Dere med erfaring av hypermesis.

[Misa+spire i magen<3]

Jeg er nå 14+4, og blir bare verre og verre med kvalmen. Vekten går ned, dog ikke mer enn 4-5 kilo og jeg har litt ekstra å ta av.

 

En dag kan være ålreit og maten sitter, en annen dag kan jeg ligge i fosterstilling rundt toalettet pga kvalmen. Alt går bare rundt og er helt jævlig, rett og slett. I dag har jeg nok en dag hvor kvalmen har slått inn for fullt, det starter på natten med kvalme og ubehag, Jeg står opp, tar noen biter av en banan og drikker litt døven cola og legger meg. Tilstanden forverres når jeg våkner kl 8 og står opp. jeg dusjer og føler jeg skal dette om, og må sette meg og puste godt ut. Så kommer kvalmen snikende og brekningen begynner. Alt kommer opp.

 

Det verste er at når jeg først spyr klarer jeg ikke å slutte å spy, jeg brekker meg til jeg blir helt blå og knapt får puste - ENDA magen er TOM. Det er helt jævlig.. Jeg kan ha sånne dager noen dager på rad, så kan jeg ha en "fin" dag hvor ting er litt bedre, så kommer helvetes dagene igjen.

 

Blodprøver forrige uke viste forhøyet verdier av electrolytter og urin viste ketoner.

 

Nå føler jeg meg så berøvet av dette her at jeg klarer snart ikke mer.. Jeg skal til jordmor i morgen. Kan jeg kreve sykehus innleggelse og få intravenøst og litt "avslapning" fra hverdagen?

 

Er dette vanlig svangerskapskvalme eller er det hypermesis? Med tanke på at dagene varier veldig.

[2 gutter og 1 jente]

Jeg hadde det slik i 9 uker ca. Det gav seg gradvis iløpet av uke 16. Jeg gikk ned 7 kilo iløpet av denne tiden og jeg tilbrakte det meste av døgnet i senga. Tror ikke du kan kreve sykehusinnleggelse så lenge det ikke er nødvendig nei. Du må bare prøve å spise og drikke ofte selv om det kommer opp. Noe av dette blir beholdt av kroppen uansett. Du kan jo be om kvalmestillende da. Jeg fikk dette, men for sent, da hadde kroppen allerede begynt å finne veien ut av uføret selv. Har du snakket med legen din? Det er lite jordmor kan gjøre igrunnen, men jeg fikk ihvertfall bare beskjed om å ta det rolig og spise og drikke uansett. Tro meg, jeg vet at det ikke er noe gøy, men sykehusinnleggelse er siste utvei om du er uttørket og fullstendig underernært. Jeg fant ut at supper kunne til en viss grad være bedre å spise, og var ikke fullt så ubehagelig å få opp igjen. Jeg spiste suppe i nesten 8 uker... leeeeeeei! God bedring og lykke til.

[Misa+spire i magen<3]

Jeg glemte å skrive at dette er andre gangen, og med førstemann var jeg innlagt pga akkurat det samme. Men jeg vet ikke om de kan kalle det hypermesis..

 

Det er derfor jeg lurer på om jeg kan be om interavenøst denne gangen, fordi det hjalp meg mye sist.

Verste når jeg kastet opp er jo at jeg får så sterke kynnere etterpå. Det gjør jo så sinnsykt vondt.

 

Kanskje jeg skal gå til innkjøp av supper og prøve det. Det er så vondt, fordi huset er fullt av mat - men ingenting frister altså! ingenting.. Jeg er så lei denne formen! gleder meg til det går over!

 

Takk for svar :-)

[Misa+spire i magen<3]

Takk :-)

 

Var hos legen forrige uke, og hun sa det samme som deg. Ta det rolig, spise og drikke lite og ofte.

 

Men det fungerer ikke for meg.. Jeg går hjemme i svime og får så vonde tak i livmor av å kaste opp hele tiden.

