snart 9 år og nermere 50 kilo!?

[Anonym bruker]

høyden er 139 på gutten. virker ikke som foreldrene bryr seg eller har tenkt å gjøre noe med dette :/

hva kan jeg si til dem for at de skal få opp øynene?

[Anonym bruker]

spørs jo det da, er foreldrene kraftige selv så er det vel egentlig ikke så mye å gjøre med det da, men ellers så burde jo helsesøster se det.

[Anonym bruker]

foreldrene er nok litt overvektige de også, men syns at forde om man sliter med overvekt selv så burde man ta vare på barnas helse! jeg er selv lett overvektig, men det betyr ikke at jeg lar mine barn lide samme sjebne. selv jobber jeg med min egen vekt for å komme ned på normalen...

 

jeg mener at selv om man selv er overvektig eller rett og slett feit så skal ikke barna våre lide av det samme!

[Anonym bruker]

Gutten min er 10 år og ligger mellom 25 og 30 kilo. Er ca 1.35 høy.

[Anonym bruker]

dette er helt klart overvekt!

[Anonym bruker]

eg skjønner ikke at foreldrene vil sine egene barn så vondt!!

dette fører jo til mobbing på skolen, barn mobber for alt mulig og overvekt er en av tingene.

[Anonym bruker]

jeg tror dette er en god del over normalen, hvor mye skal en 9 åring veie noermal sett? noen som vet?

[Anonym bruker]

Dette har da virkelig ingen ting med at foreldrene vil barna sine vondt. Jeg har selv to gutter, en som er radmager og en som er tung. De spiser samme frokost, samme lunch (antall brødskiver med på skolen), samme middag og samme kvelds. Så på hvilken måte vil jeg min eldste som sliter litt mer med vekta enn oss andre, noe vondt? Jeg bli så provosert av slike uvitende, trangsynte kvinnfolk som deg som absolutt alltid mener å vite bedre enn andre!

[Anonym bruker]

jeg er ofte hos de, flere dager i uken faktisk, å jeg ser da at gutten overspiser... å det samme gjør han når han er på besøk hos oss.. er det normalt å la en overvektig gutt spise 4 vafler? og forsyne seg med middag 2 ganger (store posjoner? han spiser sikkert det dobbelte av hva jeg spiser om dagen. jeg hadde ikke skrevet dett om jeg viste at foreldrene gir han passe med mat. men han overspiser særriøst!

[Anonym bruker]

10åringer som veier 25 kg?? Min datter som er sylslank er jo 6 år og 25 kg

[Anonym bruker]

Sorry. Skrev feil i sted. Er 35 kilo gutten min på 10 år. :-)

[Anonym bruker]

Hæ, dette skjønte jeg ikke. "Hvis foreldrene er overvektige er det ikke så mye og gjøre med det". Hvis foreldrene er overvektige så burde vel barna likevel få mulighet til å holde seg sunne og friske, og ikke selv bli overvektige. Det er ikke slik at barn må bli overvektige selv om foreldrene er det! Overvektige foreldre kan se om sine barn er overvektige og enhver god forelder bør passe på at barnet holder seg sunn!

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 14 som veier 41 kg...han spiser ekstremt mye, men legger ikke på seg ett gram...han ser tynn og nesten underernært ut, men jeg vet han spiser sunt og riktig!!

 

Jeg har også en datter på 11 som veier 56 kg og hun er 142 lang.... Hun spiser også samme kost,men der regulerer jeg måltidene litt...Hun er sunn og aktiv,men arveannleggene er bare forskjellig fra hennes bror...

 

Hun har fått slengt at hun er feit og tjukk etter seg, noe som preger en 11 årig jente som nå er opphengt i slanking.

Da jeg så leser om slike innlegg som du skriver...at det er uforsvarlig av foreldre å ikke gjøre noe....da provoseres jeg!

Er ikke alltid det hjelper å ha ett lite matinntak...og plutselig så vokser de utrolig mye på lengden og da jevner det seg ut.

 

Blir forundret over den ondskapen visse "voksne "folk utviser!!!!

