Tilbake til start etter besøk på IVF-klinikken

[CasaBella]

Hei.

Har lettet mine frustrasjoner her tidligere og det har hjulpet. Velger derfor å lette litt på trykket her igjen.

 

Vi har nå prøvd i snart 2,5 år, har gått på 3 pergokurer fra mai-september 2010.Ble gravid i starten av oktober, dette ble en missed abortion, og jeg fikk utskrapning i desember, i uke 9. Fikk en kraftig depresjon av dette. Før graviditeten var vi meldt opp til utredning ved IVF-poliklinikken, og vi valgte å beholde den timen. 2 mnd etter utskrapningen hadde vi time. Resultatet av timen var ny depresjon. Jeg er så sint og så lei av å få høre at jeg er så ung enda, vist faen er jeg ung, men det fjerner ikke alt som feiler meg! Legene vil bare vente til jeg blir eldre og til mine helseproblemer blir større og sjansen for å bære fram et barn blir mindre.

 

Vi fikk beskjed om å ta tre nye kurer med pergo enda jeg sa at jeg følte meg forferdelig på disse tablettene og fikk nye cyster. Forsto på legen at vi må prøve alt som kan prøves før IVF. Med alt vi skal prøve kommer dette til å ta mange år! I tillegg fikk jeg beskjed om å gå ned i vekt, er 176cm og veier 75kg, så det er jo greit, men etter undersøkelsen kom legen bort og klemte på sideflesket mitt og sa "Det er dette du må få bort". Jeg er så forbannet!

 

Gråter meg i søvn hver kveld, må av og til finne en rolig plass på jobb og gråte litt, fungerer ikke i hverdagen, klarer ikke å holde en samtale en gang, tankene mine er andre steder. Og uansett hvem jeg deler aborten med få skal de forsøke å snu det til noe positivt "Ja, da vet dere hvertfall at dere kan bli gravide". Ja, men vi vet og at vi kan miste! Jeg er så redd og trist, livet mitt er ødelagt, og jeg føler at jeg ødelegger livet til de rundt meg og. Det er like før jeg gir opp!

[Honoria med to i magen:-)]

Søk dere inn på en annen klinikk, for dette er ikke greit!!! Alder skal ikke ha noe å si!!

[popstar]

1.76 og 75 kg???? Ja, da er jeg i tilfelle overvektig og med mine 1.64 og 66 (yeah, you heard me!!) Har du hørt noe så tullete!!!

 

Jeg er ikke fullt så ung, blir snart 37. Prøvd i snart tre år, tre pergokurer, ett forferdelig mislykket ivf, en ma og en sa på under ett år!! Yihaaa....

 

Når jeg rundet 2,5 år så var jeg og veldig ulykkelig, MEN til slutt så blir du så drittlei, og mest sannsynlig vil fokuset ditt skifte.

 

Du finner fort ut av at "Hmm, skal jeg leve livet mitt i misery? Eller skal jeg ta hver dag for det den er?" Du har faktisk ett valg. Jeg sier ikke at det ikke er lov å være lei seg, men at man må velge å føle "rett"!

 

Når det er sagt, så finnes det jo alternativer...private klinikker, MASSE alternativt, og mirakler. Det er heller ikke sjelden at folk prøver i både 3,4 og 5 år for så at det smeller med tre unger på rappen:)

 

Nå er jeg kanskje litt slem, men prøv å ikke velt deg i depresjon og misery, kjemp heller og tenk at "F..n skjæra, jeg SKAL HA UNGE!!", det hjelper på meg. Nå skal jeg til Aleris i morgen, for å få en 2 opinion. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har helt trua, men jeg MÅ prøve. Jeg har dessuten fått en indre ro om at, det kommer når det kommer....du kommer også dit etterhvert...ha bare litt tålmodighet...du får barn, det skal jeg love deg;)

 

Har du fått noe diagnose? Blodprøver? Og du vet at det er ganske så normalt å miste den første?

 

Stå på!

[-feb'14-baby på vei❤-]

Hei!

Skjønner godt at du er fryktelig sint og lei deg. Det var da en forferdelig dårlig behandling de ga deg!!! Hvilken klinikk var dette? Vi går i Porsgrunn og er veldig fornøyde der. De er hyggelige og profesjonelle og har fått oss gravide en gang. Vi mistet, men har akkurat prøvd igjen.

Overvektig??? Absolutt ikke! Veldig normal vil jeg si. Jeg var 167 cm høy og veide ca 70 kg da jeg kom inn i Porsgrunn. Vekta mi ble da ikke nevnt engang.

Ikke gi opp!!!!!

[lillegull2]

Så deilig at det finnes personer som deg!!!!!

 

You go girl

 

Fra en som føler seg mye bedre etter å ha lest innlegget ditt

[Yasmin ♡hvor.e.du.lille.spire♡]

vis di kaller deg ung:O så kaster di meg på dør:S skal inn til samtale om 1 mnd å gruer meg mye.

[CasaBella]

Hei.

Har fått diagnosen PCOS, og har muligens endometriose i tillegg... Vet at det er normalt å miste den første, men det er så mange merkelige sammentreff som gjør det føles som at jeg blir straffet for noe... Bestevenninna mi fødte en nydelig datter mens jeg var å tok utskrapning, naboen skal ha barn da jeg skulle ha termin, og tilsammen 5 mennesker i min vennekrets/mitt kollegie skal ha barn på samme tid som jeg skulle... Veldig tungt å måtte se og omgås disse barna og vite at vi mistet vår lille spire... Av og til virker det som at alt går imot en... Men, nå har jeg bestilt skikkelig luksusferie neste vinter, så da finnes det vertfall noe positivt med den ensomme streken på graviditetstesten, da trenger jeg jo ikke avbestille ferien

 

Beklager at innleggene mine er deprimerende, det hjelper bare litt på å få ut litt av det men går å bærer på, trykket på skuldrene kan bli så tungt, og det er godt å snakke med andre som forstår hvordan det føles...