Ammehelvete!

[AJS]

Jeg fullammet min datter i fire måneder. Det gikk ikke mer enn maks en time mellom hver gang jeg ammet, dag og natt i nesten fire måneder!! Det endte med at jeg ble utbrent. Min datter skrek mye, og hadde ikke energi til å leke. Bare skrike etter mat.

 

Jeg luftet mine problemer gang på gang på helstesjonen Men de sa at "alle har nok melk"," prøv å øke produksjonen ved å pumpe", "morsmelk er best" etc. Jeg er førstegangs, og hørte på det de sa. Men hvordan f skulle jeg kunne pumpe meg når jeg ammet hver time, halv time på det værste? Jeg ble møtt med arroganse og lite forståelse for min situasjon. Morsmelktilegg kunne ikke en gang nevnes før du ble møtt med bemerkninger og stygge blikk.

 

Typen sa at nå er det nok! Vi må øve på flaske. Og det tok vel to uker med intens prøving med nan og diverse flasker før hun enedelig tok den. Når hun til slutt tok mme ble hun en ny unge!!!! Vi koser oss hver dag. Hun er så blid og ler masse. Hun er litt sur pga tenner nå. Men jeg har en liten solstråle. Legen sa til meg at en sulten unge, har det ikke godt!! Når kroppen blir så sliten, stopper produksjonen.

 

Dere som sliter med ammingen, ta dette til dere. For det er ikke noe galt i å gjøre barnet tilfreds med litt mme. Dere får mye igjen for det.

[Miss Snow]

Det samme her! Vi har heldigvis en helsesøster som med én gang "godkjente" at vi ga tillegg. Hun så at jeg var sliten og frustrert og jenta skreik av sult timesvis av dagen.

 

Da vi etter seksukerskontrollen fikk beskjed om å gi tillegg etter hver amming fikk vi også en ny unge. Istedet for å måtte bruke en halvtime på å få henne til å glemme at hun var mer sulten etter hver amming, fikk vi en unge som lå og smilte og var mett! Det hjalp veldig på tilknytninga mellom henne og meg ihvertfall.

 

Jeg har heldigvis ikke truffet på noen "ammenazister" slik som deg i særlig grad. De jeg har snakka med både på sykehus og helsestasjon har vært helt supre og "frikjent" meg fra det enorme presset jeg har følt. Jeg kjenner fortsatt litt på det. Spesielt i forhold til svigerfamilien min. De er så opptatt av å se etter hvor lik jenta er deres side og skal ta henne ut av armene våre hver gang de ser henne, og jeg føler jeg blir skøvet helt til side og blir gjort uviktig. Når jeg i tillegg ikke kan fullamme henne føler jeg meg enda mer uviktig, og orker rett og slett ikke å omgås dem. Det er virkelig helt grusomt å vite at om samboers mor kommer inn døra her, så får jeg ikke holde min egen unge før hun drar igjen. HERK!

[C_line har gutt +jenteimagen]

holder på å miste besinnelsen her - har det på det viset du beskriver - en unge som sutrer etter mat hele tiden - å nå har jeg prøvd med flaske hver dag i nesten 2 mnd.... men ikke f.. at han vil ha den, å mme er ikke ok... han bare brekker seg... Men jeg må må må må få han til ta flaske - men har sikkert brukt tusenvis a kroner på masse ulike modeller...

 

hva er trikset?

Han gnager bare...så noen dråper kommer jo inn i munn hans...

[AJS]

Det er ikke noe bestemt triks egentlig. Fortsett å øver dere hver dag. Det har egentlig ikke så mye å si hvilken flaske. Men prøv toer hull, evt tre på tuten!!!!

 

Datteren min ville ikke ha flaske i begynnelsen. Men det lønner seg å ikke gi opp, eller begynne for seint. Min var vel nesten fire måneder. Litt seint, men vi fikk det til etter to uker.

 

Da prøvde vi hver dag, to ganger om dagen. Hun fikk flaske før pupp i prøvefasen. Til slutt tok hun den.

 

Husk! Det tar ca TI ganger før hun vender seg til smaken på flasken (silikon/latex) hold deg til en type de første ti gangene. Så tar det ca TI ganger før hun vender seg til mme, så bruk en type! Så til sammen ca tjue ganger delt på to, er ti dager! Så er det pluss, minus dette! Så det tar tid for mange:).

 

Du kan også prøve mm, men vet hvor tungt det er å pumpe seg når man ammer i ett kjør! Det er best å venne henne til mme på flaske mener jeg!

 

Lykke til!!!

[2tettebabyer]

jeg og strevde masse med nr 1. pumpet og ammet, men jeg ga og hele tiden nan i tillegg da fordi hun var liten og svak. Men fikk hele tiden beskjed om at morsmelk var så viktig blah blah.Denne gangen gidder jeg ikke stresse en gang, hører ikke på hva helsestasjon og jordmødre sier. jeg ammer det jeg kan og gir nan når det trengs. viktigere med blid og fornøyd unge enn å tilfredstille helsesøster og jm