At "personligheten skal synes" i huset

[Anonym bruker]

Har tenkt litt over dette. I de interiørmagasinene jeg leser så har jeg merket at de som sier at personlighet i stilen er viktig, er ofte de som har hvaletenner på bordet eller gamle tennisraketter hengedne ned fra taket. Greit nok det, men hva har det med personlighet å gjøre? Dersom ingen nonesinne har skutt en hval eller spilt tennis?

I min verden har det emd økonom i å gjøre, at man har råd til å gjøre slike antikvitetsinnkjøp. Noen som skjønner hva jeg mener?

 

 

[Anonym bruker]

He he.. Vi har ikke så mye ork til å pusse opp, vi er opptatt av gjenbruk og vi er opptatt av å ta vare på det gamle i huset vårt. Familiehistorie, delvis slitt og shabby blandet med noe nytt. Huset ser jo ikke direkte lekkert ut. Men det gjenspeiler høyeste grad vår personlighet.

Hvorfor må man pusse opp alt og kjøpe alt nytt for at personligheten skal gjenspegles?

Det må da være mer personlig å omgi seg med minner fra sitt eget og familiens liv, i form av bilder, møbler som har gått i arv osv.

[Anonym bruker]

Trodde det var i vinden nå å kjøpe brukt, pusse opp igjen å sette frem minner fra livet.

 

Jeg føler at vi har et veldig personlig hjem og utrolig nok er sier folk at de synes det er råkult.. ( kan hende at de bare er høfflige da ;p )

[Anonym bruker]

Vårt hjem er veldig personlig. Sure sokker på baderomsgulvet, en halvfull favorittkopp stående i bokhylla og tanntråd på stuebordet. Det er detaljene som gjør hele interiøret her;)

[Anonym bruker]

Personligheten min synes her i huset ved at jeg har møbler kjøpt på loppemarked som jeg ikke har spurt noen trendsettere om "lov" til å ha, og heller ikke sett maken i interiørblogger eller -blader. Dessuten setter ungene masse personlig preg på vårt hjem