Gå til innhold

Hvorfor engasjerer saker hvor "offrene" har gjort feil???


Anbefalte innlegg

Moland og French, Bolivia-saken, Volden-saken, Maria Amelie, kirkeasyl saken osv.

 

Det er helt utrolig hvor mye disse sakene engasjerer, men felles for dem alle er at de fremstår i media som oppriktige naive små barn, som ikke har forstått at de har gjort noe galt.

Uansett Norge SKAL redde dem, det er Norges plikt!

 

Jeg synes det er rart at disse sakene som er fjerne fra vår hverdag skaper et slikt engasjement, mens de problemmene vi kan være med å ta tak i og faktisk løse er helt uintressant, både for media og privatpersoner.

 

I hver en liten grend i Norge har narkotika fått sitt inntog. Alle vet det, men ingen erkjenner det og ingen har ressurser til å ta tak i det problemmet.

På skolen og i arbeidslivet så sliter mange som blir utsatt for trakasering, vi vet alle hvem de er og på et eller annet finurlig vis klarer vi ikke å stå opp å si stopp.

Vi kan se på at noen barn lider, men "jeg ville jo ikke bry meg, jeg vet jo ikke om det er sant" jmf Alvdal-saken.

 

Det er utrolig, hvor lite som skal til for å hjelpe bedre nærmiljøet, et smil, en liten samtale og litt engasjement. Allikevel så gir vi som foreldre vår støtte til facebook-klubbene til disse naive meneskene som har brutt loven først og blitt tatt etterpå. Vi messer sakene dems opp og ned.

I nærmiljøet er det svært få som snakker i klar tale om hva som er og hvordan det kan bli et tryggere og bedre sted. Media skriver ikke side opp og ned om det og vi støtter heller ikke facebook gruppene.

Jeg antar at dette er fordi hvis vi snakker for høyt om ting vi kan forandre, så må vi kanskje trå til og forandre det.

 

(Ja, skrivefeil. Jeg måtte bare få sagt dette, helt ok om du retter etterhvert.)

Fortsetter under...

Jeg forstår faktisk ikke helt hva du mener. Offrene i sakene til Moland og French, i Bolivia-saken og i Volden-saken har da ikke gjort noe galt så vidt jeg vet. Når det gjelder de to siste sakene kan jo hovedpersonene sies å være offre, men de har da ikke gjort noe spessielt galt annet enn å kjempe for saken sin på en tross alt fredlig måte.

Jeg driter alvorlig talt i tullinger som leker cowboyer i et krigsherjet land, og i ungjenter som smugler dop. Derimot synes jeg grusomt synd på to små gutter som med norske småbarnsmødres velsignelse vil måtte vokse opp statsløse på et indisk barnehjem, i stedet for hos en kvinne som har bevist at hun vil gjøre alt for dem. Synes sammenlikningene dine er tullete.

I alle disse sakene så har de som i media fremstiller som offer, altså de norske, begått en forbrytelse. Moland og French er dømt for drap, Boliva jentene er dømt for forsøk på smugling, Volden har brukt en surogatmor, Maria Amelie har opphold seg i landet ulovlig i mange år, det samme har kirkeasylantene.

 

Hvorfor skaper disse et sånt engasjement?

Og hvorfor bruker vi ikke noe av den gløden og engasjementet for å bedre nærmiljøet vårt?

De er sammenlignet fordi de skapet engasjement. Jeg har ikke utalt med med noe annet enn at de har brutt norsk lov og det har vel Frk Volden selv innrømmet.

 

Du har forøvrig ikke svart på spørsmålet mitt...

 

Hi

Annonse

Jeg forstår godt hva Hi mener. Hun påpeker det ulogiske og merkelige i at folk engasjerer seg stort i saker der "ofrene" i større eller mindre grad er selvforskyldte i sin egen elendighet, mens elendigheten som skjer rett foran nesa på oss med 100 % uskyldige ofre, den ignorerer vi glatt.

 

Syns Hi har noen veldig gode poenger, uten at jeg har noen gode teorier på hvorfor det er sånn...

 

Tror kanskje Hi har rett i det hun antyder som årsak. Det er lett å engasjere seg i saker som man har avstand til, for det er mye tryggere. Hvis man skal engasjere seg i de "nære" sakene, så risikerer man jo å faktisk måtte engasjere seg på ordentlig... Det er lett å melde seg inn i en Facebook-gruppe, men det krever mer å gå ut i nærmiljøet og faktisk GJØRE noe...

Feil. Volden har brukt en surrogatmor i India, der er dette er lov. Brottet hennes var å lyve for norske myndigheter og påstå at det var unnfaget av hennes egne egg. Hadde ikke Norske myndigheter brydd seg om å undersøke det i akkurat dette fallet hadde hun idag levd her i Norge med tvillingene. Og siden det ikke er lov i NORGE, mener myndighetene at hun ikke får ta dem med seg hjem, og at barna skal ha indisk statsborgerskap. men siden hun ikke gjort noe ulovlig i India, følger indiske myndigheter sine lover hvor barna blir sett på som norske.

 

Brutt norks lov har hun gjørt først hvis hun hadde klart å komme emd dem til Norge og løgnen blitt oppdaget her.

