Kjenner jeg blir veldig provosert nå!! Vedr amming.

[HeltLykkelig ♥♥]

byttet Nick?

[mammatetogansketette:))]

Jeg blir også provosert av 5.

Fordi du lar deg provosere av andres FØLELSER. Det blir som å la seg provosere av folk som blir skuffet over å få en karakter dårligere enn de ventet på en eksamen liksom... Dårlig sammenligning, jeg vet- men altså...

 

MEN å la seg provosere av ting i samfunnet -og/eller mennesker som gjør ting som kan forsterke /føre til en økt følelse av å ikke strekke til, være god mor osv., fordi man ikke får til ammingen, det blir noe annet. Før jeg ble gravid hadde jeg ikke store forhåpninger om å kunne amme mine evt. barn- min mor ammet lite, og gikk vel utfra at det samme kunne hende meg. MEN så leste jeg i ammeveiledningen jeg fikk på helsestasjonen at ALLE kunne få til ammingen, med mindre det var en medisinsk (skjeldent!) årsak til det. Bare man gjorde ting rett og var iherdig nok. Så da snudde jeg om helt og tenkte at dette skulle jaggu ikke stå på meg, dette skulle jeg da klare! Jordmødre under sv.skapet og i barseltiden forsterket dette- ja, bare vær tolmodig, så går nok dette bra... fallhøyden økte da betraktelig for meg, og jeg følte meg mere mislykket pga denne unyanserte framstillingen på amming...

 

MEN i tillegg hadde jeg nok et mer eller mindre ubevisst ønske om å amme mine barn.- og da det ikke gikk noen av gangene ble jeg nok litt skuffet og sår likevel- noe jeg ville vært uavhengig av hva resten av verden måtte mene:)

[mammatetogansketette:))]

Jeg blir også provosert av 5.

Fordi du lar deg provosere av andres FØLELSER. Det blir som å la seg provosere av folk som blir skuffet over å få en karakter dårligere enn de ventet på en eksamen liksom... Dårlig sammenligning, jeg vet- men altså...

 

MEN å la seg provosere av ting i samfunnet -og/eller mennesker som gjør ting som kan forsterke /føre til en økt følelse av å ikke strekke til, være god mor osv., fordi man ikke får til ammingen, det blir noe annet. Før jeg ble gravid hadde jeg ikke store forhåpninger om å kunne amme mine evt. barn- min mor ammet lite, og gikk vel utfra at det samme kunne hende meg. MEN så leste jeg i ammeveiledningen jeg fikk på helsestasjonen at ALLE kunne få til ammingen, med mindre det var en medisinsk (skjeldent!) årsak til det. Bare man gjorde ting rett og var iherdig nok. Så da snudde jeg om helt og tenkte at dette skulle jaggu ikke stå på meg, dette skulle jeg da klare! Jordmødre under sv.skapet og i barseltiden forsterket dette- ja, bare vær tolmodig, så går nok dette bra... fallhøyden økte da betraktelig for meg, og jeg følte meg mere mislykket pga denne unyanserte framstillingen på amming...

 

MEN i tillegg hadde jeg nok et mer eller mindre ubevisst ønske om å amme mine barn.- og da det ikke gikk noen av gangene ble jeg nok litt skuffet og sår likevel- noe jeg ville vært uavhengig av hva resten av verden måtte mene:)

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Helt enig:) nå har jeg ikke lest de andre innleggene her inne, så jeg svarer bare basert på hva du ha skrevet.

 

Jeg var selv litt opptatt av å skulle fullamme min første, ikke fordi jeg hadde noe imot flaske, men jeg hadde på en måte bestemt meg forhånd at jeg ville fullamme frem til 4 mnd. Det endte jo opp i fødselsdepresjon og hele sulamitten. De to første ukene gikk det greit, men så begynte ungen å bli veldig urolig. Ville aldri sove, sutret mye. Jeg var så ufattelig sliten. Etter 14 dager med puppen ute konstant, lite søvn og fortsatt en sutrete baby var det mannen som satte foten ned fordi han mente at dette hadde gått for langt. Verken baby eller jeg var fornøyd og det gikk også utover han og alt annet. Altså ingen hyggelig barselperiode.

Jeg gav flaske og babyen sov i flere timer i strekk. Likevel ville jeg prøver å fortsette å fullamme. Egentlig hatet jeg det, men gjorde det for babyens skyld. Til og med helsesøster sa at jeg bare skulle gi tillegg. Heldigvis har blitt støttet hele veien for å gi flaske, men presset kom mest fra meg selv egentlig, med tanke på at jeg ville det beste for min baby. Rundt 4 mnd alder kuttet jeg drastisk ned på ammingen og da hun var 5.5 mnd sluttet jeg helt. Det var en lettelse. Jeg var litt nervøs for at jeg ville syns det skulle bli trist eller vemodig, men neida...det var så dømt befriende og herlig. Og endelig følte jeg at humøret mitt steg. 6 mnd skulle det ta før jeg følte gledesfølelse. Merkelig greier, men sånn var det altså.

