Kommer aldri til å få nok melk, jeg :(

[Miss Snow]

Nå er gullet blitt ti uker, og jeg har enda ikke nok melk til henne. Vi har måttet gi tillegg allerede siden siste dagen på sykehuset, da jordmødrene så hun var dehydrert og utilpass. Det gjør så VONDT i hjertet

 

Fram til seksukerskontrollen fikk hun kun tillegg til siste matinga om kvelden. Ellers ble hun kun amma, men siden hun da ikke ble mett, hylskreik hun etter hver ammestund og måtte gåes i søvn etterpå. Fryktelig slitsomt.. De gangene hun fullstendig nekta å ta puppen, gikk jeg og pumpa mens pappaen ga henne mat.

 

Fordi hun ikke gikk opp nok i vekt, fikk vi beskjed om å gi henne så mye tillegg hun ville ha på seksukerskontrollen. Jeg ammer henne først, så tillegg etterpå. Nekter hun å ta puppen går jeg fortsatt og pumper, slik at det på dagtid sjelden blir mer enn tre timer mellom amming/pumping. På natta klarer vi oss bare med amming, men jeg tror ikke jeg har så mye mer da. Bare at hun er så salig at hun ikke orker å suge mer før hun sovner. Med kun to unntak på ti uker har vi også amma hver natt også, slik et av "øketriksene" sier en skal.

 

Jeg syns det her er så fryktelig sårt, og klarer ikke å slå meg til ro med at jeg aldri kommer til å få nok melk til henne. Jeg virkelig hater å gi opp, men er det egentlig noe håp om at jeg noen gang kommer til å få nok til henne? Nå tar hun opp imot 170 ml tillegg av gangen, mens jeg på det meste har klart å pumpe ut 80 - 90 ml. Så jeg har ikke akkurat noe å stille opp med..

 

Utdrivningsnesespray har vi også forsøkt, men den gjorde at hun begynte å gulpe noe helt vanvittig, så den ga vi opp ganske fort (hun trengte jo fortsatt tillegg uansett om jeg brukte den eller ikke). Fordi hun er så fryktelig sulten og utålmodig (etter mange uker hvor hun ikke fikk nok mat), er ikke jenta interessert i å ligge ved puppen hvis det ikke kommer rikelig, så jeg har ikke muligheten til å legge henne til oftere for å øke produksjonen heller.

 

Flere i samme båt, eller som har opplevd lignende?

[Trultemor73]

Jeg måtte også ty til flaske med nr. 1, før vi forlot sykehuset. Hadde rett og slett ikke nok melk. Var å veide ganske så ofte på helsestasjonen, og måtte ty til mer og mer morsmelkerstatning. Husker jeg var kjempelei meg. Jeg ga alltid pupp først og flaske etterpå. Sluttet så å gi flaske om natten og kun ammet slik som du gjør. Etter hvert ble det at jeg kuttet mer og mer ut flasken og heller ammet veldig ofte i noen dager. Etter 2 1/2 mnd fullammet jeg.

 

Med baby nr. 2 fullammet jeg i en uke. Synes babyen fikk alt for lite mat etter 4 dager, men fikk beskjed på fødeavdelingen at jeg bare måtte slappe av. Det viste seg da etter en uke da jeg fortvilet dro til helsestasjonen at barnet mitt var dehydrert. Så da bar det inn på barneavdelingen på a-hus. Babyen måtte ha mat gjennom sonde. De veide babyen før og etter amming og babyen gikk om ca. 10 gram. Da gullet mitt fikk flaske, var ikke puppen noe intr. lengre. Så jeg pumpet det lille jeg hadde i noen dager.

 

Når vi kom hjem ammet jeg først for så å gi flaske etterpå. Ammingen er jo mye mere effektiv en pumpingen. Så brukte jeg den samme metoden som jeg hadde gjort med nr. 1 og når babyen var litt over 2 mnd, så fullammet jeg.

 

Virket på meg som om begge barna mine synes det var mere kos å amme ved 10 ukers alderen. På førsten ville de at melken skulle komme med en gang, men etterhvert så ble de liksom litt mere tålmodige.

 

Med baby nr. 3, så var jeg så nervøs for at jeg ikke skulle få til ammingen, så jeg ba om morsmelkerstatning på dag 2. Dette gjorde jeg siden jeg synes bleien var så tørr i et døgn. Babyen min ville kun ha noen slurker, så hadde det kommet ut i begge ender. Så babyen hadde fått i seg nok mat. Han har blitt 10 mnd nå og jeg fullammet han helt til han begynnte med grøt. Har ikke trengt å bruke mme i det hele tatt.

 

Dette ble kjempelangt, men lykke til med ammingen.

[mamma til lillingen]

Jeg sleit med samme greia som du beskriver, og har lagt ut i det vide og brede her på ammedebatten, om du vil vite historien - orker ikke skrive hele lefsa her. Kort fortalt, jeg sleit virkelig fra dag èn, jenta gikk ned alt for mye på føden og måtte få mme fra dag 3. Amme, flaske, pumpe hver 2.-3. time 24/7. Sleit i nesten 4 uker, da var jeg så sliten at det ikke kom melk uansett, så ble det flaske fra da.

 

Men nå er jenta 8 uker, og jeg har begynt å pumpe igjen. Det var så inderlig sårt for meg å ikke kunne være i stand til å amme, så jeg ble veldig deprimert, og gråt av sorg hver gang jeg måtte gi mat til babyen - på flaske.

 

Det er veldig mye tyngere å få melka tilbake når den først har forsvunnet, så jeg skulle virkelig ønske at jeg ikke ga opp pumpinga, selv om jeg føler en viss lettelse over å ikke trenge å tvinge puppen på jenta. Så vil råde deg til å holde ut. Kanskje løsningen vil være å roe ned, bare gi mme en stund, kanskje et par uker eller tre, og bare pumpe veldig ofte (annenhver time).

