Oppdatering - Jeg fikk innvilget keisersnitt!

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

For noen uker tilbake la jeg ut et brev jeg hadde skrevet i forkant til keisersnitt samtale. Vet ikke om noen husker det.

Jeg lovet iallefall å komme med oppdateringer.

 

Jeg var først til samtale hos jordmor. Her gikk vi gjennom brevet jeg hadde sendt henne i forkant. Hun fortalte meg også ulempene og fordelene med både keisersnitt og fødsel. Hun forsto uansett at dette var noe jeg hadde satt meg inn i og som jeg hadde mye kunnskap om.

Etter en times samtale, ble vi enige om at hun satt meg opp til samtale hos overlege, ettersom det er han som bestemmer hvem som får keisersnitt.

Enda noen uker med mye tanker og redsel gikk.. og endelig var jeg til samtale idag. Etter en nærmest søvnløs natt med mange dobesøk og oppkast pga. nervøsitet i dag morges fikk vi kommet oss til sykehuset.

Jeg hadde på forhånd hørt at dette var en nokså streng lege når det kom til keisersnitt pga. fødselsangst.. og SUS er jo ikke akuratt kjent for å "dele ut" keisersnitt.... Noe som selvfølgelig er postivt også da.

 

Samtalen gikk kjempe bra. Han mente selvfølgelig at jeg burde velge fødsel og at det ville være best for meg og barnet osv.

Samtidig forsto han veldig mine tanker og at angst ikke er noe å spøke med. Ettersom jeg har hatt keisersnitt tidligere, så ville han ikke tvinge meg gjennom noen fødsel. Han fortalte at dette også hadde mye med at det var større risiko for hastekeiersnitt hos pas. med tidligere keisersnitt, tror det var 30% større sjangse.

Han sa også klart fra at om at dersom jeg hadde vært en førstegangsfødende - så hadde han nektet meg keisersnitt. Dette er jo litt skremmende for de som har fødselsangst som meg, men som aldri har født før.. Min frykt var jo å måtte kjempe med klør for å overbevise dem om at fødsel for MEG er det rette.. så jeg syns synd i disse mødrene som må gjennom dette og får et nei =/

 

Det ble foretatt en ultralyd med vekstestimering og for å sjekke leie. Lillegull i magen hadde +8% og låg i seteleie.. typisk

Det var jo nettopp derfor jeg fikk keisersnitt sist, pga. seteleie.

Nå er jeg jo bare 26 uker, så den kan jo snu seg fortsatt. For meg gjør det jo ikke noe om den sitter i leie med tanke på keisersnittet, men snuppa hadde hoftefeil pga. dette, så vil helst slippe den frejkas puta igjen.

Vel, tilbake til samtalen...

 

Vi avsluttet med at jeg ble lovet keisersnitt, det ble diktert inn og lagt notat av det. Men han ville at jeg skulle komme inn i uke 37 for å måle str på baby og alt. Og jeg måtte love å tenke godt igjennom informasjonen jeg hadde fått, slik at han helst ønsket at jeg hadde ombestemt meg til den kontrollen.

Blir det prematur fødsel som evt. er langtkommet (gud forby), så får jeg ikke keisersnitt..

 

Meeeeen, jeg har nå altså blitt lovet keisersnitt 1 uke før termin... Dato skal komme i posten etterhvert.

Jeg er OVERlykkelig!!!! Nå kan jeg senke skuldrene og slippe å bekymre meg hver dag! Nå håper jeg marerittene gir seg og at jeg virkelig kan NYTE svangerskapet. Jeg føler meg utrolig lettet og det føltes godt å bli hørt på.

[Fancypants]

Gratulerer og lykke til med resten!

 

Kan du legge ut brevet ditt igjen, evt sende meg det som pm?

[VilleVapp]

Så bra du fikk det innvilget. Har inntrykk av at man opplever disse samtalene og legene veldig ulikt. Jeg har også fått innvilget ks på sus 10 dager før termin (i månedsskifte mai/juni), så vi møtes (nesten) på barsel :-) Jeg fikk følelsen av forståelse hele veien, og utover at legen poengterte at det ikke var noen medisinsk grunn til ks ble det ikke gjort noen flere forsøk på overtaling. (Har forøvrig også 1 hastesnitt bak meg, så mulig det var årsaken)

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

Skal se om jeg finner innlegget med brevet mitt og legge det ut her

 

Så bra at du også fikk innvilget keisersnitt Kan jeg spørre hvorfor du fikk 10 dager før? vet at det var praksis før.. det fikk jeg med jenta mi.

Men nå hadde de gått over til 7 dager før.. derfor jeg lurer

Som han sa til meg, siden jeg har hatt keisersnitt før så er det 30% sjangse for å ende opp med hastekeisersnitt. Og siden du allerede har vært igjennom et hastekeisersnitt, så forstår jeg at du fikk innvilget

 

 

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

Det var dette utkastet jeg hadde lagret på pcn, husker ikke om jeg muligens har endret noe på det i ettertid men, here it goes....

