Noen som faktisk har hatt en dårlig erfaring med KS?

[Anonym bruker]

Jeg leser stadig diskusjoner rundt ks her. De fleste er i mot KS (om det ikke er medesinske grunner) Vanlig fødsel er visst det beste, er noe det virker som flertallet mener.

 

Men nå har jeg vært på utallige antall diskusjoner her på nett, og ikke lest om en dårlig erfaring med ks eller noe som har hatt et tragisk utfall. (Bortsett fra infekjson i sår etter ks)

Men når det gjelder vanlig fødsel, så har jeg lest om mange dårlige erfaringer. Det er alt fra barn som sitter fast og total ruptur.

 

Er det noen her som har en dårlig erfaring med KS eller er bakdelene ved KS noe som blir dratt frem, for at helsesektoren skal spare penger?

[Anonym bruker]

Jeg fikk blodpropp i lunga etter KS, det var ingen fornøyelse, og det kan være dødelig...

[Anonym bruker]

Noen blir lammet i nervene på magen, og da kjenner man jo aldri noe mer i visse områder.

KS gir ikke den helhetsopplevelsen med å få babyen lagt på magen og kose med den. Ofte forstyrres ammingen.

[NormaJean]

Jeg har hatt 2 akutt KS, syns ikke keisersnitt har vært noe særlig greit.

Begge gangene har jeg blitt kjempe dårlig på operasjonsbordet, tåler ikke noen av medisinene de gir. Har da kastet opp, fått skjelvinger, fått ustabilt blodtrykk osv. Så førstet møtet med babyen har vært ubehagelig siden jeg har følt meg så sinnsykt dårlig. Følte også det som ganske vanskelig at jordmor insisterte på at jeg skulle amme for første gang mens jeg lå med masse oppkast utover hele meg, i ansikt og i håret.

 

Sist KS blødde jeg masse etterpå, lå på oppvåknigen og følte meg dausjuk. Fikk etterhvert blodoverføringer som hjalp noe.

 

Nervene i magen er kuttet over, så kjenner ingenting på store deler av venstre side. Arret sprakk opp etter 2 keisersnitt. Men arret ser veldig pent ut nå, skal ikke klage.

 

MEN, jeg er forsatt utrolug glad for at vi faktisk bor i ett moderne samfunn hvor keisersnitt er lett tilgjengelig. Uten det så hadde ikke barna mine levd.

Om man velger å føde vaginalt eller finner ut at KS er det som er best helehetlig så skal man ikke bry seg om hva andre syns. Så lenge man gjør ett informert valg og veier opp riskoene for eller imot KS så bør man gjøre det som er riktig for en selv.

Selv vil jeg anbefale å tenke nøye igjennom hvorfor man vil ha ett keisersnitt og om det er noe man kan få hjelp til å komme over.

 

Jeg gikk selv i samtaler med jordmor og overlege i mitt første svangerskap. Var livredd og hadde god grunn til å være det. Men sammen med legen og JM kokm jeg frem til at vanlig fødsel var løsningen for meg, men desverre så gikk jo det i dass;) men jeg har aldri angret på at jeg jobbet meg igjennom frykten og forsøkte.

 

Ammingen kom igang med en gang etter begge KS, ingen problemer der!

[Anonym bruker]

Jeg måtte ta keisersnitt med narkose, av ulike årsaker, Jeg husker ikke det første møtet med babyen min. Hele den første dagen er i grunnen i tåka, og den følelsesmessige reaksjonen kom ikke før neste dag. Først da gikk det opp for meg at den babyen de la inn til meg var min.

 

Melka kom ikke før 4-5 dagen. Jeg hadde så store smerter at jeg ikke klarte å stelle babyen selv eller gå oppreist før dag 4. Så barnet måtte stelles av andre, ligge på vaktrommet om natta osv.

 

Keisersnitt var i grunnen en opplevelse jeg helst skulle vært for uten.

 

To år seinere fødte jeg vaginalt, og fikk totalruptur. Det var ikke videre vondt, jeg var oppegående og sprek etter et par timer, det grodde raskt og ukomplisert. Jeg kunne stelle og passe meg selv og min egen baby fra første stund. Takke meg til å ha smertene før babyen er ute, da er man ihvertfall i stand til å forstå og nyte at man er mor, enn å tilbringe de første døgnene i så store smerter at bare det å løfte babyen er umulig.

 

De damene jeg delte rom med etter keisersnittet gikk det forøvrig slik med ( de hadde også tatt keisersnitt): En fikk en voldsom infeksjon i såret, en måtte reopereres etter noen dager pga blodansamlinger og den tredje hadde mistet så mye blod at hun måtte få blodoverføringer.

 

Så dårlige erfaringer med keisersnitt er høyst reelle!

