Mamma døde i november, ba om hjelp tidlig desember..

[Anonym bruker]

Har ikke fått noen enda.. men mannen hennes fikk masse hjelp fra begynnelsen av. Jeg er nå 36 uker på vei og det har selvfølgelig vært kjempe vanskelig å miste mammaen sin, har ikke spesielt med venner eller nære ellers, faren min er ikke tilstede så det var utrolig tøft for meg. Som for alle andre som mister noen nære.

 

Nå er jeg så redd for at noe galt skal skje med babyen..sitter på sofaen og gråter, får ikke sove. Ser bare for meg alt galt som kan skje. Helt grusom følelse.

 

Savner mamma så utrolig mye og trenger henne for støtte. Kjenner meg som et svakt menneske etter at hun ble borte.. Er 21 år, så var vel ikke akkurat forventet å miste mammaen så tidlig.

[Anonym bruker]

Kanskje du kan ta kontakt med livskrisehjelpa på legevakten, eller be om en hastetime hos fastlegen din??

[Anonym bruker]

Hei:)

Håper du har fått hjelp nå

Opplevde noe tilsvarende selv, er utrolig tung når man føler seg alene uten å få hjelp

[Anonym bruker]

Kjære deg.

Har selv opplevd å miste mammaen min i graviditeten og vet hvor tøft det er.

 

Jeg fikk heller ingen spesiell hjelp, mens min stefar gikk i sorggruppe og alt mulig rart. Jeg ba vel strengt tatt ikke om hjelp heller, men jeg gikk allerede til psykolog pga andre grunner (angst/depresjon), og det var jo naturlig og snakke med henne om det som hadde skjedd.

Snakket i tillegg med jordmor.

 

Håper du nå har fått den hjelpen du trenger. Stor klem til deg!