 

Jeg glemte å skrive at jeg er andregangs, og første gangen var jeg innlagt og fikk intravenøst i samme periode som jeg er nå og det hjalp meg mye.

Men vet ikke om det var hypermesis de kalte det. Dårlig var jeg hvertfall.

 

Nå er jeg like elendig om ikke verre, og totalt utslitt.

[Misa+spire i magen<3]

ja, der kom det to forskjellige innlegg fordi barnimagen sa det første innlegget ikke ble lastet opp. Jaja :-)

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Du har min fulle sympati

Første svangerskap var jeg nesten ikke kvalm i det hele tatt - denne gangen var jeg ekstremt kvalm fra uke 8-20, var på nippet til å bli innlagt flere ganger, men prøvde så godt jeg kunne å følge legens råd om å drikke en slurk hvert 20 min og prøve å spise så ofte jeg kunne. Var kjempevanskelig, gikk bare ned i vekt, var helt tom for energi, greide nesten ikke få i meg drikke heller. Den aller værste kvalmen ga seg i uke 20, så kom den litt tilbake i uke 24, kastet opp sist for ca 1 uke siden, men kjenner at jeg brekker meg innimellom og kan fortsatt være kvalm, men det er ikke så ille som det var for noen uker siden...

Er forresten 28+2 i dag...

 

Min lege sa at dersom jeg ikke greide å få i meg væske hver 20 min, altså bare en liten slurk eller teskje vann, cola, farris, eplemost osv da måtte jeg legges inn. Var på nippet to ganger til innleggelse, ble ikke noe av, men fy så dårlig jeg var

 

Ville bare ønske deg god bedring - håååååper du kommer deg og er du veldig bekymret - så ta en telefon til gyn/legen/føden der du følges opp, bedre det enn at du skal gå rundt å bekymre deg og føle deg i så elendig form!!

 

Lykke, lykke til

 

Trøsteklem fra

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Glemte å si at gyn ga meg diagnosen "hyperemesis gravidarum" - så var nok ingen vanlig svangerskapskvalme her nei

[Frøken Tredjegangs]

Hei!

 

Jeg kjenner meg igjen, det er helt forferdelig! Man tror nesten ikke man overlever, men tro meg når jeg sier at det går over! Unngå alt som du vet gjør deg kvalm, og prøv å drikk masse kaldt vann. Har du prøvd ingefær te? Det hjalp noen dager, før jeg ble kvalm av det også..

 

Dersom du har ketoner i urinen, og høye verdier av salter, så er det rart at du ikke har fått intravenøs væsketilførsel.. hva sa legen? Du bør få det, jeg fikk det og ble litt bedre etterpå..

 

Men et tips til som jeg skal gjenta, som er viktig: vann vann vann. I bøtter og spann!

 

Så ønsker jeg deg lykke til, jeg føler med deg - men det er ikke for evig. Snart er det over, selv om det ikke følest sånn nå,..

[Mammsenvokser]

Hei

 

Kjenner meg godt igjen jeg også, er i min 14. uke, og har ikke greid og innta noe særlig med mengder med mat siden før jul, og dette tærer selvsagt på energien og humøret... Har gått ned 6 kg, noe som utgjør i overkant av 11 % av utgangsvekta. Har mest lyst til å bare falle i søvn, og våkne opp når det hele er over Prøver å ha fokus på drikking fremfor spising, det er dehydrering som er farlig, og heldigvis går det stort sett greit og få i seg drikke, samt holde på denne. Blodtrykket mitt er blitt veldig lavt, noe som i følge legen signaliserer at næringsstoffene ikke sirkulerer så godt, pga at det rett og slett er mangel på dem.

 

Har ei fra før på 1,5, var det likedan i det svangerskapet, men da kunne jeg ligge på sofan med god samvittighet hele døgnet. Føler meg ikke som en god mamma slik situasjonen er nå...

 

Innleggelse har vært vurdert for meg også, men siden jeg har fått i meg noe væske, har jeg unngått det, men føler du at det hjalp deg så godt sist, bør du kanskje ta det opp med legen din?

