Hei jenter..Har ikke vært her inne på evigheter. Noen vil nok "kjenne" meg igjen..Trenger noen tanker fra dere også..

[Gravid30 *Har født ei datter*]

Som noen av dere vet, så fødte jeg ei datter i Oktober. Jeg fikk en tøff start. Alenemamma til 2 barn og lille snuppa fikk kolikk. Hun hadde det i litt over 3 mnd før det ble bedre. Jeg ble bare helt sliten og har ikke orket å være her inne. Nå er hun blitt 4 mnd og alt går bedre. Takk og lov. Så nå endelig kan jeg kose meg mer og få gjort litt andre ting.

 

Barnefar til lille dattera mi ønsker å ha kontakt med henne. Da han fikk DNA bekreftelsen på at det var han som er pappa, så endra ting seg. Jeg og han har aldri vært ordentlig sammen og ble gravid ved uhell. Men jeg klarte ikke å ta abort. Han ville ikke ha dette barnet. Så han ga f... under hele graviditeten. Positive nå er jo at han vil stille opp for jenta vår. Vi har vært på familievernkontoret og laget en samværsavtale, men samværet skal være hos meg. Så han må komme hit for å være litt sammen med dattera vår. Noe hun på familievernkontoret sa at det er for tidlig at hun skal være hos pappa. Nå er hun også blitt skeptisk til andre mennesker. Det er jo meg som er tryggheten hennes. Meg ser hun daglig, men hennes pappa ser hun bare innimellom.

 

Det han prøver på nå, er at han vil ha med jenta vår alene med å besøke moren hans( Farmora) Det føler ikke jeg meg trygg på. Hun har jo ikke truffet familien hans engang. Hva om hun begynner å gråte masse, også er jeg ikke der. Og jeg har sagt til han at dem er velkommen til å treffe jenta vår her hos meg med han. Men tydelig vil ikke familien det og ikke han.Virker som at dem vil kunne treffe henne via han. Virker ikke som at han forstår dette med at lille jenta vår bare er 4 mnd og trenger meg der nå. At han kan ikke bare ta henne med bort på besøk når ikke jeg er tilstede. Han kjenner jo ikke til rutinene med henne en gang.

 

Hva mener dere om dette??? Hadde dere latt barnet deres på 4 mnd dra med sin pappa alene bort på besøk???

[saa09]

Nei det hadde jeg ikke gjort. Han kjenner ikke barnet, og det er første prioritet for trygghet.

[Nat27]

Hei på du!

Så utrolig godt å "se" det og høre at alt går bra! Har tenkt mye på deg, og vært litt småbekymret..Må ikke bare bli borte sånn, vet du! Men jeg skjønner jo at du har hatt ditt å stri med..

 

For å svare på spm ditt; nei. Jeg hadde aldri latt barnefar ta med seg babyen min til folk jeg ikke kjente. Da hadde jeg hvertfall insistert på å være med slik at du kan bli kjent med dem også. Så kunne han evt. fått ta henne med etterhvert.. Du kjenner jo ikke han så godt heller at det gjør noe, bortsett fra at du allerede har blitt kjent med mange av hans dårlige sider..For han hadde jo endel problemer, ikke sant? Er disse blitt noe bedre?

 

Jeg hadde stått på mitt om at samværet skulle bli som avtalt, med meg tilstede. hvertfall til babyen var blitt endel eldre. Vil han absolutt ha henne alene får det bli helt korte perioder, 1-2 timer i starten. Hvis datteren din er skeptisk til fremmede er det noe som skal respekteres. Fremmede er faktisk en reel skummel følelse for henne, og jeg synes hun skal slippe å være redd. Hun er tross alt veldig liten enda.

 

Ikke gå på akkord med deg selv om du føler deg usikker på noe. Stå på ditt, den usikkerheten du føler om du går med på dette er ikke noe hverken du eller barna dine trenger.

 

 

[HeltLykkelig ♥♥]

Hei på deg!

 

Jeg husker deg godt fra da jeg gikk gravid.. Fikk også ei jente i Oktober. Trist å høre du har hatt slik en tøff start. jeg syntes ting var veldig tøfft i begynnelsen pga diverse problemer.. og kan ikke engang forestille meg hvordan jeg hadde taklet det aleine.. Du er tøff! Men utrolig fint å høre det går mye bedre nå.. og bedre og bedre vil det bli

 

Ang det du spør om.. jeg er jo ingen ekspert, så kan bare svare ut fra mine egne følelser. Jeg hadde nok hatt store problemer med å overlate henne til noen som ikke "kjenner" henne. Hvertfall nå som hun er så liten. Synes det hadde vært en annen ting, om dere hadde vært sammen og så ble det slutt.. for da hadde han vært vant med henne og kjent henne bedre. Men når han kommer på banen først nå, synes jeg han skal trå litt forsiktig. Såklart er det fint han vil ha samvær med jenta deres.. det er fint for både han og henne. Men jeg ville nok vært hard på at han fikk vente til hun var mere trygg på han og ikke var så "avhengig" av deg. Men skjønner også at dette er vanskelig å forstå for dem.. Selv hadde jeg sikkert ikke sett toblemet selv om jeg ikke hadde fått barn selv.. for ting er såå annerledes enn man tror. Men kan ikke se for meg å levere fra meg jenta til noen som ikke kjenner henne ut og inn.

 

Ved et par anledninger har farmor og farfar her passa.. de maser rett og slett om å få lov og noen ganger har jeg gitt etter. Da sitter jeg bare å tenker på om de forsto lappen jeg la igjen.. om de leser signalene riktig.. om hun lurer på hvor vi er.. hehe.. osv.. Går fint at pappan hennes har henne aleine, men dette er fordi han kjenner henne like godt som meg. men det er ikke lenge siden jeg hadde problemer med å dra fra dem aleine.