 

Fødselsbrev:

 

Jeg sender dette brevet i forkant av samtalen for å sette mine tanker og følelser ned på papiret da jeg har problemer med å bare

snakke om det og få folk til å forstå.

Det føles også enklere å få det ned på et ark i og med at dette er et vanskelig tema for meg.

 

For 3,5 år siden fikk jeg innvilget keisersnitt med jenta mi pga. seteleie. Jeg hadde også slitt i mange uker med

hydronefrose, som medførte at jeg levde på smertestillende daglig for å holde ut smertene. Det var mye sykehus innleggelser og

mye tårer. Jeg husker dagen jeg fikk innvilget keisersnitt som det skulle vært igår. Det var en utrolig lettelse å ha en "gyldig"

grunn til å slippe under min verste frykt - fødsel. Nå måtte jeg ikke krangle meg til noe, jeg måtte ikke legge ut om min angst og

forklare meg for noen.

Jeg slapp også alle kommentarene fra andre. Det var akseptert at jeg kunne ta keisersnitt, ettersom hun låg i sete.

 

Jeg hadde en trygg opplevelse med keisersnitt. For både meg og samboeren var det en fantastisk opplevelse.

Jeg visste hva som skulle foregå, fikk god informasjon og følte meg hele veien trygg og godt ivaretatt.

Jeg hadde ingen komplikasjoner med arret etterpå, ammingen gikk supert og alt i alt var dette en utrolig opplevelse for meg.

Jeg slapp også å uroe meg for å gå overtid, noe som jeg alltid har fryktet, i og med at det i noen tilfeller skjer at babyen dør i mors liv.

 

Jeg vet at keisersnitt er en operasjon, som kan medføre ulike komplikasjoner. Men jeg vet også at det er stor forskjell på et planlagt snitt og et

hastekeisersnitt. Ved et hastekeisersnitt må barnet ut fort, ofte etter en lang fødsel uten fremgang

eller en svangerskapsforgiftning. Ved et planlagt snitt er det mye sjeldnere komplikasjoner.

Ting foregår roligere og kontrollert. Jeg vet også av erfaring at man har lenger rekonvalenstid ved et keisersnitt.

Men for meg var keisersnitt en drømmefødsel og jeg sitter kun igjen med en god opplevelse.

 

Nå igjen, etter 3 år er jeg gravid igjen, og frykten er tilbake. Jeg går egentlig å håper på en "gyldig" nok grunn igjen..

Mange ser ikke på angst eller redsel som gyldig nok grunn. Isåfall så er

jo alt man trenger informasjon og litt "overtalelse"... Jeg vet at mange har drømmefødsler og at sjangsene for flere av komplikasjonene

ved fødsel er små, jeg vet om ulike smertestillende man blir tilbydt, jeg vet om ulike fødestillinger,men det er fortsatt risikoer-

og en risiko jeg ikke vil ta. Informasjon som jeg allerede innehar vil ikke endre mitt syn på fødsel. Og ingen kan garantere meg en

komplikasjonsfri fødsel.

 

Jeg er bare så utrolig redd at det ikke kan beskrives med ord og har virkelig ikke lyst at noen skal tvinge meg i gjennom noe jeg

frykter mest her i verden.

Jeg har, som jeg gjorde sist svangerskap satt meg inn i de ulike komplikasjonene og "godene" ved både fødsel og keisersnitt.

Jeg VET at folk sier at fødsel er det beste, men i mange tilfeller er jo dette motbevist. Og for meg så er keisersnitt det rette og beste.

 

Det er vanskelig å sette fingeren på det som skremmer meg mest med fødsel, for det er egentlig alt.

Jeg er LIVredd! Ikke smertene, men alt annet som følger med.

Tanken på alt som kan skje under en fødsel gjør at jeg blir fysisk kvalm. Tanken på å miste kontrollen over situasjonen

og at man skal føle seg hjelpesløs. Jeg er ikke flink til å takle redsel og klarer heller da ikke å uttrykke meg på

en ordentlig måte. Tanken på at valg blir tatt uten mitt samtykke, evt. løfter blir brutt og at jeg ikke blir hørt skremmer meg.

Og jeg vet med meg selv at jeg i den situasjonen ville ha slitt med å få sagt min mening.

Jeg synes også det er skremmende med tanke på å ligge der "blottlagt" foran ukjente mennesker.

 

Noe jeg har slitt med de siste ukene er mareritt ang fødsler, og det merker jeg tærer på meg. Jeg går daglig rundt å

gruer meg og sliter med å sovne om kveldene. Tankene kommer da for fullt og hodet mitt føles ut som et stort rot.

