Andre som føler seg ensom?

[Anonym bruker]

Er gravid for første gang og der er så mye nytt der skjer med en og kroppen. Tross en fantastisk kjæreste som gjør så godt han kan føler jeg meg ensom i graviditeten. Ensom og forlat både av han, kollegaer og venner da ingen har forståelse for hva der skjer med meg pga alle hormonene. Føler nesten ikke at jeg vet hvem jeg selv er mer. Føler ingen glede over det fantastiske som vokser inneni meg.

[18.juli/29juli]

det er helt vanlig å føle som du gjør. Enkelte dager og enkelte timer ila døgnet er det ikke alltid lyse skyer. Men om det vedvarer over ei stund, ville jeg snakket med legen ift svangerskapsdepresjon. Håpe det endrer seg:) lykke til!

[MammaLissi87]

Jeg føler meg ganske ensom pga typen min er engelskmann og bor fortsatt i england.. Han skal flytte hit når jeg får godkjent lånet og har fått kjøpt meg en leilighet, for akkuratt nå bor jeg og sønnen min(fra et annet forhold) hjemme hos min mor.. Føler ikke han heller forstår hva det er jeg gjennomgår med alle hormonene pluss bekkenløsning og konstant kvalme hele tiden, men det er vel ikke så lett for dem og forstå siden de aldri har vært eller kommer til og gjennomgå det.. Håper det bedrer seg for deg, hvis ikke bør du kontakte legen og prate med h*n om det

Lykke til videre i svangerskapet ditt

[mamma]

Hei du, jeg kjenner meg veldig godt igjen i hvordan du har det. Jeg er gravid for andre gang nå og har det ikke slik nå, men jeg hadde det slik når jeg var gravid med første mann. Jeg hadde så behov for å snakke om alt som skjedde med meg og kroppen min, trengte forståelse for at jeg ikke var helt meg selv. Samtidig følte jeg at jeg var ensporet og forsøkte å skåne andre for "maset mitt" om hormoner og andre graviditets ting. Jeg var mye redd og turte ikke snakke om det for jeg skulle jo være så lykkelig i følge andre. Jeg vil anbefale deg å snakke med helsesøster/lege når du er til kontroll, svangerskaps depresjon er vanlig å få og vanskelig å se selv. Men jeg vil også anbefale deg å gå inn på BIM treff sider og bli med på treff der du bor. Hvis det ikke er noe treff kan du sette opp et selv. Min erfaring er at terskelen er lav på BIM treff, der er alle gravid og alle vil snakke om akkurat det, kanskje sliter man med det samme, kanskje har de andre erfaringer enn deg. Man blir obs på hva som kommer og får muligheten til å le litt av alt dette som er vanskelig i en graviditet, sammen med andre. Ikke minst får man mulighet til å skravle og skravle og skravle om å være gravid og alt det positive og negative det fører med seg, sammen med noen i samme båt, uten at noen blir lei eller ønsker å fokusere på noe annet.

Kanskje blir behovet for at de rundt deg skal skjønne hvordan du har det mindre, når du vet at du har noen andre som forstår og opplever det samme. Da blir det enklere å fokusere på det positive (barnet som kommer) sammen med de som er deg nære i hverdagen.

Vil ønske deg lykke til videre med graviditeten, håper det ordner seg for deg, det er ikke lett å ha det slik.