 

Lykke til videre i alle fall, sist begynte kvalmen og slippe litt på taket da jeg var 16 uker på vei. 2-3 uker til for min del, kommer til å bli veldig skuffa om det samme ikke skulle skje igjen.

 

Og husk at vi får en stor premie når den lille babyen kommer, prøver og ha det som motivasjon, selv om det føles uutholdelig lenge til

 

 

[Villa villekulla]

Kjenner meg veldig godt igjen. Jeg var plaget fra uke 9, er nå i uke 19 og kvalme og oppkast har begynt å snu. Endelig begynner jeg å få i meg mat uten at det kommer i retur. Jeg ble nesten innlagt før jul, men siden sportsdrikker hjalp så slapp jeg heldigvis det.

 

Jeg måtte også holde kvalmen og oppkast i sjakk med kvalmestillende medisiner når det var som verst. Jeg brukte da afipran og postafen. ingfærtabletter og ingefær generelt var ikke noe for meg. Jeg tålte ikke smaken og det kom direkte i retur.

 

Lykke til videre!

[Misa+spire i magen<3]

Tusen takk for svar alle sammen!

 

Matvraket : Jeg var hos legen forrige uke fordi jeg var så dårlig, samt at jeg sliter med løs mage. Det var hun da som sa jeg hadde ketoner i urinen, men at det ikke var noe å tenke på (??). Det tydet bare på at jeg fikk i meg for lite av næring og salter. Derfor sendte hun meg til blodprøver. Jeg ringte på fredag og spurte om resultatet av disse, og da sa sykepleieren på tlf at jeg hadde forhøyet verdier på det som gjaldt nyre og lever. Eller electrolytter som de kalte det. Er ikke helt inni hva alt dette betyr.. Men de sa liksom ikke noe mer..

 

Det virker som at jeg må komme med forslag for at noen skal høre på meg, og det er tungt. Det er derfor jeg lurer på om jeg rett og slett bare kan forlange å få hjelp med intravenøst. Hvertfall når det hjalp meg sist gang! Men sist jeg ble lagt inn reiste jeg direkte på legevakt og hanglet, rett og slett. Og da ble jeg lagt inn.. Legen min drøyer det til det ytterste hver gang det er noe, og jeg blir så lei det. De vet best, men samtidig er det jeg som bor i denne kroppen og jeg føler jeg trenger hjelp nå. Blir jo så sliten.

 

Dårlig mor ja? Der føler jeg meg som også. Jeg har ei som blir fire år nå, og jeg orker ingenting. Føler ikke jeg gjør noe annet enn å be hun la meg være i fred for mamma er i dårlig form.. Det tærer virkelig på samvittigheten det også :-(

 

Huff, syte syte..

 

Vet det kommer noe helt fantastisk ut av dette og jeg gleder meg, men jeg unner ikke min verste fiende engang å ha det sånn her. Bare gleder meg så utrolig til det går over!

[**lucy**]

Det er virkelig forferdelig å være så kvalm! Jeg har det også slik. Holdt på å bli sprø av å være kvalm og så mye hjemme. Orket ingenting. Så jeg tenkte jeg skulle være lur og reise hjem til foreldrene mine en uke. Hjelpe meg, så dårlig jeg ble. Kroppen tålte rett og slett ikke reisen på fire timer. Det endte med at jeg spydde opp alt jeg fikk i meg. Heldigvis tok jeg til vettet og dro til legen. Der fant det ketoner i urinen. Jeg ble lagt inn med en gang. Hærlighet så deilig det var å være på sykehuset! Husker jeg spydde som en gris utenfor. Følte meg forferdelig svak og utmattet. Så fikk jeg en seng og de gav meg næring, væske og kvalmestillende intravenøst. Første døgnet sov jeg for det meste. Det var godt å slippe å tvinge i meg mat og drikke. Så begynte kvalmen å slippe taket og jeg kunne begynne å spise igjen. Nå har jeg vært utskrevet i en uke ca. Har det litt bedre nå, enn før "oppvæskingen", og kaster sjeldnere opp. Vekten fortsetter å gå nedover, og jeg er rimelig utmattet. Men det er tross alt bedre enn det var.

