Et lite søvnmareritt-en søvnløs mors berettelser

[mammaløve]

Jeg har egentlig gitt opp å spørre om råd, for jeg tror jeg har prøvd det meste. Men tenkte jeg kunne beskrive hvordan vi har hatt det de siste tre-fire månedene, og hva vi har prøvd. Kanskje det kan gi noen i samme situasjon gode råd? Om ikke annet en følelse av at de ikke er alene...Vår lille elskling er nå 6,5 måneder, og det er lenge siden vi har opplevd en ok natts søvn for å si det sånn.

 

Min lille tass spiste stort sett hver andre time døgnet igjennom (med unntak av kveldene da han hang i puppen konstant) de første par månedene av livet sitt. Så begynte ting å forandre seg rundt tre måneder der vi fikk faste rutiner på leggetid (klokken 19) og faste spisetider på natten. (klokka 24, 4 og 8. Småen som bestemte disse tidene selv) Det så i det hele tatt veldig bra ut, og jeg og kjæresten va skjønt enige om at vi hadde vært veldig heldige og sluppet unna både kolikk og sykdom hos vårt lille gull.

 

Så en dag (eller natt) skulle vi stille klokka til vintertid. Av en eller annen grunn rotet dette til alt for småen. Han var da litt over tre måneder. Han begynte å våkne først i femtiden om morgenen for så å ikke få sove mer. Så ble det fire, så tre. For å slenge på litt ekstra krydder kunne han gjerne våkne en gang rundt midnatt i tillegg for så å være våken i minst en time før han fikk sove igjen. Det blir feil å omtale dette som fortid, for dette er dagens status også. I tillegg sover småen nå veldig urolig, og kan våkne alt fra en til tre ganger i timen. Vi forsøker da å la han sovne av seg selv igjen, og det fungerer bra. Men vi blir jo ekstremt utslitte av å aldri kunne få sove mer enn noen minutter sammenhengende. Fra tre på natten og utover sover vi som regel ingenting. Kan hende småen dupper litt av innimellom (ellers så er han bare stille i små perioder. Jeg har ikke oversikten siden jeg på dette tidspunktet er så utslitt at jeg sovner hver gang det blir noenlunde rolig i rommet)

 

Vi har vært veldig konsekvente helt fra starten om å holde natt som natt. Og natt er det mellom 18 på kvelden til minimum 6 om morgenen. Lyset forblir avslått på natten, og det er ingen snakking og leking. Kun rolig shh-ing og stryking for å roe ned. Eventuelle bleieskift foregår i sengen. Vi har også forsøkt å la småen hovedsaklig sove i egen seng for at han ikke skal bli forstyrret av oss når han sover, og vi har forsøkt med barnesengen både tett inntil vår seng, og langt fra. (Pga "puppelukten" som visstnok skal kunne virke forstyrrende på de små) Men vi har nok motbevist denne teorien for oss da småen er like våken de nettene jeg sover på et annet rom og pappaen styrer skuta. Vi har også forsøkt å la småen sove på eget rom, noe som ikke ga noen forskjell i våkningen, og vi foreldrene ikke fikk sove fordi vi bare ble liggende å lytte og tygge på krybbedødsangsten.

 

Til å begynne med tenkte vi at småen var sulten, og at jeg ikke hadde nok mat siden han ikke ville sove før han fikk amme når han våknet. Vi forsøkte MME-tillegg, og når tiden ble moden forsøkte vi grøt til kvelds. Ingen forskjell. Nå spiser han tre faste måltider om gangen i tillegg til MM/MME, og er veldig tydelig ikke så sulten på natten lengre. Det er kun småspising som gjelder. Men hyppigheten på oppvåkningene er der, om ikke verre enn før.