Herlighet, jenta kosa seg masse med flaska. Hun lå inntil meg og laget godlyder som bare det med den flaska.

Ikke har hun vært syk en eneste dag det første året heller, bortsett fra litt ubehag og bittelitt feber i forbindelse med tannfrembrudd.

 

Denne gangen bestemte jeg på forhånd at jeg skulle ikke nøle med å gi flaske. Den første uka gikk ammingen greit, men så begynte han også å sutre å bli urolig. Jeg gav flaske tvert og har fortsatt med det kombinert med amming, til tross for at det kunne være økeperiode. For en fantastisk mye mer hyggelig barseltid jeg har hatt. Jeg svever på en sky og har kost meg så utrolig mye denne gangen. Babyen er fornøyd og vi har det koselig med flaska også. Pappaen blir på den måten også mye mer inkludert i det hele. Nå er ikke matingen bare mitt ansvar lenger.

Nå er han snart 7 uker, og jeg kjenner at jeg blir ikke å amme så mye mer. Jeg føler enn sånn avsky hver gang jeg bretter ut puppen, og nyter det når jeg får gi han flaske. That's the fact!

 

Jeg er helt enig at dette med amming har blitt et overhysteri. Joda, morsmelk er det beste, men det er ikke så mye bedre at det er snakk om forskjell på liv og helse. LAAAANGT ifra. Vi er da så mange som er oppvokst på MME og fungerer som bare pokker idag.

Mannen her i huset er oppvokst på kokt kumelk og han er sterk, sunn og frisk.

 

Jeg syns heller at helsestasjoner kan opplyse om fordeler og ulemper mellom MM og MME, også kan det være opptil hver enkelt mor å vurdere hva som er det beste for dem. Og ikke bli prakket på at morsmelk er det beste, for hva er egentlig best?? At barnet er fornøyd og dermed har fornøyde foreldre rundt seg? Eller at man har en sur, overtrøtt og grinete unge som tydelig ikke er fornøyd med tilværelsen.

 

Men noen er kanskje litt hårsår også? Noen tar dette med amming litt for alvorlig tror jeg. Jeg har ihvertfall bare fått støtte fra helsepersonell når jeg har fortalt om min situasjon og mine valg. MME er fullverdig erstatning. Og grunnen til at vi har morsmelk er at alle kvinner i hele verden skal være sikret at det finnes mat til babyen, for alle er ikke unt erstatning. Det betyr ikke at erstatning er noe fælt som man bare må gi hvis det blir helt krise.

Det går an å bruke sunn fornuft. Det er ikke noe enten eller. Det gjelder å finne en balansegang som funker for alle.

 

Ellers er det jo opp til hver enkelt hva de ønsker å gjøre, og ingen bør bli dømt ut ifra hva de velger for seg selv og barnet. Det har ingenting med om man er en dårlig mor eller ei å gjøre. Det spiller ingen rolle hvor mye man fullammer om man ellers ikke klarer å gi barnet omsorg på andre områder og omvendt.

 

For de som får til ammingen og trives med det er det jo helt topp, men skjønner liksom ikke hvorfor at noen blir provosert og irritert fordi andre velger noe annet. Det finnes det så mye annet som er mye verre å gjøre mot barnet sitt enn å gi erstatning. For noen høres det jo ut som det er det samme som barnemishandling.

 

Men når det er sagt, synes folk på dette forumet virker ganske liberale. Jeg var her senest ifjor og da syns jeg det var et større ammepress.

 

Syns vi skal slappe av og nyte babyene våre istedet

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Nå har jeg lest noen av de andre innleggene her inne, og dette med å bli provosert av at andre føler sorg ved å ikke amme, det blir jeg ikke.

Det er ikke så lett å styre følelsene sine. Vi er alle forskjellige og det skal man respektere, akkurat som man selv ønsker respekt for sine valg.

 

Ha en fin kveld

[Bålle84+j06+nooni161010]

Amen:)))

[..snøklokke..]

Vestlandsfanden; du hadde et bra og reflektert innlegg:)

 

Jeg har provosert mange ser jeg, og det gjør meg ikke noe egentlig. Meningen når jeg skrev var å si at jeg blir provosert over reaksjonene til mange, men også over presset fra myndigheter, fagfolk osv om å amme til så å si enhver pris. For reaksjonen blir da slik hos mange, som også går frem i denne tråden. Den hadde kanskje ikke blitt det hvis informasjonen hadde vært mer nyansert. Så hele temaet provoserer meg egentlig, ikke dere damer i seg selv.. Jeg unner alle som sørger å slippe det, og er veldig glad jeg har sluppet.

