Gubben har fødselsangst... (litt langt)

[Rosa-07 Blå-11]

Er gravid med vårt andre barn. Og gubben gruer seg og vil helst ikke være med på fødselen.

 

Hadde egentlig en ganske ukomplisert fødsel sist (drøyt 3 år siden).. ble satt igang med drypp som ga dårlig med rier, etter mange timer med dårlige rier tok de vannet og pøste på med mer riestimulernende og det hjalp gitt. Hadde voldsomt intense rier som "aldri" tok slutt.. Og hadde mye smerter, lystgass fungerte desverre ikke på meg. Til slutt sa jordmor at hun anbefalte meg epidural..( Hun var redd jeg ikke skulle orke å trykke ut babyen etter mange timer med masrier og lite åpning) Gubben svarte "JA!!!" før jeg fikk så mye som tenkt meg om.. hehe..

 

Han har fortalt meg i ettertid at han syntes det var grusomt å se meg med slike smerter, men jeg var ikke klar over at det var så ille at han ikke vil være med denne gangen.

Jeg gruer meg ikke i det hele tatt. Håper på en normal fødsel denne gangen uten drypp og styr. =)

Har forsøkt å snakke med han og forklare at jeg ikke opplevde det like dramatisk som han fordi jeg var så "inn i" meg selv.. Har også funnet stoff om igangsetting med drypp og det å ta vannet og at dette kan gi økte smerter og forsøker å si da at en vanlig fødsel som starter av seg selv sikkert ikke blir like ille... pussig.. burde egentlig vært han som skulle berolige meg med dette her! hehe.. =)

 

Er det noen gubben kan snakke med om dette?? Vi som skal føde får all den hjelp vi trenger, men hvem skal berolige den stakkars mannen når det jeg sier ikke synker inn??

Vil så fryktelig gjerne ha han der under fødselsn, han gjorde en fantastisk jobb sist gang og jeg trenger virkelig støtten hans der!

 

Huff.. dette ble litt langt og litt rotete.. beklager det!

Noen som har noen tips her??

[Rosa-07 Blå-11]

dyyytt fra HI

[Tasselur]

Hm, kanskje en ide om dere får en time på sykehuset for å snakke med en jordmor der begge to? Og forklare på forhånd det med at det er han som har fødseslangst? Vil tro det ikke er første gang de har vært borti en slik problemstilling. Lykke til begge to! : )

[Rosa-07 Blå-11]

kanskje det kanskje. =) kan jo nevne det på UL når vi skal dit.

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare.

 

HI

[Anonym bruker]

min mann hadde og angst for dette, så da valgte jeg og ikke ta han med og tok heller med min søster.. om han vil være der etterpå så kan han jo vente på gangen og komme inn når du hr født!

[MammaTilLucas]

Min mann har heller ikke hatt lyst til å være med på neste fødsel. For vår del var det nok en halvskummel fødsel med drypp, nesten ikke hjerteslag og til slutt tang. Han har fått helt hetta og vil ikke engang snakke om fødselen. Han unngår spørsmål så godt han kan og var til og med ikke komfortabel med å sitte på venterommet hos sykehuset når vi skulle på UL fordi det er på samme sted.

 

Nå i det siste føler jeg kanskje at han er litt mer på glid. "Vi får se",sier han. Før har det vært et klart NEI!!

Jeg lever fortsatt i håp om at han blir med, men jeg vet at det ikke trenger å bli sånn. Jeg synes også at far burde få en samtale på sykeuset etter fødsel, det kan nok virke mer dramatisk for de enn for oss. Det er jeg sikker på at vår fødsel gjorde iom at jeg var mer opptatt av å puste meg gjennom riene etter dryppet.

 

Gi han litt tid og ikke mas, det har vært oppskriften her begge gangene:D

[Dark Angel]

Ta han med til en jordmorsamtale, enten på helsestasjon eller sykehuset. De må kunne snakke med han. En annen ting er at du kanskje burde la han passe barnet ditt, og heller la din mor følge deg?