Hvorfor kan man ikke skryte av barna sine...Jeg føler jeg ikke kan si til mine venninner,

[Anonym bruker]

og andre at jeg er stolt av barnet mitt fordi det allerede kan lese så smått, skrive, kan alle bokstaver, og kan regne hoderegning som en racer. Er på andreklasse nivå, og er bare noen mnd over 4 år.

Mine aller nærmeste kan jeg si slikt til. Ellers er det slik at jeg istedet blir forlegen når andre ser hvor flink han er, og AUTOMATISK begynner å fortelle alt deres kan, som om det er noen konkurranse.

Synes det er så leit, for jeg har overhodet ingen problem med å skryte av deres barn, og se alt det fine ved de.

 

Han har aldri vært et problembarn av noe slag, med trass, eller andre rarieteter ved seg. Han har vært enkel å ha med å gjøre, blid og fornøyd. Masse venner og en populær og sportsglad gutt.

 

Når andre venninner\kollegaer snakker om barna sine som små troll, hvor slitsomt det er osv. så kjenner jeg meg ikke igjen. Men, dette må for all del aldri nevnes. Jeg må nikke halveis bekreftende og være enig. Dette er det eneste sosialt aksepterte å gjøre.

 

Synes faktisk det er urettferdig at de "flinke" barna ikke kan få sin fortjente ros utenfor husets fire vegger også! Jeg er faktisk veldig stolt av det, og av ham!

[Anonym bruker]

noen er bare sånn...mens jeg er som deg, jeg skryter v andres barn når de lærer noe tidlig osv, men når jeg snakker om hva mine barn kan så er det akkurat som deres barn er bedre uansett...er vel egentlig bare å overse det...! man får ikke gjort så mye med det...men jeg synes sønnen din er kjempe flink..=) min sønn på 5,5 år kan ikke lese, ikke skrive sitt eget navn en gang og han nekter å telle til ti...så er imponert over at din sønn på 4 har kommet såpass langt..=))

[Anonym bruker]

Det er vel en måte for dem og komunisere på. Du forteller hvor flink ditt barn er og de forteller hvor flink sitt barn er. Det er vel slik at vi alle uansett tror/synest at vårt barn er bedre enn alle andre.

 

Min mor har en kolega som bare skryter av sin datter. Datteren er tydligvis den dyktigeste sykepleieren som noen gang er føddt! Alle pasientene vil bare til henne og kolegaene forguder henne! Hun skryter slik av datteren sin, at min mor og hennes kolegaer blir sprø. Denne datteren er sikkert en flink sykepleier og en kjekk dame, men morens skryt har nesten gjort at de ikke liker henne. Ingen er så fantastisk.

 

Er ikke enig med deg i at det er akseptert å snakke om troll unger som gjør en sliten. Tvert imot. Dersom jeg forteller om mitt barn som bare trasser i perioden og hvor sliten og lei jeg er dette, blir jeg sett på som en dårlig mor. Har opplevd kolegaer som ikke trives med å bare gå hjemme i permisjon, men ikke tørr å gå tilbake i jobb, fordi alle skal kose seg slik hjemme et år. ...

[Anonym bruker]

Klart man kan skryte av barna sine!

Trenger ikke å ha en 4+ åring som er på nivå med en andreklassing for å være stolt over barna sine, vil tro ALLE foreldre er stolte over sine søte små og synes de er de fineste barna i hele verden:)

 

Kanskje det har noe med fokuset å gjøre - at enkelte kanskje mener andre er litt i overkant opptatt av "flinkhet"? Det ER litt slitsomt med foreldre som hele tiden skal påpeke hvor tidlig ute ungene er med ting. Det blir litt sånn, hvorfor er dette så viktig for deg...?

 

Jeg har også en unge som er ekstremt blid og fornøyd og enkel å ha med å gjøre. Enkleste ungen i verden tror jeg. Jeg får ingen negarive reaksjoner fra andre foreldre når jeg sier dette. Hvorfor skulle de det? De har like stor grunn til å være stolte over sine viltre små troll som jeg over mitt rolige:)

[Anonym bruker]

eg tenker som så at alle vil at sine unger skal være flinkest, og liker ikke at andre sine unger er flinkere.