 

Og btw, jeg har skiftet nick ja, men har aldri vært noe aktiv med mitt forrige heller, hvis det var det som var antydningen til deg som lurte:)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Sjekk ut denne;

 

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.6932233

 

 

Mamming er viktigere enn amming, og det blir faktisk friske, sunne barn av flaskebabyer også!!

 

Hilsen eks-flaskemamma, nå ammemamma=)

 

 

[Mamma's Magic]

Jeg kan også forstå sorgen noen føler ved å ikke få til ammingen. Slet fælt i begynnelsen, og ble veldig glad da jeg fikk det til. Men om det er noen grunn til å føle sorg, er jo en helt annen sak. Det sies jo at det er sunt for babyene å bli ammet pga antistoffer o.l., men jeg er helt overbevist om at det er like så greit å gi dem flaske. Det aller viktigste med å amme, tror jeg er nærheten, og den kan man jo gi ved flaskemating også.

 

Og det er klart at grunnen til at folk blir lei seg, er alt ammehysteriet her til lands. En venninne av meg bor i Frankrike, og hun sier at der er det nesten ingen som ammer, og tror ikke de er så veldig lei seg av den grunn.

 

Ingen er dårligere mammaer fordi om de ikke ammer, eller bedre fordi de gjør det. Det er helt andre ting det kommer an på enn pupp eller flaske. Og don't get me started når det gjelder keisersnitt, mange synes jo at de er dårligere mammaer om de ikke føder naturlig også! Ikke det at jeg blir provosert av slike uttalelser, men jeg har vanskelig for å forstå at folk ønsker seg den grusomme fødselen. Men vi er alle forskjellige:)

[celinesbaby]

jeg mä si jeg skjönner ditt poeng. skal forklare hvorfor. jeg har selv kunnet fullamme (med unntak av en liten flaske pä kvelden) etterhvert.nä er han 6 mnd og hadde ved 4 mnd alder en ammenekt, sä da pumpet jeg meg og fikk gitt litt,för han igjen ville amme, men hadde ikke nok melk sä har siden det gittt endel tillegg til ammingen, nä har han igjen en periode med lite interesse men skal pröveä fä pumpet,ellers gir jeg fast föde og flaske i tilleggtil dethan vil amme. det jeg ser ved dette innlegget er det at slike ytringer kan väre särdeles skadelig her inne. grunnet til det er at när mödrepä mödre gär ut og sier hvor forferdelige defölerseg, mislykkede, därligemödre, osv, hvilke tanker tror dere dukker opp hos de utallige andresom av utallige ärsakerikke har kunnet amme?ja, dette er et forum hvor man kan ytre seg, dele sine fölelser, og jeg sier ikke at jegikke forstär fölelsene mödrene som ikke kan amme föler. jeg hadde noen dager da min var 5 uker hvor produksjonen min sank betraktelig og jeg fryktet melken min ville forsvinne ogjeg aldri kunneamme igjen, da mä jeginnrömme jeg stresset mer enn noengang i mitt liv. sä fölelsene har jegforstäelsefor. spesieltmed detteammehysteriet som räri norge, som du beskriveroverfor. man föler man har verdens störste press pä seg forä amme, det er overdrevent hysteri som foregär med denne ammepropagandaen, som skaper myeproblemer for mange nybaktemödre, dersom detikke gär veien. jeg er derfor enig i hvorfor du skrev dette innlegget, at man skal passe seglitt for hvilke tanker man sär hos andre med slike utsagn, for dere som sier dere föler dere sä mislykkede og därlige mödre, dere sier jo indirekte at alle andre som ikke fär det til ogsä er det?satt pä spissen ,men bare ser for meg fölelsene de mödre som ikke kan amme fär av ä lese slikt. mödre som sikkert har värt lei seg over ä ikke kunne amme, men som har forsonet seg med det, akseptert det, og som fortsatt föler seg som verdens beste mamma, sä leser deandre mödre som föler seg mislykkede,sliter med därlig samvittighet og fölelser omä väre därlige mödre. da hadde i alle fall jeg fölt pä det og tenkt, hmm, er jeg ogsä det jeg da? nei, jeg synes som 5 sier her at man skal väre forsiktig med hva man sier. ja, fintä fä utlöp for sine egne fölelser, men tenkpä de andre mödre som er i samme situasjon som dere selv, hva de föler när dere sier slike ting.mener det er egoistisk og därlig overfor alle som er i samme bät, og sender farlige signaler . jeg mener sä mange mödre fär barseltiden og den förste tiden med baby ödelagt pga ammeproblemer, fordi de nettopp spm dere sier föler disse fölelsene, og det hjelper ikke at dere skriver slike innlegg som forsterker denne tankegangen.

[celinesbaby]

ps, synes det med ä insinuere at 5 ville ha fritid var over streken, det hun mente ä si var ä pröve ä fremheve hvilke positive sider det kan ha dersom man ikke kan amme.