[Anonym bruker]

Jeg hadde først 2 vaginale fødsler som har gått utmerket. Minsta lå i tverrleie, og ble manuelt snudd. Valget var det eller keisersnitt. Fikk 5 min. betenkelighetstid, og var ikke motivert for KS. Da de hadde vendt, fant de ut at babyen ville snu seg igjen og de valgte å sette i gang fødselen.

 

Jeg var totalt umoden, men modningstabletter var uaktuelt. Jeg har to styrtfødsler bak meg, og de ønsket å unngå dette. Derfor tok de vannet og jeg ble satt på drypp. 3 ganger i løpet av 24 timer. Max dose. Hadde forferdelige rier, men de avtok da dryppet stoppet. Derfor ble det bestemt KS som ble utført etter ytterligere ett døgn. Så lenge vannet var tatt, måtte babyen ut...

 

Selve KS gikk i grunn greit, selv om jeg fikk smerter nedover foten da spinalbedøvelsen ble satt. Jeg fikk hilst på babyen, og de begynte å sy. Da sluttet spinalbedøvelsen å virke. Det var ubeskrivelig vondt. Anestesilegen hadde gått, så eneste bedøvelse jeg fikk var hestedoser med morfin. Da ble jeg god og dopa, men jeg kjente hva som skjedde.

 

Operasjonssykepleieren prøvde forgjeves å få legen til å forstå at jeg hadde store smerter, men han mente det var såkalt fantomsmerter. Jeg beskrev i detalj for sykepleieren hva som skjedde. Nå stikker han nåla... Nå drar han tråden, nå knyter han osv (mens tårene spruta og jeg hylte)... Hun bekreftet at det stemte. Derfor ble det mer morfin og beskjed om at det tok for lang tid å få inn en ny anestesilege.

 

På oppvåkningen ble de overrasket over hvor fort jeg fikk igjen bevegelse i bena, for spinalbedøvelsen skulle virke mye lengre. Derfor fikk jeg bare enda mer morfin :-s

 

Legen kom inn til meg dagen etterpå for å snakke om det som hadde skjedd, og han påsto fremdeles at jeg nok mest sannsynlig hadde opplevd fantomsmerter. Han nektet å tro at spinalbedøvelsen ikke virket optimalt. Jeg har hatt spinalbedøvelse en gang tidligere ved et inngrep, og den føltes helt annerledes fra første stund samtidig som den satt i veldig lenge.

 

Jeg kom meg allikevel raskt, men det er selvfølgelig en motbydelig følelse at magemusklene er kuttet over. Var bra øm lenge.

 

Nå skal ikke jeg ha flere barn, men skulle jeg hatt en nummer 4, hadde det helt klart blitt vaginalt hvis jeg kunne velge...

[Anonym bruker]

dytt

 

[Anonym bruker]

Jeg fikk en hel bråte med småproblemer... Tok lang tid før jeg kom meg igjen. Vaginal fødsel neste gang...

 

En venninne av søstera mi klarte aldri å bli gravid med nummer to. Det var dannet seg masse arrvev i livmora, trur jeg det var, så hun bare mistet... De prøvde å operere for å fikse det i ettertid, men fikk det ikke til...

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Jeg endte med betennelse i såret, hadde store smerter og hoven mage lenge. Fikk medisiner som ikke hjalp, endte inn på ny operasjon 3 uker etter fødselen...ble da liggende på sykehuset i over 1 uke pga komplikasjoner. Pga jeg var innlagt sykehus i 1 uke og var veldig syk så mistet jeg melken og derfor muligheten for å amme. Barnet ble passet på av min mor i denne uken og det var tøft å ikke få treffe barnet mer enn 1 liten time pr dag.

 

Ellers ble langtidsvirkningene at jeg sitter med et veldig stort og stygt arr som har dannet unormalt arrvev, er ofte øm og vond i området rundt arret. Det er nå 3 år siden fødselen.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke om ks i det hele tatt. Dette var planlagt og alt skulle jo egentlig være greit. Men noe jeg ikke hadde tenkt på var jo at jeg sliter litt med klaustrofobi/angst for og ikke komme meg noe sted, og da hjalp det ikke og ligge der med drypp på begge hender og dårlig med følelse i bena.

 

Fikk skikkelig blodtrykssfall, klarte ikke og måle det nedre blodtrykket mitt, ble dårlig og måtte kaste opp. Hjalp lite at de ble stresset og måtte ringe barnelegen før de i det hele tatt begynte.

 

Bommet på spinalbedøvelsen og prøvde noen ganger. (au) Hadde vist ikke satt den helt riktig for jeg hadde noe inni helvete med smerter da de skulle rense og sy meg igjen. Fikk masse morfin og lokalbedøvelse ytters.

 

Vil ikke anbefale dette.