Hjelp! Hva er forskjellen på oppdragelse og sosialisering ?

[Anonym bruker]

Sitter å skriver en oppgave.. Er det noen forskjell i det hele tatt ?

[Anonym bruker]

hehe, nei du, les fagbøkene dine

 

Kan gi deg et hint da, man kan oppdra uten å sosialisere. Men det er vanskelig å oppnå god sosialisering uten oppdragelse.

[Anonym bruker]

Hehe, du - nå ble jeg nesten fornærmet her, for jeg har lest og lest i hele dag

 

Hvordan er det mulig å oppdra uten å sosialisere ? Sosialisering er jo all den påvirkningen barn (og voksne) blir utsatt for. Eller har jeg misforstått helt?! Jeg tenker kanskje at det er noe med at oppdragelse er bevisst - man forsøker å forme barnet i beste mening, mens sosialisering ofte er ubevisst ? (Eks. Far røyker, og sender derfor ubevisste signaler til sønnen om at det er OK å røyke?). Er jeg helt på villspor ?

 

 

HI

[Anonym bruker]

Oppdragelse: Høffelighet og atferd både alene og sammen med andre. Et veoppdragent barn sier takk for maten, børster av seg på føttene før han eller hun går inn, passer på sine og andres ting, snakker pent og oppfattes som et bra barn.

 

Sosialisering: Har med samspillet mellom mennesker. Det er lettere for velopdragne barn å fungere sosialt også men det er ikke sånn at man får oppdragelse nødvendigvis av å være sosial. De finnes barn som ikke sees på som velopdragne men som fungerer godt sosialt med andre barn. Det som ofte skjer her er at dette barnet leder resten av gruppen.

 

Oppdragelse går inviduelt på barn mens sosialisering er mellom barn (eller voksne).

[Anonym bruker]

det fletter seg jo gjerne litt inn i hverandre. Se for deg denne situasjonen: Du har med deg et lite barn på treff med andre mødre/fedre som har små barn. Dere setter barna sammen slik at de kan leke, og mens de leker retter dere på dem ved å lære dem å dele, ikke klype/slå/lugge, si vær så snill, tusen takk, inkludere alle osv.

 

Da oppdrar du barnet ved å lære det hvordan det skal oppføre seg fint, mens du sosialiserer fordi det lærer å være sammen med andre. Men du kunne like gjerne lært barnet å være høflig, dele, ikke slå osv uten at det var andre barn i nærheten.

 

Å sosialisere handler om å lære barnet å omgås andre på en "aldersadekvat måte". Altså at barnet flyter inn i samspillet mellom barna og fungerer sammen med barna. Barnet trenger ikke å ha lært seg å dele for å lære seg å være sammen med andre barn, men det blir såklart lettere siden barna MÅ dele for at det skal bli et harmonisk samspill i leken.

 

Ser du forskjellen?? jeg er ELENDIG på å forklare skriftilig (det forklarer en del av eksamensresultatene mine). Hadde jeg snakket med deg face 2 face hadde det vært klokkeklart hva jeg mener Har selv hatt muntlig eksamen rundt dette tema, og fikk A

[Anonym bruker]

Tusen takk til dere som har svart. Det begynner å bli litt klarere for meg nå. Kan jeg spørre hva dere studerer/ har studert ? Jeg tror kanskje sosialisering har litt forskjellig betydning ettersom hva du studerer.

 

Selv studerer jeg sosiologi og pedagogikk (akkurat i denne oppgaven bruker jeg bøker fra begge fagene).

 

Her er de definisjonene jeg jobber ut i fra:

 

Sosialisering: En prosess der individer læres opp til å bli fungerende medlemmer i en gruppe og et samfunn. Sosialisering innebærer at individer tilegner seg kultur. Vi kan derfor også si at sosialisering er en prosess for kulturoverføring, som omfatter elementer som språk, normer, og verdier.

 

Oppdragelse: Oppdragelse er den betegnelsen vi vanligvis bruker om det arbeidet vi gjør når vi former barn til samfunnsmennesker. I faglig sammenheng dekker begrepet oppdragelse den målrettede, bevisste og verdibetingede formingen av atferdsmønstre og personlighet .

 

Det virker på meg som om dere ser på sosialisering som å være sosial - mens jeg ser på sosialisering som overføring av normer (det er ikke lov å klype, sitte fint ved bordet, dele på lekene), kultur, språk osv.osv.. Så for meg går disse begrepene mye ut på det samme...

[Anonym bruker]

1400 - HI

[Anonym bruker]

lærere her. Det vi lærte om disse ullne temaene som tvinner seg inn i hverandre er:

 

Sosialisering kan barnet gjøre uten en voksen, og etterhvert kan det også "opdras" gjennom sosialiseringen siden man må føye seg/lære seg hvordan man omgås de andre individene i gruppa (litt sånn som at man setter en skokk med unger alene på en øde øy, da vil de sosialisere seg med hverandre, og oppdra hverandre pga samspillet)

 

Men oppdragelse er å lære bort barna de verdier og normer som er viktig for at barna skal fungere sosialt og samfunnsmessig. Et barn lærer ikke nødvendigvis god arbeidsmoral gjennom lek med andre barn, det er noe voksne må lære barnet.

 

Så sosialisering er å fungere i en gruppe, mens opdragelse er å lette sosialiseringen OG å lære barnet hvordan det skal yte noe til storsamfunnet.

 

 

[Anonym bruker]

Takk for et godt svar, lærer

 

Jeg lurer bare på hva du mente "(...)oppdragelse er å lette sosialiseringen"?

 

 

HI

[Anonym bruker]

.. og derfor er det uheldig for barna at det er relativt få voksne pr barn i barnehagen.

De små fortjener å bli oppdratt på en skikkelig måte, og samfunnet fortjener det.

[Anonym bruker]

I den gamle formålsparagrafen for barnehager, sto det at barnehagen skulle oppdra i tett samarbeid med foreldrene. I den nye står det ingenting om oppdragelse, men derimot om danning. Kanskje noe som er greit å ha med seg om oppgaven skal være rettet mot arbeid i forhold til små barn. I forhold til min forståelse, er danning ett begrep som er nærere sosialisering enn oppdragelse det oppdragelse er.

[Anonym bruker]

det jeg mente med at oppdragelse letter sosialiseringen, er at et barn som har blitt oppdratt til å feks dele, si vær så snill osv blir lettere motatt enn et barn som ikke kan dette. Men barna lærer det med å dele via leken også, men det blir jo via krangler/uenighet mellom barna da.