Hvordan takle raserianfall hos en 1 åring?

[Gjest Kira ønsker seg en til ♥]

Min lille har den siste uken forandret seg veldig. Hun har nemlig nå funnet ut at raserianfall er tingen!

 

I dag morges klikket hun sånn cirka 10 ganger før hun skulle i barnehagen. Hun ble rasende fordi brødskiven delte seg i to når hun rev i den, hun ble rasende fordi hun ikke fikk på seg skoene selv, hun ble rasende fordi jeg ga henne feil bok fra bokhyllen osv... Da kaster hun seg på gulvet, tårene spruter og hun hyler så jeg er redd naboene tror jeg mishandler henne. Og det varer gjerne i en god stund!

 

Ettersom jeg ikke har opplevd henne gjøre slikt før (bortsett fra når vi skal skifte bleie), så er jeg usikker på hvordan jeg skal oppføre meg når hun får disse "anfallene". Bør jeg sette meg ned for å snakke med henne eller bør jeg overse henne?

Tenker litt i de baner at hun skal få oppmerksomhet for positiv oppførsel og ikke negativ, men vil jo heller ikke at hun skal tro at mamma ikke bryr seg. Hvor er den gyldne middelveien her, og hvordan reagerer dere når barna deres oppfører seg slik?

(Hun er forresten 17 mnd).

[KristineMed2Sønner<3]

Eldstegutten vår som nå er 3 år og 4mnd har ett voldsomt temperament som han har hatt helt fra han var liten baby.

 

Når han var på den alderen som datteren din er i nå, å fikk disse raseriannfallene, så satte vi han på fanget å holdt rundt han til han roet seg. Prøvde å prate rolig til han, å eventuelt prøve å avlede med noe.

 

Han ble litt frustrert i starten, men etterhvert så roet han seg fortere og fortere, å nå som han er eldre setter vi oss sammen med han, prater med han, spør hva det er fornoe, å han er nå såå flink til å snakke om hva som er galt, å roer seg mye lettere.

Det er viktig at de får uttrykke frustrasjonen sin, å at de ikke blir avvist for å uttrykke den. Hvis man avviser dem når de uttrykker sin frustrasjon, så kan det ende med at de holder følelser som burde komme ut, inne, å det vil man jo ikke..

Masse lykke til!

[Gjest Kira ønsker seg en til ♥]

Takk for svar... og lykke ønskninger (det trengs*s*).

Spurte forresten bhg om hun hadde hatt noen tendenser til raserianfall der i dag, men hun hadde oppført seg eksemplarisk. Sparte dem vel til hun kom hjem;)

[karamba9]

vi har en lik situasjon- gutten er eksemplarisk i bh, raseri og mas hjemme. vi valgte foreløping å overse has sinne for det er alltid kun ren vilje "jeg vil ha den tingen der opp på hylla" (som gjerne er en iPhone, eller penn, eller lys osv.) I vårt tilfellet nytter det ikke å bekrefte hans følelser, og han er liten for det synes jeg. Så vi overser, og i hvert fall ikke viser noen spesielle følelser når han slår seg vrang. "Å?..ok...ta litt tid, du"-holdning. Og prøver å avlede han. Det funker foreløping. Kan hende vi blir nødt til å håndtere det annerledes senere, men vi tror det går over før det

[Trollmor til 2]

Vi har også ei datter med et realt temperament. Hun er 2 år og 7 mnd nå, men hun har hatt temperamentet sitt siden lenge før hun kom ut av magen! Vi har forsøkt det meste når det gjelder å takle raserianfallene hennes - alt fra å holde fast til å overse. Det som fungerer for oss er time-out. Eller vi kaller det rampekrok da. Der må hun stå i ca 2 minutter dersom hun oppfører seg på uakseptable måter, enten om hun er voldelig, gjør ugagn eller får raserianfall. Vi forklarer henne hvorfor hun må stå i rampekroken når vi setter henne der, at hun må stå der til klokka ringer (sånn kjøkkentimer-klokke) og at mamma/pappa kommer tilbake når klokka ringer. Da forklarer vi henne igjen årsaken til hvorfor hun måtte stå i rampekroken og vi krever en unnskyldning og en klem. Dersom hun sier unnskyld og gir oss klem, får hun komme ut og alt er glemt. Det snakkes ikke mer om det da. Men hvis hun ikke vil si unnskyld, må hun stå der i nye to minutter. Og hvis hun går ut av rampekroken før hun blir hentet, starter tiden på nytt.

Det fungerer utmerket hos oss og jeg tror ikke vi hadde overlevd uten rampekroken.

Det viktigste man kan gjøre for å takle slike situasjoner er å finne en metode som en selv er fortrolig med. Og så må man holde seg til den metoden uansett. Forutsigbarhet og konsekvente reaksjonsmønstre er alfa og omega altså.

 

Lykke til!