Tenker/tenkte dere at dere har så dårlig samvittighet noen ganger pgav at med nr 2 så vet du bedre, og kan gjøre ting rett i forhold til nr 1?

[Anonym bruker]

Har ikke gjort mye galt sånn sett, men tenker på helt vanlige ting som man finner ut etterhvett med nr 1. Er gravid nå, og føler så dårlig samvittighet ovenfor datteren min, siden jeg kommer til å gjøre ting litt bedre med nr 2 fordi nå vet jeg jo det meste. Tenker at det er så urettferdig at hun måtte være den som fikk tatt all den uvitenhets støyten, og alle andre eventuelle unger får en litt mer organisert og bedre start på livet. uff, er mye hormoner som er ute og går og sikkert, men ja jeg er litt lei meg ;/

Er så redd for at jenta mi skal bli glemt, og at hun føler at hun er glemt, når det nye barnet kommer. Klarer ikke holde tårene om jeg ser for meg ansiktsutrykket hennes om hun føler seg alene. Åååh.. Tenker bare mer og mer på det :S Faren til dette barnet i magen er ikke hennes far, og jeg håper, håper bare så inderlig at hun ikke blir mindre prioritert selv om han får en egen nå. Åh, elsker jenta mi og skal og må ikke glemme å prioritere henne like mye som nå!

 

Jeg er ikke langt i graviditeten, og dette har bare hopet seg opp. Kan kansje også ha noe å gjøre med faren hennes og at det var veldig mye drit derifra, og traumatiske hendelser osv. Men med tanke på at jeg er så tidlig på vei enda, vil det bare bli verre? Flere som har følt eller føler det samme?

 

 

[Anonym bruker]

Men så fikk hun jo være alene med dere da, i flere år, noe nummer to aldri får oppleve..

[Anonym bruker]

Jo, du sier noe der.... huff, sånn går det med disse hormonene. hehe. Men er fortsatt litt redd for at hun skal bli nedprioritert

[Anonym bruker]

Jeg kan trøste deg, med at det du forteller om her er en myte...

Jeg har gjort minst like mange feil med nr 2, som med nr 1.

Hvorfor? Fordi jeg gikk i "fella" de aller fleste 2. gangs fødene går i, nå kan jeg jo det meste, så dette er ikke noe problem. Nå VET jeg jo hvordan ting fungerer!

Vell, barnet var faktisk et helt annet barn! Dette var IKKE nr 1 og alt jeg trodde jeg viste, stemte ikke for denne prinsessen.

 

"De finner roen selv bare de blir lært opp til det" vell, ikke nr 2, og vi sov aldri mer enn 30 min i strekk de første 6 mnd, jeg skjønte jo ikke noe! Jeg svøvpte, gav malt osv, AKKURAT som sist!

Dette var bare et eksempel, men min nr 2 er langt i fra den "heldige" hun måtte trenge seg igjennom mammaens ingrodde metoder for ting, som fungerte for storebroren, før mann endelig fant metoder som fungere for henne....

Mye av det jeg gjør med og for henne er ting jeg ville sett på som å skjemme bort og helt uaktuelt før hun kom, men hun har helt andre behov en storebroren, og trenger helt andre ting, sån vill det vell alltid være...

Tror du kan ta det helt med ro, du blir nok (Desverre?) nødt til å prøve og feile like mye denne gangen som sist

[Anonym bruker]

Man svir alltid den første pannekaken

Tenk så mye du har lært og hvor mye lettere ting blir neste gang