 

Han sover også drålig på dagen. Han har tre blunder, der i allefall to av dem burde vært på over en time (helst to) men han sover sjelden mer enn 20-30 min. Her har vi også forsøkt det meste. Logikken tilsier at søvn avler søvn, men vi har også forsøkt å kutte den siste blunden for å få småen til å sove bedre om natten. Katastrofalt...virker IKKE! For å få han til å ha lengre blunder har jeg gått jorda rundt et par ganger på trilletur, forsøkt å ruske litt i småen etter 15 min for å starte en ny søvnsyklus. (En metode som virker for mange, funker ikke for oss, han bare våkner) Faste, rigide sovetider (9, 12 og 15) og ikke mer enn to timer våkentid i mellom. Dette holder vi oss til fremdeles. Og la småen ligge i senga si i minimum en time hver gang selv om han er våken for at han skal forstå at det er hviletid. Funker sånn passe. En sjelden gang sovner han igjen.

 

Det som har funkert best for oss er teori fra boken "Healthy sleep habits, happy child", der man snakker om et overtrøtt barn som ikke klarer å finne den dype søvnen pga de høye konsentrasjonene av stress-kortisol i kroppen (dette opparbeides etter lang tids mangel på søvn). Vi har forsøkt å legge tidligere og tidligere, og er nå nede på klokken 18. Dette skal forhindre barnet i å være overtrøtt når det legges, noe som hjelper det å finne den dype søvnen. (Barnet skal altså IKKE gni seg i øynene og gjespe før det legges. Da er det overtrøtt) Dette funket i flere netter, og vi trodde vi hadde funnet løsningen på problemet, men vi er nå tilbake til start igjen. Skal forsøke 17,30 i kveld, men føler vi kommer til et punkt der det bare vil føre til tidlige oppvåkninger uansett fordi leggetiden er så tidlig.

 

Det positive i situasjonen er at vi ikke har vanskeligheter med selve leggingen, for sovningen klarer småen som oftest selv etter faste leggerutiner og nattasang. Vi har også en smilende og leende liten tass med god matlyst. På grunn av trøttheten er han desverre ganske avhengig av oppmerksomhet for å holde på humøret, men om man bare ser han i øynene ler han med hele fjeset. Hadde vi i tillegg hadde et gråtende barn vet jeg ikke hva vi skulle ha gjort...han ler til og med på natten.

 

Søvnmangel sliter på forhold. Det sliter på humøret og energien og vennskap og selvtilliten. Man føler seg som en dårlig mor, en dårlig kjæreste, og et dårlig menneske som bare tenker sorte tanker og er sur. Det er vanskelig å fokusere på at dette bare er en periode, og at det snart går over. For den lille stemmen i bakhodet hvisker "tenk om det ikke går over...tenk om dere kommer til å slite med dette i tre år til?". Det er en grusom tanke...

 

Jeg føler med dere medsøstre og brødre...

[Nat27]

åh...mange mange positive tanker sendes til deg! Vet ikke hva annet jeg kan si...

 

Hold ut, pass på hverandre, dere er IKKE dårlige foreldre - dere gjør jo åpenbart alt for babyen! Hadde dere vært dårlige foreldre hadde nok ikke babyen vært i godt humør. Noen babyer ER bare sånn, det kan ikke dere noe for. Babyens personlighet kan ikke styres av foreldrene.

 

 

[Skaubinna]

Å herregud for et flott innlegg!!!

 

Du skriver det maaaaaange andre tenker og føler som har det likedan.

 

Jeg kjenner meg såå godt igjen i det du skriver, og min skriker i tillegg og vil IKKE ligge alene......

 

 

[mammaløve]

Takk for fine svar! Ja vi er nok flere som har det sånn, og det er til syvende og sist kanskje ikke så mye vi kan gjøre med det. Men det verker likevel i mammahjertet å se blå ringer under øynene på babyen sin. Jeg takker høyere makter for at jeg har gode venner, en flott kjæreste og besteforeldre som både støtter og avlaster. Hva med dem som må gå igjennom dette alene?

[Karma!]

Den boken er fantastisk! Anbefaler deg of å søke på weissbluth metod på youtube!

