Fedre som forskjellsbehandler til fordel for særkullsbarn på bekostning av fellesbarn....

[Anonym bruker]

Jeg mener det er et reelt problem for mange i stefamilier, og roten til mange brudd. Hvordan få bukt med problemet, vil nesten si at det er så vanlig og så omfattende at det er et samfunnsproblem, og en årsak til brudd i mange forhold. Et stort problem som trenger mer fokus, er min mening, da det ikke er gunstig med enda flere familier i oppbrudd og enda flere samværsbarn, som da skjer for disse fellesbarna.

 

Jeg kan komme med flere linker om stemødres fortvile historier her fra sidene.

[Anonym bruker]

ENDA en av dere??

[Anonym bruker]

Ja, det er nok det, vi er nok mange. Jeg har ikke skrevet om dette her før, ikke på generelt grunnlag og ikke på en god god stund. Jeg har lest et innlegg inne på bim mine, dine og våre barn, og ble engasjert, tror faktisk det er et stort problem rundt omkring. Tror ikke det gjleder de få, men at det gjelder de mange.

[Anonym bruker]

hi

 

ps. glemte å spørre din oppfatning av dette. antar du tror det gjelder få, da du sier enda en, som om det skulle være utrolig?

[Anonym bruker]

Kjenner at jeg er så UTROLIG glad for at barnet mitt aldri skal ha en kjipen stemor som vil gjøre livet hennes surt og vanskelig!

 

[Gjest Antarctica]

JEG er glad for at ungene mine nå er blitt de opphøyde samværsbarna, som skal ha fordeler på alle bauger og kanter. Så kan eksmannen min få høre fra en annen kant at "dette er forskjellsbehandling" - som jeg sa i årevis. Og så kan je gminne han på, jevnlig, at før hoppet han hver gang biomor sa hopp, og nå er det JEG som er biomora i bakgrunnen som bare utsteder dekreter som ingen kan si noe på....HAH!

 

Men som HI sier, ja det er et samfunnsproblem, og ja, det er medvirkende åprsak til brudd. Konfliktnivået i "mosaikkfamilien" kan holdes høyt, uforsvarlig høyt, i åresvis, og oftest på grunn av fedrenes uvilje mot å være menn og ta et standpunkt.

[Anonym bruker]

Mannen til venninna mi holder på sånn. Hun stiller alene på alt og har nesten null avlastning i sin mann, men eksen hans avlaster han villig vekk. Vi i gjengen har reagert på dette, det er liksom en stmning som sier hun bare skal være glad til hun har jo fått bære frem barnet hans.

[Anonym bruker]

Forskjellsbehandling er en uting, og svært skadelig for barna, samme hvilken vei det går. Tror nok ikke det er uvanlig.

[Anonym bruker]

Ser det er noen med tilsvarende erfaringer. Men det er lite fart i denne diskusjonen. Jeg dytter sånn at den holder seg oppe litt til.

hi

[Anonym bruker]

Det minner meg om tråden til hun med kontrakten med mannen om at de aldri skulle sette andre barn til verden hvis det skulle skjære seg mellom dem noen gang. Litt selvtilfreds og ganske naivt, men slett ikke dumt å ha et ganske høyt fokus på problemstillingen.

Har vært nok her inne til å innse at en far med to familier ikke kan lykkes - biomor er i oppløsning fordi han glemmer sine EGENTLIGE barn, og stemor er i harnisk fordi han tar så mye hensyn til de hersens ungene han har med heksa.

Jeg heier på løsningen med én familie per liv.

[Anonym bruker]

Det er jo sånn vi alle tror det skal bli, vettu. En kjekk fyr på en hvit hest, som blir din eneste ene osv. Men det treffer ikke alltid.

 

Kontrakten om ikke å gjøre ditt eller datt når man først er skilt tror jeg alle som en kan stikke på skrå opp dit sola sjelden treffer. Når folk går gjennom en skilsmisse kan det absolutt verste i deres personlighet komme fram i dem. Min eks "lovet" at han ikke skulle juge mer, ikke juge for ungene, ikke smugle dem med til dama osv. Men alt det gjorde han, i tillegg til å stenge for både strømmen og telefonen uten å si det til meg først (de sto jo i hans navn); si opp forsikringen på huset og tappe kontoen vi trakk huslånet fra... Så det er som om moralen lekker ut så snart forelskelsen tar slutt. Han hadde ikke en gang grunn til å være slem, skilsmissen var jo hans initiativ og han som var utro!

 

Så om han liksom hadde "lovet" noe mer, om bare egne barn og blabla: vel, jeg stoler på han så langt som jeg klarer å hive han.

[Anonym bruker]

:-) En god regel, den siste...

[Anonym bruker]

Dette er jo ikke en situajson for fremtiden, sånn en hva visst det skjer situasjon, dette er jo hverdagen i mange familier.

Man ser for en flink pappa mannen sin er, og gleder seg til å få barn med sånn en engasjert pappa, for så å få det slengt i trynet at det ikke gjelder barna han fikk med deg. Det gjelder kun barna han har fra før.

Hva gjør man da, når man prøver å snakke, prøver å få far til å ta ansvar for alle. Hvordan løse en slik situasjon, med en mann som snur kortene, og sier han har sitt på det reine, det er DU som er sjalu og misunnelig og prøver å ødelegg for han og særkullsene sine.

[Anonym bruker]

Fedre???

Jeg er stemor selv og biomor har fått en til etter at hun splittet opp med biofar. Nå er det slutt mellom henne og den nye barnefaren også, men selv om hun er alene, følger hun ikke opp de eldste. Det er det vi som gjør.

Så, nei, det er ikke alle biofedre og stemødre som er svarte får!

Vi har også felles barn, men aldersforskjellen gjør det naturlig at de blir behandlet forskjellig. Her kommer de eldste FØRST! All barnepsykologi sier at man bør fremheve de eldste når det kommer flere barn til. Så får man tenke hva man vil om det...

[Anonym bruker]

Kanskje like etter fødsel kan jeg forstå at det er lurt å ha fokus på storesøsken, men ettersom tida går skal man vel behandle barna likt?

Lurer på hvor du har det fra at det er om å gjøre å sette størstebarna først over tid?

Det kan umulig være rett. Jeg har to barn, og jeg setter ikke min eldste først. Fremhever ikke minste heller. Behandler dem som individer, men behandler dem da likt, bruker like mye tid på hver etc.

Har ikke noen annenrangse barn her i huset. De fortjener ikke det, noen av dem. Hadde vært fint med referanser for slike uttalelser.

[Anonym bruker]

dytt