Jeg er livredd for at noe skal skje under fødselen som feks. at babyen sitter fast, at navlestrengen skal være surret rundt halsen,

at en mister fosterlyd eller at jeg eller babyen i verste fall dør. Hva om fødselen ender i et hastekeisersnitt?

Tenk for et nederlag å ha ligget der med smerter og redsel i mange timer, for å så ende opp

med et snitt allikevell, og da et som kan føre med seg MYE mer risiko og komplikasjoner?

 

Jeg frykter å bli totalødelagt nedentil. Det som irriterer meg er at det ikke står som noen komplikasjon om man leser om

fødselskomplikasjoner.

Er ikke revning av vagina og ruptur nedentil en komplikasjon? Mange kvinner sliter resten av livet med dette.

Noen får totalruptur og ødlegger til og med lukkemuskelen i endetarmen. Jeg vet man kan opereres for dette, men man vet jo aldri

hvordan resultatet vil bli. Et ødelagt underliv er for meg en STOR komplikasjon.

Jeg sliter også med ubehandlet inkontinens. Har ikke turt å ta dette opp med lege og har alltid skammet meg over dette.

Jeg er redd for å ødelegge meg selv nedentil og ende opp med permanente skader i en alder av 22

 

Hadde jeg blitt lovet en komplikasjonsfri fødsel, hadde jeg aldri nølt. Men jeg vet at en fødsel kan føre til flere komplikasjoner,

noe et keisersnitt også selvfølgelig kan. Jeg er ikke redd for et planlagt keisersnitt, men er derimot livredd for vaginal fødsel.

Noen tror at keisersnitt er et enklere alternativ, og har derfor et ønske om dette. Jeg vet av erfaring at keisersnitt IKKE er et

lettere alternativ, da det fører med en lenger rekonvalenstid og mye smerter i arret etterpå. Jeg husker også at jeg var mye mer

avhengig av hjelp etterpå ettersom jeg skulle unngå løft og slet med smerter og det å bevege seg fra sitte og liggestilling.

Men tross dette var keisersnitt en opplevelse jeg ikke ville vært foruten. Det var min drømmefødsel og jeg vil gjerne oppleve det

igjen.

 

Jeg håper virkelig at min frykt og angst for fødsel er en gyldig grunn til et keisersnitt.

At jeg kan få slippe å måtte bli tvunget til å oppleve min største frykt.

Slik at jeg igjen kan få en god og trygg fødselsopplevelse, istedenfor en mulig skrekkopplevelse.

Disse tankene og denne angsten sliter mye på meg i hverdagen og det å få en fastsatt dato og løfte om keisersnitt,

er jeg sikker på hadde lettet mitt svangerskap. Jeg vil nyte svangerskapet mitt, ikke gå rundt med disse tankene og denne frykten.

 

Jeg kjenner jeg gruer meg veldig til samtale, i frykt for å ikke bli tatt seriøst.

Jeg ser for meg å måtte kjempe og bli bombadert med motargumenter. Ingen fødselssamtale eller informasjon kommer til å gjøre

at jeg vil ønske å føde. Jeg har kun delt disse tankene med samboer og mine nærmeste venner.

Men jeg må innrømme at den eneste som forstår meg helt og støtter meg 100% er samboeren min. Det føles utrolig trygt.

Dette brevet var for meg veldig tungt og vanskelig å skrive.

Utrolig vanskelig å finne de rette ordene, og jeg føler brevet kansje ble noe rotete. Jeg håper uansett jeg fikk frem

mine tanker og følelser ang dette og fikk frem at dette er noe jeg virkelig har tenkt over.

Jeg kjenner til komplikasjoner og ulemper med begge forløsningsmetoder, og for meg er keisersnitt det rette valget.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[VilleVapp]

Jeg fikk innvilget 10 dager før pga at de ville ha unna operasjonen før pinsen (tror jeg). Personlig mener jeg ganske bestemt at jeg har termin en uke tidligere, så jeg føler nok at jeg har ks-dato 4 dager før termin :-)

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

Okei Jeg er også ganske bestemt på at terminen min er noe annet enn den som ble funnet på ul, men skiller kun 2 dager da. jeg mener 16, istedenfor 18 hehe

 

 

[Anonym bruker]

så bra du fikk innvilget keisersnitt!! nå kan du nyte den tiden du har ijen av svangerskape me senket skuldre;)

jeg er førstegangs gravid me tvillinger og har også fødselsangst å skal føde på sus..har vert i to samtaler me jordmor å skal i samtale me lege om en uke å gruer meg for hva han vil si! jordmor sa at det skulle mye til for at jeg ikke skulle få innvilget keisersnitt noe som roer meg litt..

håper inderlig legen får rn go dag å sier ja til keisersnitt!!