Det har også noe med å kose seg over hva barna mestrer, og det tar litt glansen av at naboens treåring allerede kan det som egen seksåring kan.

Ser ingen grunn til å skryte over ungene mine som er temmelig så glupe og flinke, og slik ta glansen i fra andre foreldre. Mine unger blir jo ikke noe flinker av den grunn.

Det gir meg nok tilfredshet å bare vite at ungene mine er svært flinke. Jeg sier det, men jeg dveler ikke så mye med det, jeg skjuler det ikke, men jeg går ikke rundt å skryter uhemma over dem heller. Har da litt omtanke og ikke minst manerer.

 

Når de har gjort noe supert bra, og jeg vil at de skal vise det til min mor, så liker de helst ikke å vise seg frem, de liker ikke at jeg skal vise dem frem. Jeg har tatt hintet og lar fremvisningen komme naturlig uten for mye fokus på det, treor egentlig det er bra, så de ikke venner seg til å være en form for sirkusstjerne bare fordi de kan legge sammen å trekker fra eller andre ting.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg kjenner til problemet. Det er selvfølgelig viktig for meg å være stolt av datteren min akkurat slik hun er. Hun er tilfeldigvis en jente som er veldig flink språklig. Hun er 3,5 år, har er veldig velutviklet ordforråd, skriver navnet sitt og navnet på alle i familien og kan lese og skrive alle bokstavene, både små og store.

 

Desverre er det slik at det ikke er lov å skryte av dette, tvert i mot er det slik at hver gang noen oppdager hvor flink hun er føler jeg at jeg må veie opp ved å fortelle om noe hun ikke mestrer like godt. Selv de ansatte i barnehagen snakker om hennes flinkhet på en litt måte som oppleves som om de trenger å jekke oss ned litt så vi ikke skal bli for ovenpå med vår flinke datter.

 

Jeg er sikker på at dersom hun hadde vært en mester i stå på ski eller løpe fort hadde folk reagert på dette mye mer positivt, og jeg tviler på at foreldrene til barn som er veldig flinke til å få seg venner og leke rollelek må jekkes ned på samme måte.

 

Det er mer allment akseptert å være stolt av barn som er gode i idrett enn av barn som er dyktige i språk og matematikk.

 

 

[Anonym bruker]

Hehe, dette er en av ulempene med å bo i Norge. Vi er ikke best på sosial intelligens, og janteloven sier at man skal IKKE føle seg bedre enn andre. Dette gjelder for barnet ditt også. Barnet ditt skal være akkurat like trassig og håpløs som de andre, og hcis det har lært å lese og skrive før skolealder, så er dere strebere som presser barnet deres for hardt. Ferdig diskutert

 

Jeg syns barnet ditt er fantastisk flink, og hadde jeg kjent deg ville jeg skrytt uhemmet av det. Også hadde jeg håpet å få litt skryt tilbake når jeg fortalte om treåringen min som har verdens særeste humor og avansert teknisk innsikt. I grunn så håper jeg vi bor i samme by og treffes en vakker dag

[Anonym bruker]

Hehe, dette er en av ulempene med å bo i Norge. Vi er ikke best på sosial intelligens, og janteloven sier at man skal IKKE føle seg bedre enn andre. Dette gjelder for barnet ditt også. Barnet ditt skal være akkurat like trassig og håpløs som de andre, og hcis det har lært å lese og skrive før skolealder, så er dere strebere som presser barnet deres for hardt. Ferdig diskutert

 

Jeg syns barnet ditt er fantastisk flink, og hadde jeg kjent deg ville jeg skrytt uhemmet av det. Også hadde jeg håpet å få litt skryt tilbake når jeg fortalte om treåringen min som har verdens særeste humor og avansert teknisk innsikt. I grunn så håper jeg vi bor i samme by og treffes en vakker dag