 

kan hende jeg er av den "vanskelige" sorten.. og at du vil få helt andre svar fra andre. Men jeg synes det er for mye forlangt å komme på banen først nå og forlange dette. Da syns jeg ting skal skje litt på dine premisser.

 

Masse lykke til til deg!

 

Klem fra meg

[Prinsessemamma x 2]

Nei, det hadde jeg ikke tillat. Og jeg er enig med Helt lykkelig ♥ Live er født ♥, dette må bli på DINE premisser!

Hun er lita enda, og så lenge hun ikke finner trygghet hos ham, må han jobbe med å opparbeide seg dette aller først.

Men samtidig ville jeg gitt han "fritt spillerom" når han er hos dere, slik at han står for ansvaret og du på sidelinja. Når hun viser at hun kjenner han igjen o.l, kan du jo vurdere om hun er klar for å være alene sammen med pappa

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Hei du, velkommen tilbake!

Koselig å "se" deg igjen, og å lese at alt går bedre nå- det var virkelig godt å høre=)

 

Jeg er helt enig med både deg og de andre over her- far bør ikke få ta med seg baby ut på besøk alene enda, for de kjenner jo ikke hverandre enda, og det tar tid for en baby å skape trygge, gode forhold til nye mennesker. Så dette hadde jeg nok helt klart ventet med, til dere alle er mer komfortable med situasjonen, både far, mor og ikke minst baby=)

[pifi med tre nurk]

Hei!

Så godt å se innlegg fra deg igjen. Jeg fulgte deg under graviditeten, men mest på sidelinjen, var ikke så aktiv på å skrive.. synes det høres ut som du har hatt det tøft, men at du må være sterk som har kommet deg så godt igjennom det ! Herlig at jenta di har det bra nå og at dere får kost dere!!

 

Når det gjelder samvær med far og hans familie, så synes jeg du må kjenne på magefølelsen. Hvis den sier at det ikke er greit at pappan tar jenta med på egenhånd, så får han vente. Han har jo ikke vært lenge i livet hennes og hun er ikke trygg på han, er forresten du trygg på han?? Mener å huske at det var noe rus inne i bildet, eller tar jeg feil?

Følg familievernskontorets sine anbefalinger, og de sier jo helt klart at samvær skal foregå hjemme hos deg!!

 

Jeg har ikke vært i den situasjonen før da så jeg aner jo ikke hvordan jeg ville følt det, men ser for meg at det ville vært veldig vanskelig å sendt min fire mnd gamle baby til noen folk jeg aldri har møtt før!! Synes det er rart at de ikke går med på å møte deg hjemme hos deg først slik at dere alle kan bli trygge på hverandre! Mitt synspunkt er at de ikke tenker på barnets beste her, men på hva som er enklest, og minst ubehagelig for dem selv!!

 

[Gravid30 *Har født ei datter*]

Tusen takk for gode svar og deres mening også alle jenter;))) Og takk for omtanken. Godt å "se" dere igjen her inne.

 

Ikke lett med en slik situasjon. Jeg er såklart glad for at han vil stille opp for dattera si. Men det viktigste først er at han(Pappaen) og dattera vår blir ordentlig kjent først. Hun forstår jo ikke at det er pappa enda heller vel. Og desuten har han ikke alltid holdt avtalene når han sier han skal komme. Før vi lagde samværsavtale så ble det bare rot. Han kom ikke da han sa han skulle komme. Og etter samværsavtalen ble lagd den 24 januar, så har han "brutt" avtalen 2 ganger. Ikke lett å stole på han. Jeg vet at han vil gjerne ha kontakt med jenta vår, men han må jo følge avtalen. Men vi må nok ha en mer detaljert avtale med klokkeslett og dette med eventuelt familien hans. At om dem ønsker å treffe jenta vår, så må det foregå hos meg foreløpig. Fordi jeg bør være tilstede. Er jo bare ansvar som mor jeg gjør dette. Ikke for å være jævlig mot han.

 

Reagerte veldig på en ting da han var her noen timer her om dagen. Om kvelden er hun litt mer grinete for da er hun trøtt. Og hun skulle ha siste måltid med flaska. Hun bare gråt og da sa han: Jeg bare lar henne gråte seg i søvn jeg...Det likte jeg absolutt ikke. Jeg kjenner jo henne nå og visste at hun måtte bare roe seg litt også tar hun flaska. Og det gjorde hun, og sovna etterpå. ( Ble til at jeg ga henne flaska).

 

 

[Gjest UndrendeUllteppe]

Hei igjen! Godt å ha deg tilbake! Jeg synes du har fått gode svar her, så jeg må bare si meg enig; nei jeg hadde ikke tillatt det. Kanskje når hun er dobbelt så gammel og blitt bedre kjent med faren sin. Det burde de også være oppegående nok til å forstå.

[*NordNorge*]

Enig med de andre jentene her. Følg magefølelsen din. Jeg er nok enig med deg her, ikke latt han pappaen ta jenta med alene til sine foreldre. Nei, stå på ditt! Heier på deg jeg og lykke til

[*NordNorge*]

Hvordan gjorde du d med dna prøve forresten? Sykehus? Blodprøve eller hvordan??

[Gravid30 *Har født ei datter*]

NordNorge: Tok DNA prøvene igjennom Nav. Tok sånn pinne greier i munn hos legen. Også blir det sendt til analyse. Mor, barnet og pappaen må ta.