Gå til innhold

9 åring som veier 39 kg!! (provosert av forrige innlegg)


Anbefalte innlegg

Hi skriver selv at han veier litt for mye, men dere negative og dere som kommenterer deres egne barn som 24 kg osv... Høyden har faktisk LITT å si. Så lenge HI ikke kommer med høyden er det ikke lett å anslå over nett hvor overvektig denne stakkars gutten er. At helsesøster veier gutten ofte ville jeg klaget inn til fylkesmann.

 

Min 6 åring veier 36 kg og han er IKKE feit, så det så!

Fortsetter under...

kanskje enkelte har litt merkelig syn på hva som er overvektig og ikke?

Min 6-åring er ikke så høy, men derimot en liten plugg - av muskler - Han er høyt og lavt hele tida (har faktisk aldri sett så mye muskler på et barn) Han veier ca 23-25 kilo. Han er ikke noen tynn flis for å si det sånn.

Min 4 åring veier 16 kilo.. Der kan vi snakke tynn, han er nesten like høy som broren :)

 

Det er vårt ansvar som foreldre at ungene holder seg normalvektige. Det er like viktig som mye annet vi skal passe på! Hvorfor er det så vanskeli å skjønne?

Enig at Helsesøster ikke skal veie et barn jevnlig.

 

Nå har jeg selv en laaang 6-åring, men han er ikke i nærheten av å være 36kg. Kanskje du følte det andre innlegget litt sårt? Er ikke alltid en mor ser at sitt eget barn er litt overvektig.

 

Så når andre kommenterer at vekten til 9-åringen var litt høy - så trenger man ikke bli fly forbannet og bare gå i forsvarsposisjon. Kanskje man kan gå inn i seg selv og se med litt nye øyner. Kanskje ikke alle svarene er gjennomtenkt, men man skal ikke bruke høyden som en unnskyldning heller.

 

Ingenting er så vondt som å se et overvektig barn som ikke klarer å være med å spille fotball i et friminut. For så å ha en mor som bare sier at "ja,ja...mitt barn liker bedre å samle steiner". Jeg jobber på barneskole og blinde foreldre er et større problem enn overvektige barn - som det finnes mange,mange av.

det ble nevnt at gutten var 139 høy og nestn 50 kilo! det var to innlegg om denne gutten.

å eg for min del syns det er bra at enkelte reagerer! det blir bare mere å mere ett folke problem dette med overvektige barn!

Annonse

Jeg har en 6 åring som vel er ca 127 høy og veier ca 28/29 kg, han er ikke tynn, men heller ikke tykk. Barna er i vekst og vil kunne endre form og fasong et par ganger før de blir voksne, å være kraftig må ikke tolkes som overvekt - vi må ikke bli hysteriske, men vi må heller ikke la det gå for langt. Vi kan ikke bare aktivisere og lage sunn mat til ett barn - hele familien må være sunn og aktiv sammen.

Han har en BMI på i underkant av 16. Er nok undervektig ja. Har alltid vært sånn, men spiser masse, trener litt ( så han har en del muskler ). Vært hos lege og utelukket at han er syk. Han var treg i puberteten, så plutselig legger han vel på seg :) Han kan stappe i seg alt det som legger seg rett på hoftene mine, he he

Jeg er mamman til gutten på 9 år som blir veid av helsesøster.

 

Jeg har IKKE skrevet at han er 139 cm høy og nesten 50 kg. Det er et helt annet innelgg.

 

Min gutt veide 39 kg sist han ble veid, men har nå gått ned noe.

Han er ca 130 høy. Og JA, jeg vet han er noe overvektig. Men saken var at jeg synes ikke noe om at en helsesøster skal sette så stor fokus på vekten til et barn, at det driver han til å slutte å spise. Det gjør man ikke med barn som er sykelig overvektig heller. Barn skal behandles med respekt!!

 

Her inne er det jammen meg mange ekle mennesker. Få seg til å si at min sønn er " feitere enn de andre barna i klassen" og at han " ikke er perfekt"... Hva får dere til å si slikt om et barn?? Min sønn er den beste sønnen jeg kunne hatt, og jeg elsker han over alt på jord. Jeg skal oppdra han godt, så han kan gå med hvet hode den dagen han møter på slike mennesker som enkelte av dere.

