan jo være dårligere enn det folk utenom får vite om.

 

Men at de skal bruke deg som avlastning syns jeg er helt hull i hodet. Ungene har jo en far i samme hus, han kan da ta sin del.

[Anonym bruker]

Hei,

 

Takk for svar alle sammen... Jeg må bli flinkere til å kreve at andre stiller opp, men jeg er så vant til at det er "bare oss" at det faller meg rett å slett ikke inn...

 

Hun som er sykmeldt innrømmer faktisk selv at det egentlig ikke er noen reel grunn til det. Hun har bare ikke lyst til å jobbe på den arbeidsplassen, og hvis legen følte at hun trenger mer sykmelding så skal ikke hun si imot. Hun får snart attføring og synes det er helt flott..

 

Det er veldig psykisk slitsomt å være i et dårlig parforhold, men hun ene påstår at de er sååå lykkelige sammen. For hennes del tror jeg at problemmet ligger i å aktivisere datteren, det er enklere å sende henne til meg enn å holde henne opptatt med noe.

 

Trebarnsmoren spørr innimellom om det ikke er slitsomt og jeg svarer som sant er at Ja, til tider så er det det. Men jeg prøver å fokusere på det som er bra i livet mitt, for jeg kommer ingen vei hvis jeg legger meg ned å sier at jeg er sliten og lei.

I tøffe perioder gjenntar jeg for meg selv at dette er et valg vi har tatt og det er faktisk barnas beste interesser som ble valgt fremfor meg og min manns. Håper barna klarer å forstå det når de blir eldre, men nå er de iallefall lykkelige veltilpassa barn og da er det faktisk verdt det!

 

HI

 

 

 

[Anonym bruker]

Hun som egentlig ikke er syk men bare venter på attføring, burde få tilbud om å jobbe som dagmamma for deg. Så kan hun jo gi litt igjen for all avlastningen ved at du får det litt billigere enn barnehagen.

 

For ei fitte. Nå ble jeg provosert!

[Anonym bruker]

Ps: Jeg får inntrykk gjennom venninene mine at samboeren ikke gidder/orker å ta seg av barna så de sammenligner hverdagen sin med den til en alenemor. Av barna så får jeg et litt annet inntrykk, men det må være opp til hver enkelt å føle på det.

Kan hende at pappaene ikke gjør ting helt på den måten som mødrene vil.

 

Hi

[Anonym bruker]

Noen har energi og livsglede, andre er utbrent, slitne og nedbrutte, sånn er det bare. Vær glad du er førstnevnte. Håper ikke du ser ned på de andre av den grunn, for dersom de ikke orker med sine egne barn er det de som går glipp av mest og det er de sikkert klar over, de kan umulig ha det helt bra med den følelsen.

Nå kan type jobb, livsstil, fysisk helse, psykisk helse, famile som kan hjelpe, barnas alder m.m spille inn her, så jeg kan ikke se om du faktisk er en übermamma eller om du bare har det greit tilrettelagt, så velger å ikke skryte deg opp i skyene bare fordi du tar ansvar for de andre barna også, det kan komme av så mangt.

[Anonym bruker]

Jøss, det kom det plutselig noe nebbete greier fra en misunnelig dame som ergrer seg over at andre kanskje er litt mer ubermamma enn hun selv, og som faktisk syns synd på de to gnålete venninnene med late dustemenn! Ja, sannelig, her bør HI ta seg sammen og støtte dem litt mer. Kanskje adoptere barna deres?

[Anonym bruker]

Hvem er nebbete her egentlig 20:05?

Jeg er faktisk enig med hun over. Det er faktisk ikke sånn at sammen med barnas far=masse overskudd, alene med barna=ikke noe overskudd.

 

Det finnes tusen grunner til lavt overskudd, noen er faktisk mer slitne enn andre. Man er ikke et dårligere menneske for det?

 

[Anonym bruker]

Late dustemenn, sier du 20:05.

Er mannen til Hi stort bedre da, som overlater alt til henne størsteparten av tiden?

[Anonym bruker]

Hege, rart at innlegget utviklet seg i denne retningen...HI sa jo at de var enige om løsningen med mannens jobb. Han hadde sikkert tatt en annen jobb dersom det ikke hadde fungert for dem... Men men, noen kranglevorne her... Stå på HI, for meg høres du ut som en super mamma og en venninne som virkelig stiller opp. Trenger du avlastning og hjelp tilbake hadde jeg diskutert det med de to venninnene dine. Syns du høres ut som et forbilde for mammæs jeg. Jeg skal iallfall prøve å etterstrebe din kapasitet og energi!

[Anonym bruker]

Hun ga seg til å moralisere: "håper ikke du ser ned på dem for det" - hva FAEN? de har henne til å lappe over der de ikke gidder sjøl, ho ene innrømmer at ho går på sjukepenger uten å være sjuk, og likevel ber ho om avlastning?

Jeg har vært både deppa og nedbrutt og feilt alt mulig, men jeg ber da ikke om hjelp av folk som har mer å slite med enn jeg sjøl? Jo, visst pokker ser jeg ned på de snyltete bortskjemte venninnene til HI! Det fortjener de, samme hvor "trist" livet deres er!

 

HI syns ikke sjøl hun har en lat mann, for hun har gått med på at han jobber mer og er hjemme mindre, Tipper han tjener bra på det, og at det er til glede for hele familien når ferien kommer. De andre sjuskene kan ikke en gang be kællen kjøre ungene på trening, så de klenger seg heller på en litt for snill venninne... som innrømmer at hun av og til er dødsliten.

 

HUTTE TU. Hvem trenger fiender med slike "venner"!

[Anonym bruker]

Hjelpe meg. Stakkars barna til venninnene dine. DU har 100% jobb, er nesten alltid alene med barna og er opptatt selv. Hvorfor skal DU ta deg av barna dems?!

Nei sett foten ned! Slutt å gjøre slike tjenester for andre.

Du kan bli utnyttet, og hvis du er så snill så er det vel det du blir.

For noen late venniner du har.

DU virker som en flott og god mor! Fortsett slik. Men ta vare på deg selv også litt:)) Og ikke driv å pass på disse andre barna.

[Anonym bruker]

HI er faktisk ikke alene med barna.

 

Jeg har også en mann som reiser over lengre perioder flere ganger i året, har to små barn. Jeg har ei god veninne som er alenemamma, som studerer på fulltid, som jeg ofte spør om jeg skal avlaste litt. Så guttungen hennes er her ofte og overnatter, noe som bare er utrolig koselig!

 

Enten man er alenemor eller ikke, så er det faktisk fullt lov å være sliten!

 

Jeg synes det er kvalmt hvordan du snakker om veninnene dine.

[Kliko]

At du ikke ser at de bare utnytter deg? De spør deg om avlastning fordi du alltid sier ja og i tillegg ikke krever noe tilbake. Høres virkelig ikke ut som gode venninner.

 

Men du høres ut som en veldig aktiv og flink mamma da =)

[Anonym bruker]

HI snakker da ikke stygt om venninnene sine. Hun er da realistisk.