[Anonym bruker]

fikk du med dg at jeg skreiv at jeg vet at de ikke passer på hva gutten får i seg... han var her sammen med foreldrene å spiste 4 vaffler i løpe av en halv time... i jula så var vi på nissefest å han åt ikke mindre enn 3 tallerkener med grøt. vi har vært på kafe sammen med familien hans å han spiser en stor baguett med ekstra dressing uten problem å vil i tilleg ha 3 iskuler etterpå!! er dette liksom foreldre som bryr seg?? det vil jeg ikke påstå! å jeg har enda flere eksempler men gidder ikke skrive alt.

 

jeg forstår at enkelte er flinke å passer på, det skal du ha for...

men ikke begynn å angrip meg for at jeg syns enkelte burde ta seg bedre av barna sine!

[Anonym bruker]

Min sønn på 8, ca 140 høy veier 42 kilo. Her går det kun i grovbrød med magert pålegg og mager middag med fullkornsprodukter og råkost. Godteri og søtt pålegg i helgene. Men alikevel så nekter jeg ikke at han kan få kake i bursdager ol. Jeg vil jo helst ikke unnskylde eller kjefte på sønnen min hele tiden hvis han tar en vaffel når vi er på besøk. ( jeg synes jeg maser hele dagen ellers) Han trener 2-3 timer i uken også. Det kan nok hende at noen tror jeg ikke bryr meg, men det gjør jeg. Og er bekymret over dette. Hvis du skal ta dette opp med foreldrene så pass for all del at barnet ikke er tilstede, og kom med konstruktiv kritikk som kan hjelpe. Dette er helt sikkert et sårt tema.

[Anonym bruker]

jeg har nevnt det ved ett par anledninger, har prøvd å formulere meg på en måte som ikke sårer... men det visker ikke som det siger inn, for kort tid siden var di her på besøk å gutten trødde i seg 4 vaffler. guttene våre får ikke lov å forsyne seg med 4 vaffler (ikke hjemme, og ikke hos andre) det går ann å begrense ungene (for dems egen del)

[Anonym bruker]

Det var veldig så opphengt du var i de der fire vaflene

[Anonym bruker]

det var jo bare ett eksempel på hannes overspising... men for all del bare kritiser meg og gjør narr av meg. jeg tåler det!! værre med en ung gutt som blir mobbet for å være feit... men det er vel blidd så i værden at folk gir seg rett og slett faen!

 

takk for meg.

[Anonym bruker]

Jeg lurer litt på hvordan du vet hvor mye han veier?

 

 

[Anonym bruker]

han og guttungen vår var på vekta her hjemme å kom ut å fortalte at ***** veide 13 kilo mere enn vår gutt som er 8 år! var det noe mere du lurte på kanskje?

[Anonym bruker]

jeg sier ikke at foreldre ikke skal holde styr på hva ungene eter, men min historie setter det kanskje litt i perspektiv:

 

Jeg har arveannlegg som har gjort meg lav og robust, stor muskelmasse, lett for å lagre fett, korte ben, brede hofter osv. Når jeg var barn, rundt puberteten (fikk mensen når jeg var 11), så la jeg på meg en god del. Ble rett go slett tjukk. Mamma var nazi med godter osv, fordi hun gjerne ville hjelpe. Ikke godter utenom lørdag, og da kun det lille hun kjøpte osv. jeg spiste jo kun den maten hun gav meg, var jo et barn, men hun bestemte porsjonene. Igjen, hun ville passe på meg. Var ikke streng eller slem eller noe. Men hun kom til å kommentere for grandtanten min engang at jeg var tykk. Grandtanten min påpekte at jeg var blitt så tjukk (hurra for alderdommens frafall av folkeskikk!) og da sa min mor "ja, nå ser hun jammen litt gravid ut". Og det gjorde jeg sikkert, hadde stor stinnmage. Men jeg var 8-9 år den gangen, og den dag i dag, 20 år senere, husker jeg det klart som dagen.

 

Jeg ble satt ut av at mamma'n min syntes jeg var tykk, jeg så på meg selv i speilet og fikk sjokk, for første gang. Jeg VAR jo tykk! Jeg har 2 eldre søstre, begge slanke fordi de drev med sport på over middels nivå, men siden jeg var mye yngre dem, så trente jo ikke jeg på samme måte. Jeg gikk på diverse sportligheter, men det var jo mest lek, ikke trening. Mine søstre var muskuløse, slanke og vakre, selvom den ene ihvertfall hadde mye av den samme kroppen som meg. Jeg ble ulykkelig, og for første gang i mitt liv, brydde jeg meg masse om hva andre sa om meg. Jeg fikk STORE ører når det kom til snakk om vekt og utseende på meg. Når gutter eller jenter på skolen slengte kommentaren tjukka etter meg, ble jeg helt fælen! Ville ikke vise meg frem i gymmen eller noenting, og jeg var egentlig skikkelig flink i gym!