 

denne saken er så kompleks, og trenger å bli behandlet som det, og med kjønn samt bør man se på hva som skjer med disse barna hvis den moren dem har blir tatt ifra dem. Noen som hørt snakk om menneskerettigheter?

 

og hva jeg gjør for nærmiljøet mitt det har du fint lite peiling på. jeg klarer fint å engasjere meg i enkeltsaker fra media, OG viktige ting i mitt nærmiljø, hehehe

Volden har ikke brutt norsk lov. Nå må folk klare å få med seg den vesentlige detaljen! Det er ikke forbudt for nordmenn å kjøpe egg/sæd eller surrogatmor i utlandet. Hun har ikke problemer fordi hun har gjort noe kriminelt, men fordi barna etter norsk lov ikke er hennes.

De aller fleste kirkeasylantene har så vidt jeg vet bodd helt lovlig i Norge. De har intill nylighat jobb og skattekort.

 

Det er forøvrig ingen motsettning mellom å bry seg om nærmiljøet og å være intreresert i hvordan det går med nordmenn som har gjort dumme eller forferdelige ting i utlandet.

Sakene til Maria Amelie og det som her kalles kirkeasylantene (som for øvrig ikke har bedt om å få kirkeasyl) vil jeg si er en helt annen kategori saker.

Annonse

Å herregud!!!

Er det INGEN her inne som skjønner poenget til Hi???

Dere KLARER ikke å se helheten, men må henge dere opp i enkeltsaker og heller diskutere dem???

 

Tanken slo meg faktisk da jeg leste innlegget til Hi: Dette blir nok for dypt og komplisert for den jevne dibber. Så rett kan man altså ha.

Gå tilbake til å diskutere Reima, jentesex og udugelige fedre dere.

problemet er at Hi sammenligner disse sakene som en helhet. Men dette er enkeltsaker og siden Hi skriver at felles for disse er at dem brutt norsk lov først og sutrer etterpå. Vel det er jo ikke tilfelle, hverken med Volden eller med kirkeasylantene. Så at man engasjerer seg i enkelte av disse sakene betyr jo ikke at man ser på dem likt.

 

Det betyr heller ikke at man ikke engasjerer seg i nærmiljøet sitt. Derfor ble Hi stigmatiserende og feilaktig,

Det er likevel fult mulig, hvis man legger ørlite godvilje til, å diskutere POENGENE til Hi, og ikke henge seg opp i enkeltsaker.

 

Hi har heller aldri påstått at man ikke engasjerer seg i nærmiljøet sitt om man engasjerer seg i en av disse sakene.

Hi sier at HUN mener det er påfallende at disse "fjerne, store" sakene, som ofte involverer "ofre" som selv har satt seg i den situasjonen de er i, skaper et så voldsomt engasjement, mens det som skjer rett foran nesa på oss ofte blir elegant ignorert.

Så trenger man ikke være ENIG i at et er sånn, men man må da i det minste klare å diskutere POENGET, som IKKE er hvorvidt Volden eller kirkeasylantene har brutt norsk lov!!!

Du trenger ikke å ta ting så personlig da Cat.68, Hi har aldri sagt noe om at DU gjør for lite for nærmiljøet ditt. Hvorfor kan man ikke komme med noe som helst generell samfunnskritikk her inne uten at folk går i fistel med "du vet da ikke hva JEG gjør og står for"... makan så hårsåre folk er.

 

Å mene, på generelt grunnlag, at folk er for lite opptatt av hva som skjer i nærmiljøet, for eksempel når det kommer til narkotika, vold og mobbing er ikke akkurat sensasjonelt. Hi er nok ikke den første som har sagt det høyt.

Det engasjerer fordi dette handler om ekte mennesker og det vekker følelser i oss. Det skaper engasjement fordi det bestandig vil være noen som ser en skjeivhet i reglementer , regler og lover her kontra reglementer, regler og lover i andre lender. Norge er generelt et ganske humant land, og samme om noen ungpiker var idiotisk dumme at de tok sjansne å smugle stoff, eller noen var betalte elitesodater eller hva dem nå var, noen ikke får barna med seg hjem, eller Somaliere søker desperat hjelp i en krike fordi de er redde til å dra tilbake til noe som potensielt kan være livsfarlig, så synes vi ofte at straffen de får i andre land er urimelige. Siden mange av disse lendene rager ekstremt lavt når det gjelder menneskerettigheter er vi redde de skal få en større straff en dem fortjener. Den redselen igjen bunner i at det er nordmenn, og er noens barn, noens venn, noens familje, noens kjæreste osv osv. Vi ser hvår sårbart et system kan være og forandringer som kanskje bør gjøres.

 

Jeg er heller ikke enig i at det som skjer foran nesen vår ikke blir like oppmerksommet, men der blir som regle oppmerksomheten mer lokal, og løses lokalt og i nærmiljøer. De "STORE" sakene blir bredere oppmerksommet fordi hele landet har større inntresse i hva som skjer enkeltindivider i det store utland, eller storbyene, en at den llokale foreningen mot stoff hadde en storstilt innsamling til vintertøy, til uteliggene i nærmiljøet.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...