Opplever bare negative holdninger fra lærer, jordmor, studievenner.

[Anonym bruker]

Jeg studerer 2året på høyskolen, skal ha keisersnitt om 2mnd.

 

Er ellers alene med mine 2 barn, leverer, henter, kjøring på trening, ordning i hjemmet. Ja er ikke mye mannen er hjemme.

 

De fleste spør om jeg kommer til å klare å fullføre. Jordmor mente også at jeg hadde satt meg høye mål.

 

Men jeg er i form og yter til det ytterste. Skal klare dette har jeg bestemt meg for. Må jo opp om morningen å levere minsten i barnehagen og eldste på skolen (han kan gå selv), men jeg må alikevel opp å få han avgårde.

 

Jeg ser ikke på dette som krevende å ha med nr 3 på skolen når jeg alikevel har kommet meg opp om morningen, dusjet, kledd på meg og spist frokost.

 

Jeg synes det er merkelig at fagpersoner skal spørre om jeg vil klare det, er jo ikke dette vi blir lært opp til i studiet. Dem forteller oss at man ikke skal høre på negative mennesker (lukke øra), og følge våre mål/drømmer!

 

Vet ikke hva jeg vil med inlegget, kanskje noen har vært i samme situasjon som meg. Jeg er ikke interessert i å høre at det kommer til å bli tøft, jeg tenker ikke slik. Er optimist når det gjelder dette og tenker at selvfølgelig vil jeg klare å gjennomføre 2 året, som slutter i juni og jeg må da ta med meg babyen de dagene vi må på skolen.

[Anonym bruker]

En kommer som regel lengre med en positiv holdning. Neste gang sier du; jeg har tenkt å klare dette, er det et problem for deg?

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det bra at du er optimistisk

Men det er også greit å ha en plan B. Dvs får barnet ditt kolikk f.eks så er det nok vanskelig å henge med på skolen. Dessuten får du en veldig urolig baby som ikke er stille under forelesningene kan du nok ikke ha den med deg.

 

Jeg hadde ei i klassen som fikk barn under studiet. Hun hadde med seg babyen på skolen, men den var så urolig at hun fikk beskjed om at hun ikke kunne ha den med seg. Så hun måtte være hjemme til hun fikk barnehageplass.

 

Skal du ha permisjon etter 2.året eller hva er planen din der? Hvor ofte har du forelesninger osv? Det kommer jo veldig ann på hvordan studiet er lagt opp. Er det lite obligatorisk og mye selvstudium så er det mye lettere å kombinere med en baby.

 

Men all ære til deg! Jeg har ett barn og er utslitt av å studere. Men akkurat nå er vi i praksis. Så vi har full arbeidsdag, pluss logg\refleksjons skrivning hver dag, som skal leveres hver uke, ukeplan som må fylles ut med mål og litteratus osv, flere studiekrav osv. Ja en hel haug med ting som skal leveres inn. Jeg tror ikke jeg hadde maktet alt dette med to barn+ en baby. Men studiet mitt lar seg ikke lett kombinere med en baby heller, da det er lagt opp med 50% av praksis av de tre årene, i tillegg til mye obligatorisk undervisning.

 

Uansett så håper jeg at du får det til slik du vil men ikke bli skuffet dersom ikke alt går etter planen. Vi mødre har en tendens til å være supermammaer, mens vi sakte men sikkert sliter oss ut. Men det er du som kjenner kroppen din best og vet når du må stoppe