MERKELIG at så mange i teorien her inne ville ha beholdt et Downs barn når...

[Anonym bruker]

det i praksis viser seg at over 80% av alle som får påvist at de bærer Downsbarn, tar abort... TYDELIGVIS mange her inne som sitter på sin høye hest og dømmer andre, men som snur når det plutselig rammer dem selv.... I tillegg er det jo flere "unge" mødre som får Downsbarn enn de over 38 år siden de har mulighet til å finne det ut...

 

 

[Anonym bruker]

Ikke merkelig i det hele tatt! Hele Anonymforum er jo basert på at en løgn - å, jeg er så mye bedre enn alle andre! Mens virkeligheten er jo helt motsatt, siden er full av trygdesvindlende latsabber

[Anonym bruker]

Var 39 ved fødsel, fikk aldri noe tilbud om å finne ut noe som helst.

Spurte ikke heller da barna var hjertelig velkommne uansett.

[Anonym bruker]

Jeg var 34 ved siste graviditet og fikk tilbud om tidlig ul pga. fare for Downs. Takket ja til det og hadde barnet hatt Downs så ville jeg tatt abort.

 

Litt rart at unge mødre ikke får tilbud om tidlig ul ettersom faren for Downs er like stor når mor ikke har fylt 20 år som etter at mor har fylt 40.

[Heklemamma]

Jeg ville ha beholdt. Det sa jeg sist også, min stemor spurte meg nemlig når jeg var gravid om jeg ville beholde om barnet viste seg å ha en eller annen diagnose som f.eks Downs. Jeg trengte ikke å tenke meg om ett sekund. Selvfølgelig ville jeg ha beholdt. Syns egentlig det er helt sykt at noen faktisk velger å abortere et barn som absolutt er levedyktig. Men det er systemet sin skyld, og ikke de menneskene som velger den løsningen. Så jeg prøver iallfall ikke dømme noen. Jeg ser ikke ned på de som velger anderledes enn meg, men jeg er ikke enig med dem heller.

 

Downs er ingen dødlig diagnose, og er 100% forenelig med liv. Derfor syns jeg ikke at det er grunn god nok til å ta abort. Og derfor ville ikke jeg ha gjort det.

[Anonym bruker]

At 80% velger å fjerne dersom de får vite det, er jo ikke rart. Det er jo ofte de som tar testene, som har bestemt seg på forhånd for å ta abort dersom det er noe med fosteret. Jeg har fått flere barn etter fylte 38 år, men har valgt bort tester, da jeg ikke ville tatt abort uansett. De fleste gravide tester jo ikke, og ville vel kanskje heller ikke tatt abort....

[Gjest]

Det er nok mest det at de som ville beholdt svarer på sånne tråder. Det er jo ikke stuerent å innrømme at man ville tatt abort. Jeg husker godt hvordan det gikk med hun politikeren som innrømte det på radioen ...

[Anonym bruker]

Jeg er en av de som svarte av jeg ville beholde og at vi tar det barnet vi får uansett.

Det betyr ikke at jeg sitter på min høye hest og dømmer andre som ikke gjør det samme. Spørsmålet i innlegget var om vi ville tatt abort, og det svarte jeg på. Hva andre gjør legger jeg meg ikke oppi.

 

[2_små_og_flere_grå]

Nå har ikke jeg svart inne på det andre innlegget, men jeg ville, uten tvil, beholdt barnet.

 

Men nå har jeg jobbet med mennesker som har Downs, og de er rett og slett nydelige.. så glad og full av liv :-)

Klarer ikke la være å smelte rundt en sånn person.

 

Såklart er det mange utfordringer og slett ikke en enkel situasjon, men jeg ville uansett beholdt og gjort mitt beste for det barnet som jeg hadde blitt like glad i, som jeg er i mine andre barn..

 

Og jeg skjønner veldig godt at ikke alle kan takle sånne ting like lett, men jeg blir kvalm av de som bare tenker på abort med det samme de hører ordet.. beklager å si det, men det er min mening.

 

Og hvem setter vel ikke mer pris på livet, og hvem er vel ikke mer lykkelig, enn mennesker med downs? vi har nok litt å lære av dem

 

De har følelser, tanker, meninger og drømmer.. de trenger bare litt mer av alt, enn det vi gjør.

 

(kjente jeg ble engasjert her nå )

[Anonym bruker]

Jeg er egentlig veldig usikker på om jeg ville beholdt eller ikke. Tidligere tenkte jeg alltid at ja selvfølgelig hadde jeg beholdt, så tenkte jeg at nei jeg hadde nok ikke det pga jeg tror mine andre barn kanskje hadde følt seg mindre tatt vare på ettersom en med downs ternegr mye mer hjelp. Nå så er jeg usikker på hva jeg hadde valgt. Tenker på ting som "hadde jeg klart å tatt meg av en person med downs?" "hadde de andre barna lidd om jeg hadde beholdt ?" osv. Samtidig tenker jeg jo også at barna lærer jo at alle er like mye verdt enten de har en diagnose eller ikke.

 

Jeg heller nok mest mot at jeg ikke hadde beholdt (hadde jeg vert "gammel" og hatt større sjangs for å få downs baby så hadde jeg nok heller valgt å beholde) men samtidig så kjenner jeg meg liksom så godt at hadde ejg ikke fått vite at det var downs før i uke 16 kanskje så hadde jeg nok ikke klart å ta en abort. Det finnes jo i tillegg mye hjelp å få når man bor i norge.

[Anonym bruker]

Tror nok at de som ville beholdt er litt mer interessert i å fortelle om det enn de som ikke ville beholdt... Så sånn sett er det vel ikke så merkelig.

Personlig tror jeg ikke jeg ville beholdt om jeg fikk vite det i uke 12. Men det er vanskelig å vite når man ikke har vært i situasjonen.

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok ikke beholdt barnet hvis det hadde vist seg tidlig nok at det var det jeg bar på. Fordi downs syndrom kan være så mye mere enn de karakteristiske trekkene og at de er psykisk utviklingshemmet. Hadde det bare vært det, så hadde jeg mulig beholdt, men siden jeg jobber i helsevesenet og ser til daglig downs barn med alvorlige hjertefeil og diverse misdannelser i mage-tarmkanalen som gjør at man mere eller mindre må bo på sykehuset de første leveårene.

[TrueHæppiness]

Jeg vet ikke om jeg kunne svart på det...tror det er noe man må føle på når situasjonen evt er der.

 

Lett å svare ja, når du ikke egentlig trenger gjøre vurderingen.

[Anonym bruker]

Skjønner ikke helt den at det er så flott å velge å beholde hvis det er påvist downs.

Dette fordi man tar så lett på å ta abort om situasjonen ikke er opptimal. Som f.eks man ikke er sammen med barnefar, midt i studier, har en liten baby fra før og de blir for tette i alder, ikke er sikker på hvem BF er, har 3 barn og 4 blir for mange etc. Tanken er vel at man velger bort p.g.a situasjon og ikke p.g.a barnet i seg selv. men hvis det er situasjon som f.eks det er best for de andre barna i fam, eller best for mor så velger man bort p.g.a ett eller flere mennesker alikevel.

jeg har testet 3 av mine 4 barn fordi jeg ble tilbudt det der jeg fødte. jeg fødte ikke i norge og var i 20 årene da spurte de når jeg hadde grav. kontroll om jeg ville teste, noe jeg sa ja til. Hadde jeg fått ett barn med downs hadde det vært en stor belastning på meg om min familie, så ville valgt abort.

[Anonym bruker]

Det er nok forskjell på teori og praksis, ja!