Hjeeeelp! Mamma er avhengig av Farmville!

[Gjest]

 

 

Hun er ufør (depresjon/angst) og sier at hun kan sitte en hel dag på det jævla farmville. Jeg sa det var jo ikke bra i det heletatt. Nå er hun på besøk her, for å hjelpe meg litt siden jeg er alene nå, og etter at jeg kom hjem i går så snakket vi knapt sammen (!!!!) til jeg til slutt gikk og la meg kl 21.30 skuffet og forbanna. Hun bor langt unna og vi sees skjelden. Hun sa hun skulle lage middag til jeg kom hjem i går (kl 17), men når jeg kom så var det febrilsk steking av koteletter og hun sa at hun nesten hadde blitt for sen (!!!!) til å hente minste i bhg pga den forbanna dataen.

Nå skal jeg på jobb og vet at hvis jeg ikke tar noen grep så ser jeg henne knapt i dag heller.

kan jeg ta med lap-topen på jobb? Eller blir det for slemt?

kanskje jeg kan gjemme unna ladekabelen, så når den trenger strøm etter 2,5 timer så er det ikke mer?

 

Er desperat og skremt.

[Gjest]

Og bare for å presisere: dette har ikke med middagen og slikt å gjøre. Dette har med at hun gjemmer seg på dataen, har ikke et liv i det heletatt. Nesten glemte å hente barnebarnet i bhg før stengetid og ikke snakker med datteren som hun ikke har sett på et halvt år.

 

Hjelp

Hjelp

Hjelp

[Anonym bruker]

Jeg skjønner din fortvilelse, men har ikke så mange gode råd desverre.

 

Jeg tror hun må bryte sirkelen og få opp øynene. Hva med å la datteren din være hjemme fra barnehagen sammen med mormor? Så kan de finne på noe, evt tur på cafe eller bare det å komme seg ut. Eller er du redd for at hun blir sittende med pc?

 

Er det noe hun tenker på? Noe som plager henne? Jeg sliter litt selv med tankene og jeg må spille mobilspill til jeg sovner med mobben i hånda fordi jeg ikke klarer tankene som kommer når jeg har lagt meg.. Kan det være noe hun "flykter" fra?

 

Det er kanskje slemt å ta med pc, da hadde jeg heller tatt med laderen

 

Håper dere finner ut av det så dere kan ha det koselig sammen når hun er på besøk! Håper noen har bedre råd en meg

 

[Anonym bruker]

Ser nå at du har skrevet at hun sliter med depresjon og angst. Kanskje hun har det vanskelig å flykter inn i pc..Det flyr timene og man slipper å tenke over det virkelige livet.

 

Håper dere løser det! Klem fra meg over her

[Gjest]

Tusen takk for svar. Nå skal jeg på jobb. Tar i desperasjon med laderen. Håper på mange svar!

[valkyrien]

Vi kan godt bytte mor, så kan du få en som ringer til alle døgnets tider, skal vite ALT som skjer i vårt liv, og ikke klarer å slutte å bry seg med ting hun ikke har noe med...

 

Men sånn seriøst, går hun til behandling for angst/depresjon? Har litt problemer med sånt selv, og jeg har en tendens til å "gjemme" meg i datamaskinen eller bøker når jeg har de skikkelig dårlige periodene. Har du prøvd å snakke med henne om det?

[Gjest]

Joda, snakket med henne om det på kvelden og uttrykte min uro. Sa at også at jeg ikke lar barna sitte mer enn en time forran "spillkonsoller" og da er det er dårlig bilde også for dem å se en som sitter der hele veien.

Jeg tok laderen og skulle til å gå på jobb på morgenen, da hun brått våknet. Jeg uttrykte min bekymring igjen, sa at jeg var skremt over hvor ille det var. Hun sa at sånn er det. "Hva skal jeg gjøre hvis jeg ikke sitter på dataen?"

 

Jeg: "Du kan gå en liten tur, feks gå til nabobutikken og kjøpe et blad eller en avis, hente jenta mi i bhg tidligere slik at du kan bli kjent med barnebarnet ditt. Og på kvelden kan vi snakke sammen"

 

Hun: "jeg har ikke noe å snakke om. Jammen, jeg bryr meg ikke....!" (som i likegyldig)

 

Jeg: "Flott, da bryr du deg ikke om at jeg har gjemt unna laderen"

 

Så gikk jeg og forlot henne der i nattkjolen og så for meg at hun skulle gå ned i et svart hull og bli apatisk, for det så ut som det var dit hun var på vei. jeg var så utrolig bekymra hele dagen på jobb og da hun ringte meg en time etter at jeg kom dit så jeg for meg det verste. Men hun lurte på hvor jeg hadde boksåpneren. Puh.

 

Da jeg kom hjem hadde hun hentet minsta og satt med eldste og gjorde leksene. Så lagde vi middag, koste oss, SNAKKET, drakk vin, så en film: sammen!

...og hun var ikke inne på maskina før jeg gikk og la meg. Hele dagen. Da var det skryt å få, jeg fortalte at hun HADDE masse å snakke om, at jeg hadde hat det hyggelig og at jeg håpte hun følte det samme og DET gjorde hun.

 

 

Så, dere som sliter med litt angst/depresjon: dette var skrekkeksempelet. Ikke la det skje deg.

[Anonym bruker]

Har selv slitt med det samme, og det er så lett å flykte inn i pc'ns verden, for den er ikke ekte på samme måtte. Når dette går over lengre tid, uten at man får et "dytt" av omverdenen, så blir man apatisk, og bryr seg ikke om noe. Reddningen min var ei venninne som gjorde ca det samme som du har gjort "mot" din mor