 

Der ble det mye om meg.. Poenget er vel at jeg synes du skal spørre jordmoren din om innleggelse i morgen. Synes det er rart at det ikke ble vurdert når legen fant ketoner og du hadde elektrolyttforstyrrelser. Høres ut som kroppen din trenger hjelp nå. Det skal heller ikke undervurderes hva en pause kan gjøre for psyken og pågangsmotet. Håper du blir innlagt og får det bedre!

 

God klem fra meg.

[Misa+spire i magen<3]

"godt" å høre det er flere i samme bås.

 

Ja, jammen skal jeg høre meg jordmor i morgen. Blir litt oppgitt over at legen ikke gjorde noe med meg, når jeg hører erfaringen din altså. Jeg får vel bare mase meg til hjelp. Totalt utslitt og det går veldig utover psyken også :-/

[*Anna75* >Frida&Alfred<3]

Hei!

Jeg synes du borde bare gå til legen igjen og be om vetske intravenøst med en gang. (les imorgen)

Jeg hadde det som du før noen uker siden og var så matt så jeg klarte nesten ikke å stå på benen - men, jeg hadde ingen ketoner i urinet når de sjekket det på sykehuset, så da fikk jeg velge om jeg ville bli innlagt eller ikke.

Hør nå, når du er så slapp og utslitt så trenger du hjelp. Kvalmestillende medecin feks. Det finnes flere forskjellige, og älle virker ikke på alle, så ikke nøy deg med det første du får hvis det ikke hjelper. (Det visste ikke jeg, så jeg spiste piller en stund som ikke virket noe særlig, till jeg fikk en annen sort fra en annen lege, det var fantastisk)

Det er superviktigt att du får i deg næring, du skal tross allt ha litt ork til å finnes til og ikke bare gå rundt i tåke (og lage en baby).

Håper, håper du får (og krever) all hjelp du har krav på - og snille, husk att alle leger ikke kan alt. Ibland må man bare se til å få noe, men jeg vet at det er lett å si...

 

Mener ikke å høres så hard ut, synes bare så fryktelig synd på deg.

 

Lykke, lykke til!

[**lucy**]

Spent på hvordan det gikk med deg i dag! Håper du ligger i en god seng på sykehuset og blir væsket opp!

[Misa+spire i magen<3]

Hei lucy!

 

Åneida, jeg ble sendt hjem jeg vet du. Vekta viste 2 kilo ned og det var ikke nok til å kreve innleggelse mente hun, så vi skulle se det an litt til og forhåpentligvis ble det bedre, men hun skulle følge meg opp en gang i uka og ble det verre skulle jeg kontakte henne igjen sånn at hun kunne samarbeide med legen. Jeg er egentlig tilfredsstilt med det, for hvis jeg tar en tlf når det står på som verst, så blir jeg sannsynligvis lagt inn.

 

Jeg prøver å få inn mat og drikke på harde livet..

 

Fikk en positiv overraskelse hos jordmor også, fordi hun tok symfyse fundus mål som vise 16 cm i uke 14+6, og det var stort syns hun. Så hun tror jeg er lenger på vei enn det vi tror. Jeg håper det, kanskje jeg blir kvitt dette dritet fortere!!

 

[**lucy**]

Bra at du i allefall blir tett fulgt opp framover! Det greieste hadde selvsagt vært om du ble kvitt kvalmen!! Det skal jo være håp nå når du minst er i uke 15... De aller fleste blir bedre mellom uke 14 og 16, tror jeg.

 

Klarer nesten ikke å forestille meg hvordan det vil være å ikke være kvalm... Tenk å ha lyst på mat igjen. og faktisk nyte et måltid! Gleder meg...

