Blir så uthengt av helsestasjonen...

[Anonym bruker]

Det begynte med at legen min satte min manns psykiatriske diagnose på Helsekort for gravide, noe som gjorde at den fant veien til jordmoras datamaskin og deretter til helsesøstras, og deretter til barnelegens.

Jeg ønsket ikke at noe av dette skulle skje.

 

Når vi kommer på kontroll til barnelegen er det første hun ser at "barnets far er psykisk syk", og jeg syns barnet kommer slik i bakgrunnen av det hele.

Barnelegen spør, "er du sikker på at du klarer dette", og "jeg trodde du var skilt jeg". "Bor han i samme hus?" og etter å ha undersøkt barnet med et sukk;"Nei, jeg kan ikke finne noe galt med barnet jeg".

 

Nå har jeg fått nok... Enten må den diagnosen slettes fra dataen deres, eller jeg slutter ved helsestasjonen og får kontrollene utført annetsteds. Det blir jo på samme måte som det skulle stått på dataen "Mannen hennes er narkoman".

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei, vognbagdamen. Har det virkelig ikke blitt noe bedre på noen som helst måte enda? Hvordan går det med mannen din i terapi? Har han fått noen diagnose? Hvordan er forholdet til barnevernet for tiden?

 

Jeg vil bare føye til at jeg har vært til behandling for depresjoner, og aldri har verken lege eller helsestasjon satt spørsmålstegn ved mine evner som mor.

[Anonym bruker]

Hei :-)

Saken hos Bv er midlertidig henlagt, det vil si Bv har fått nye rettigheter i forhold til private hjem. Dermed kan de sjekke opp saker etter et halvt år, noe de ikke kunne før.

De forventer at de da kommer til å møte et understimulert barn, men de sa til meg: "vi håper virkelig du har rett".

 

Jeg og min mann er blitt skeptiske til helsearbeidere som gjemmer seg bak at de har "opplysningsplikt" til Barnevernet. Tilliten blir veldig ødelagt da.

[Gjest]

De har faktisk opplysningsplikt. Ikke bare helsearbeidere, men også alle i barnehager ol. Er en helsearbeider bekymret for barnet ditt skal de rapportere til barnevernet. Det er bra for mange barn, men veldig kjedelig når det "rammer" folk som er gode foreldre.

 

Likevel må jeg innrømme at jeg ikke helt forstår hvorfor du mener det er å henge deg ut ved å notere i journalen at far er syk. Hadde han hatt alvorlige hjerteproblemer hadde de nok også spurt hvordan ståa var hjemme. Meningen er nok å følge opp og passe litt ekstra godt på familier som kan trenge det.

 

 

[Anonym bruker]

Hei

 

Kan jeg spørre hva slags diagnose mannen din har og på hvilken måte den påvirker hverdagen? Jeg bor selv sammen med en mann som ikke har en reell diagnose ennå, men det skifter mellom bipolar og psykosomatisk stress sykdom. Jeg har ikke opplyst om noe av dette til min lege og han har annen fastlege - rett og slett fordi jeg ikke har sett behovet + at han har begynt til utredning kun for et par måneder siden. Dessuten påvirker det ikke hverdagen min i den grad at jeg vil tro at baby vil "lide" under det når han blir født.

Jeg har også to barn fra tidligere som lever sammen med oss og som ikke har merket noe av min samboers sykdommer. Begynner jo å tenke litt her, når du nevner BV etc... Noe sånt vil jeg helst unngå!!