3 åringen min har noen voldsomme raseriutbrudd.....trenger råd!

[Anonym bruker]

Skjønner han er sliten når jeg henter han i barnehagen og at raseriutbruddene hans utløser dette. Men han kan også sånn ut fra intet når han leker inne på rommet sitt og noe ikke går helt hans vei legge seg ned på gulvet og gråte/hyle uten andre forklaringer...

 

Så kan han være smørblid i perioder. Skikkelig opp og ned, blir helt forvirra selv her jeg er. Han er egentlig kjempe grei i lengre perioder, men akkurat nå er han inne i en skikkelig trass-sinna-vil-ikke-periode.

 

Merker når han slår seg totalt vrang må jeg virkelig gå inn i meg for ikke å eksplodere helt selv, for han setter hele familien på hodet. Av og til må jeg innrømme at jeg blir skikkelig sint.....til å få verdens dårligste samvittighet etterpå.

 

Han er stakkars bare en frustrert, sliten 3 åring....men....huff...

 

Andre som har det på samme måte? Hvordan gjør dere det når det barnet deres slår seg vrangt?

[Anonym bruker]

HI her

 

Glemte å si at i barnehagen er han visst smørblid, leker og har det bra. Sosial og leker godt med andre barn.

 

Besteforeldre forteller om en trygg og blid gutt...

 

....kun hjemme han er en liten tyrann.....spesielt med meg, men også med pappa'n, ja.

[Anonym bruker]

Han er 3, det eneste trikset er å puste rolig og vente på at han blir eldre.

Og husk, jo mer du hisser deg opp, jo lengre varer annfallene.

[Anonym bruker]

Og ang oppfølgninginnlegget ditt.

 

Trass er et tegn på trygghet. Så trass er egentlig et godt tegn, om så en mager trøst.....

[Anonym bruker]

er ikke bare negativt dette.. det er med personer han er helt trygg han kan vise alle sine sider!! synes du skulle puste dypt og holde hode kaldt da han får sine utbrudd. La han få roet seg på rommet sitt, å så gå inn å snakke med han da han har roet seg ned. har en sønn på 4 som er slik. Virker godt på han! sagt til han at det er helt greit å føle på sinne og frustrasjon ,men er ikke greit å slå/ ligge å sprelle på gulvet. At han heller må bruke ordene sine. Fortelle med ord hva han føler og hvorfor. Sender han på rommet slik at han får roet seg.( tar vel et par minutter før han roer seg) så kommer jeg inn og snakker med han. Er ikke alltid like lett å få ord på det han er sint over, men han prøver godt hvertfall. Så får han alltid høre at han er flink som snakker og setter ord på følelsene sine. At det er galt å være utagerende, men at han ikke er slem pga dette. At han er en snill gutt som mamman er kjempeglad i. Han bruker å bli veldig lei seg for at han er sint så han trenger omsorg når jeg prater med han. Synes han er blitt veldig mye flinkere til å kontrollere sinnet sitt, ventilerer heller med ord. men klart, ikke alltid... hehe..

[Anonym bruker]

Kutt ned på sukker, slik at han får stabilt blodsukker. Somme er meir følsomme mot sukker enn andre.

[Anonym bruker]

Dette har vi problemer med også. Jenta vår er 3 1/2 år og har vært i trassalder siden 1 år føles det som. Ja, jeg vet hun slekter på meg, jeg var like ille som liten, men det er så slitsomt!

 

Det er ingenting som skal til for å tippe jenta vår over kanten. Hun er smørblid i et sekund før hun klikker helt.

 

Særlig håpløst hvis hun sovner i bilen hjem fra barnehagen (litt langt å kjøre), da er hele ettermiddagen ødelagt.

Hun blir også så sint av og til at hun prøver å bite, slå eller klype meg eller pappaen sin (ikke på andre barn lenger, så vidt jeg vet) - DET er et virkelig problem synes jeg. Men jeg ser hun ikke tenker rasjonelt, hun blir bare så ekstremt sint.

 

På en måte er det bra hun tør vise sinne sitt, for når jeg var liten turte jeg ikke vise at jeg var sint. Husker mamma og pappa ble kjempesinte på meg hvis jeg gråt/var sint/lei meg e.l. Det "sliter" jeg faktisk med idag også, klarer ikke vise følelser ovenfor mamma lenger.

 

Nok om det, jeg føler jeg har problemer med å takle mitt eget barn. Er det noe jeg kan gjøre. Jeg prøver hver dag og ikke bli irritert tilbake på jenta vår, men det er ikke så lett....