 

Lykke til med mat og drikke-inntaket! Jeg har begynt på tynn saft nå. Synes det er mye letter å få i meg enn bare vann. Det er så kvalmende. :/ Men det gjør vel nytten?

[Misa+spire i magen<3]

Ja, fysj! Vann er pyton. Det lille jeg får ned er døven cola! Det er liksom greit. Farris er pyton :-/

 

En dag uten kvalme hadde vært helt supert, kan ikke si hvor mye jeg gleder meg. Og det å nyte en god middags porsjon eller bare generelt et måltid! Det hadde vært flott. Men tiden vår kommer vel. Krysser fingrene for oss :-)

 

masse takk for omtanken, og lykke til til deg også :-)

 

Vi får følge opp hverandre litt :-)

[koalita]

Må bare si at dette kommer du deg igjennom og at du har min dypeste sympati!

Har vært innlagt fire ganger selv denne gangen (hyperemesis selvfølgelig ) og for hver dag som går er du en dag nærmere målet..

Ville nok tenkt litt ekstra på den innleggelsen for det er ikke nødvendigvis mer enn bare et par liter vann som skal til før du er litt ovenpå igjen De sier jo det på sykehuset at noen blir bedre bare de får satt nåla i armen nesten..

Eller så er det jo et helt hav av kvalmestillende å ta av om jeg skal anbefale noen så måtte det være afipran og zofran evt marzine.. Disse er nemlig ikke så vanvittig søvndyssende som postafen og phenergan, men det er jo bare å prøve seg frem..

For meg så har hva jeg har klart å få i meg gått veldig i perioder, så noe som går greit en dag eller to er helt uaktuelt den neste.. men supper er generelt et godt tips da det går som både væske og mat, så to i ett liksom Det viktigste er at du drikker nok, for om du blir dehydrert så kan kroppen begynne å skille ut stoffer som gjør deg enda kvalmere. Det er nok derfor det er så mange som blir bedre bare de får en liter vann eller to intravinøst..

For meg var kald frukt i små biter veldig godt og så er det lett å variere med hva slas frukt du spiser, så om du blir lei noe finnes det alltids noe annet..

Prøv å få i deg vitaminer ved siden av, for de kan hjelpe med å holde kroppen litt i balanse i hvertfall mens kostholdet ikke er noe å skryte av.. Og sist men ikke mist. Babyen tar det den skal ha så det er deg dette går utover og ikke den lille i magen.. Det skal myye til at det går utover babyen (les: da hadde du ligget inne for leenge siden med sondeernæring..) så det er i hvertfall ikke en bekymring du trenger å ha..

Eller så har de en overlevelsesguide på www.helpher.org som er en side for hyperemesisgravide... Den er veldig fin å lese igjennom.. kanskje får du noen tips som kan hjelpe deg, og så kan du lese andres historier.

Selv begynner jeg så smått og bli bedre (uke 21) og klarer hverdagen sånn passelig på kvalmestillende (blanding av zofran på dagen og phenergan til natten..). Hadde det ikke vært for bihulebettennelse hadde jeg muligens tilogmed vært litt oppegående

Håper du blir bedre fort og får ordentlig hjelp av legen din snart.. Ikke bare "vi venter å ser".. Det er jo utrolig slitsomt når det er sånn! Be om kvalmestillende er mitt råd, og kom deg inn på sykehus om det blir noe verre i det minste..

 

 

 

[**lucy**]

Supert innlegg koalita! Tar til meg rådene jeg. Var godt å gå inn på helpher.org og lese litt. D gikk liksom opp for meg at dette er på alvor og at det ikke er rart at jeg har det fælt. Fant noen gode råd i overlevelesesguiden som jeg skal prøve å følge. Samtidig ble jeg ganske skremt av hvor lang tid det kan ta å komme seg av dette, også etter at man ikke er kvalm lenger, og barnet er født. Heldigvis er dette mitt tredje barn, for dette gjør jeg ALDRI igjen..

 

Håper du blir kvitt bihulebetennelsen og får gode dager framover!!