Huff, ble også trist av hva enkelte kan lire av seg. Min gutt er også tung, vært det hele tiden. Men han er da den mest perfekte lille gutten i verden likevel og fortjener ikke at folk kun tenker på han som "feit". Skam dere!!

forstår at han er perfekt i dine øyne og at du elsker han... men ingen barn ønsker en oppvekst som overvetig, å det innrømmer du jo at han er!

å så klarm så er mammaer like gla i barne sitt uansett vekt, men det er jo flere mennesker i værden enn bare du. å barn kan være onskapsfulle å mobbe. å da er det ikke stor trøsten for barnet at ; mamma elsker deg uansett.

Annonse

Gjest Antarctica

Når vi elsker våre barn med bestikkelser, godterier og dulling som barna blir tykke av, syns jeg det ikke er noen god måte å vise kjærlighet på. Det er tvert i mot å påføre dem spiseforstyrrelser.

 

Min eksmann er far til to sterkt overvektige barn, som begge er under oppfølging av helsestajonen (der helsesøster først prøvde å få dagmammen til å ta affære omkring det ene barnets kosthold! Så der kan man snakke om ansvarsfraskrivelse!)

 

Men foreldrene ser det ikke selv, og jeg er helt rystet over hva de kan få seg til å si, og hva slags "anledninger" man kan bruke som påskudd for å feire litt og spise ekstra. Å alltid ha kjeks i bilen fordi det er "langt" å kjøre til barnehagen o.l.(Det er snakk om 15 minutter.) Begge påstår det er fedmegener som gjør det - javel, men da må man bare passe ENDA nøyere på da, jo! da vet man jo at man er i faresonen!

 

Faren kunne f eks si: "Jamen jeg UNNER jo ungene noe godt!" Til slutt sa jeg at jeg unner ingen niåringer å dra på så mye overvekt som hans sønn, jeg syns faktisk det er dårlig gjort mot barnet. Og når de VET det, og når de går til jevnlig oppfølging med den eldste, så presterer de likevel å la den yngre ungen også bli overvektig, hun som var normal fram til 4-5-årsalderen! Som om "kuren" bare gjelder det ene barnet....

 

Huff. Overvekt hos barn er et skikkelig vepsebol å stikke hånda inn i, fordi man "fornærmer" foreldrene som selvsagt syns egne barn er fullkomne. Vi er alle myrsniper, men å la seg blende av det i så stor grad at man ikke hjelper sitt eget barn, det er ikke snilt. De voksne må makte å komme over sin sårede stolthet, slutte å rettferdiggjøre egne feil og heller se konstruktivt på prosjektet. Gi ungene et godt liv der det fins andre gleder enn en søtsmak i munnen.

Men nå er jo dette ikke poenget i tråden det snakkes om. Han blir ikke stappet full i godteri og satt foran tv'n, familien har et normalt kosthold og gutten selv er i aktivitet.

 

Du mammaen til gutten, jeg ville ikke tatt flere råd fra denne helsesøsteren. Om dere vil ha tips og råd angående disse ekstra kiloene så kontakt lege (sjekk stoffskifte osv), men det viktigste er nå at han får et normalt forhold til seg og sin egen kropp igjen. Og klag inn helsesøsters fremgangsmåte, for selv om hensikten er aldri så god så syns jeg dette var helt feil måte å gjøre det på.

Gjest Antarctica

Poenget mitt var mest at "alle" foreldre påstår at ungene spiser normalt. Når det er kake og kosemat, forklarer de det med "det er jo helg" eller noe sånt. Men selv ser de ikke, eller har ikke et realistisk forhold til, at ungene feilernæres.

Det er jo nettopp det som er problemet! Foreldrene vil ikke INNSE at ungene enten spiser for mye, for usundt osv!

Det er uhyre sjeldent noen blir overvektig uten å spise for mye/usundt i forhold til aktivitetsninvå!

 

Hvordan kan dere som er foreldre til barn som er overvektige skrive fra dere ansvaret på den måten?

 

ALDRI om jeg hadde latt dette skje mine unger! JEG skal hvertfall gi dem en god start, det skylder jeg dem!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...