 

Legg han på eget rom selv om du sier det ikke virker.dette er jo et av de første 'budene' i boken. Og legg han halv 6. Jo mer overtrette jo mer avbrutt og urolig søvn.

prøv å ignorer han om natten så sant han ikke hyyyyler. Evt send inn pappaen og gjør som du sier dere gjør- ikke snakk ikke lys, bare legg han ned og gi han sutten.

Prøv å gi han et bad i lavendelolje før legge tid- dette hjelper faktisk litt :-)

 

I boken står det at mange i denne alderen og frem til 9mnd er short nappers eller snappers- dette er ikke så mye å gjør noe med.

La han ha mindre enn 2timers intervall mellom morgen å første dupp- prøv 1time. Og husk dette m stimulering med lys og litt luft (ut t postkassa f eks) før du legger han.

Da min var på den alderen og en sliten snapper la vi han hver 1.5 time. Og som du sier en dupp mindre er katastrofalt for natte søvnen.

 

Ikke gi grøt rett før du legger han da dette kan bidra til urolig søvn.

 

Her ble alt bedre da han ble 9mnd og tok lengre dupper- og søvn slutta og avle søvn i så stor grad.

Han hadde ved 6-7mnd alder fått for vane å være våken 1-5 om natten og bare skrek og vi gikk inn vært 5-10min og det blir ganske mange ganger på de timene. Han var ikke sulten, ville ikke ha melk, han var bare våken. Så prøvde vi å la være å gå inn- å bare hysje på han fra senga og da gikk han ned til å bare være våken 1,5 timer hehe

 

Har du prøvd å ta han m til kiropraktor eller noe for å se om det er noe som plager han?

Ellers er kamille te beroligende å kan gis på flaske :-)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

huff ja, jeg vet så altfor godt hvordan du har det nå!! Har vært der selv, med en datter som våknet mye på natta helt til hun ble 1,5 år gammel, og som ikke sov hele natta gjennom før nærmere 2 års alder... Så det har blitt MYE nattevåk ja, og MYE frustrasjon og trøtthet. Men har du prøvd å samsove med ham? Det hjalp egentlig ikke stort her, hun våknet like mye uansett, men da slapp jeg ihvertfall å stå opp av senga og styre så mye frem og tilbake...

 

For å forlenge daglurene hans- har du prøvd bæresele? Manducaen var lenge redningen her i heimen, både på dag og natt egentlig, for den hjalp når ingenting annet funka, og hun sovnet veldig mye fortere oppi der enn i sengen sin (hva gjør man ikke når man er DESPERAT etter litt søvn hehe;) Hun kom seg også oftere over 30 min-kneika i bæreselen, slik at daglurene ble lengre. Ellers lot vi henne ofte sove i vogna si om kvelden også, slik at vi kunne rugge henne videre i søvn hvis hun våkna (for det var ofte kvelden som var verst)

 

Vi gjorde altså mye "fy-fy", men det funka!! Hun sovnet mye fortere, og jeg slapp å sitte oppe i flere timer, natt etter natt. Da hun ble eldre var det ikke noe problem å kutte ut vogn og bæresele osv, det ble ikke til en dårlig vane, selv om man kanskje skulle tro det. Her var heller aldri leggingen et problem heldigvis- hun sovnet så fint på egenhånd i sengen/ vogna si, uten byssing eller amming.

 

Har du forresten lest Elizabeth Pantleys bok "The No-Cry Sleep Solution"? Hvis ikke kan jeg anbefale deg den boken, den skal visst være veldig bra, her er et lite utdrag;

 

http://www.pantley.com/elizabeth/books/0071381392.php?nid=386&isbn=0071381392

 

Lykke til, håper det løser seg snart, og trøst deg med at for de aller, aller fleste løser dette nattlige tullet seg leeenge før de fyller 2 år altså!!

 

 

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jeg ser at du har svart her, mammaløve, men svaret ditt kommer ikke opp?! Dumme dib som ikke funker som det skal!!