 

Mot slutten av barneskolen ble jeg syk over noen uker, og jeg fikk ikke i meg mat pga det. Da raste jeg ned i vekt, og ble slank. (barn går jo fort ned i vekt hvis de ikke spiser). En skolevenninne kommenterte dette når jeg kom tilbake på skolen. Hun sa "Hvordan har du blitt så tynn?" jeg svarte at jeg hadde da vel ikke blitt det!? "Jo, mamma sier at du har blitt så tynn og fin nå"... Jeg ble ødelagt! Nå som jeg ikke hadde spist, da var jeg fin og tynn?

 

Jeg fikk heldigvis ikke noen spiseforstyrrelser av det store slaget, men jeg bel veldig opptatt av mat og utseende. Jeg hadde ikke selvdisiplin nok til å holde meg unna godter, men følte meg grusom når jeg spiste det Jeg har den dag i dag store problemer med å akseptere meg selv og min kropp. Ihvertfall etter et svangerskap. Jeg gikk opp masse i vekt og fikk masse strekkmerker og hengepupper. Puppene mine var det eneste jeg var skikkelig fornøyd med, for de fikk jeg masse komplimenter om av kjærstene mine, og når de gikk ad dundas, så slet jeg, og det gjør jeg fortsatt..... Mannen min sier de er deiligere nå, for nå er de ikke så silikon som de var når jeg var ung, nå kan de koses mer med. Jeg ser gamle hengejur som kunne tilhørt ei gammal dame.

 

Men nok om min eviglange historie! Det som er viktig og huske, er at barn vrenger ting til SIN virkelighet. De ser ikke hva du mener når man bare vil hjelpe, de bøyer det til hva de jevnaldrende mener. Sier mamma at en må passe på hva vi spiser så vi holder oss sunne, hører barnet som blir kalt tjukken av vennene at mamma mener at han er tjukk.

 

Så BLÅS I å kommentere at ungen er stor, ihvertfall nå som han er i en veldig følsom fase. Kanskje dere heller kan be med familien på en ukentlig gåtur i nærområdet, bading, sykling osv, slik at gutten blir skikkelig glad i fysisk aktivitet Jeg har en i familien som driver med idrett på høyt nivå, han trener som en gal, og han spiser et brød om dagen, drikker 2 liter helmelk og spiser snop og middag. Og han er TYNN. Så hvis ungen bare er i skikkelig fysisk aktivitet, så kvitter det nesten hva han spiser så lenge han ikke lever på junk og brus

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Ja, jeg lurer litt på om det er vanlig at barna veier seg når de kommer hjem til deg?

 

Hør, overvekt blant barn må tas på alvor. Selvfølgelig. Barn KAN vokse det av seg, men det er også en risiko for at overvektige barn blir overvektige voksne. Det er fullt mulig at familien trenger hjelp, men dersom foreldrene ikke vil se det som et problem kunne du kanskje kontaktet helsesøster? Det har jo vært en debatt om hvorvidt denne problemstillingen kunne gå under omsorgssvikt og utløse tiltak fra barnevernet, men jeg ville vel heller snakket litt generelt om barn og overvekt med helsesøster og overlatt saken til henne først. Overvekt er et følsomt tema, fryktelig, og det er leit når barn blir offer for det.

[Anonym bruker]

ja, her slipper je ingen ut av huset før de har veid seg!! HALLO??

nei det er ikke vanlig at barna veier seg hos meg, men vi hadde fått ny badevekt som sto fremme. så guttene skulle vel prøve da...

 

takk til di som har gidda å tatt seg brye med å komme meg gode forslag...

 

[Anonym bruker]

Hårsår? Jeg tulla litt med deg, men mener selv siste del av innlegget mitt var et godt svar =P

[Anonym bruker]

joda siste del av innlegge var godt svart