 

Den følelsen av å ville gi mat til sitt sultne barn, som hyler av sult, men vil ikke ta puppen uansett hvor mye man prøver, og man blir stressa, lei seg, føler seg mislykket, og det verste av alt; avvist av sitt eget barn. Dèt er noe jeg tror man trenger å være foruten om man skal få melka i gang!

 

Uansett vil jeg anbefale å ta kontakt med ammehjelpen. Jeg kom i kontakt med ei veldig hyggelig og hjelpsom dame via mail, og fikk tømt alle mine sorger og bekymringer ut av hjertet. Så før du bestemmer deg for noe, ta kontakt med de.

[kirvill]

Jepp, i den båten har jeg også vært! Er førstegangsmamma, og ser nå at jeg skulle ha fått mye mer hjelp på barsel enn det jeg gjor. Uvitende var jeg om det meste og syns jeg hadde fått en grinerunge av dimensjoner. Stakkars liten var sulten han, og det var han lenge før noen tok skikkelig tak i det og ga meg skikkelige svar og råd. Ungen hadde ikke tatt igjen fødselsvekten sin før etter 3,5 uke. Etter to uker begynte jeg å pumpe, brukte hjelpebryst og gikk til ammespesialist 2 ganger i uken. Drakk vørterøl, ammete, bukkerhornsfrø..alt av kjerringråd ble utprøvd. Lå timesvis i sengen og var smokk for gutten. Ingenting hjalp på å øke melkemengden min. I uke 5 av guttens liv begynte jeg med Afipran tabletter, som har melkeproduksjon som en bivirkning . Den hjalp ikke, fikk da prøve en annen type tabletter, som har hjulpet til å gi mer melk, men ikke nok. Pumper ut en del og fryser ned, og gir pupp før flaske. MME har vært hovednæringskilden nesten hele hans 4 mnd gamle liv.

 

Jeg var veldig opptatt av hvorfor jeg ikke fikk nok melk, og ammespesialisten ga meg en hovedforklaring som jeg iallfall kunne slå meg til ro med (var nok mange andre faktorer i tillegg-utslitt, lav blodprosent...) det var guttens feil! Han hadde dårlig sugetak, og det førte til at han aldri tømte brystene og ga ikke signal til kroppen om å produsere mer. Han hadde nok hatt elendig sugetak fra starten av, og det ble dermed vanskelig å korrigere dette når han var så bestemt, sint og sulten. Det viktigste ble dermed å gi gutten god assosiasjon til mor om å gjøre han mett - gjennom hjelpebryst og deretter flaske. Synes fortsatt det er trist, og litt nederlag, å ikke fullamme. Men sånn ble det denne gangen, og jeg synes også det er en trøst i det en ammehjelper sa om at en dråpe morsmelk er bedre enn ingen! Får viktige næringsstoffer i den også, er ikke mengden det kommer an på

 

Ble ingen råd i dette innlegget, men en historie til fra virkeligheten - det er ikke bare-bare å få til den amminga! Og vi har gjort en kjempeinnsats, husk det! Lykke til med amming & mamming

[Pumba78]

Min fikk litt mme på sykehuset, jeg hadde jo ikke en dråpe...

Da hun var 4 uker satt vi bog gråte på sofaen i timesvis hver kveld, hun var sulten og jeg var stressa. Ga tillegg tre kvelder og plutselig hadde jeg nok.

Men når vikom på 3 mndr kontroll for to uker siden hadde hun ikke lagt på seg på tre uker. Så nå får hun mme hver kveld, gulper i seg opp mot 100ml etter amming.

 

Jeg er mye mer happy da jeg fikk beskjed av hs om å gi tillegg og synes det ergodt at jeg kan fylle henne opp når j ikke har nok selv.

 

Tror det for min del skyldes ekstremt mye tette melkeganger. Jeg mener at om ammingen er så mye styr at det bare er stress og vondt så er det ikke noe nederlag å gi seg. De har jo fått mye mm de første månedene av sitt liv.

[Novadona]

Du har sjekket opp hjelpebryst?

 

http://www.ammehjelpen.no/artikkel/86/Hjelpebryst

 

[Miss Snow]

Tusen takk for alt dere deler! Jeg føler liksom at jeg er den eneste i verden som ikke får til amminga, men jeg veit jo at det er langt ifra sannheten. Jeg har sendt en e-post til ammehjelpa nå, så da får jeg nok litt hjelp (om ikke annet litt mental hjelp)

 

Jeg har kikka på dette med hjelpebryst, Novadona, og det skal jeg bestille nå! Jeg har hørt om det, men aldri sjekka opp hva det egentlig er, men det ser absolutt ut som noe jeg vil prøve! Om ikke det gjør at jeg får opp produksjonen, får jeg ihvertfall oppleve at jenta blir mett ved brystet, og ikke bare hyler etterpå. Selv om det er med litt juks. Det tror jeg kan gjøre underverker for samvittigheten!

 

Bare dumt at nettbutikken til ammehjelpa er stengt i tre uker framover..!

[Novadona]

Apotek.no har hjelpebryst i sin nettbutikk.(ikke sikker om du får opp søket)

http://www.apotekhjem.no/Nettbutikk/display.aspx?menuid=104&gclid=CKOhhO-1-aYCFZgA3godtyjyCA#search104

 

 

Denne personen selger også hjelpebryst på finn.no

http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=26474404

[kirvill]

Jeg har et til salgs.. Kjøpt i oktober , brukt 4 uker. Var veldig fornøyd med å kunne legge ungen til og han ble tilfredsstilt. Send meg en pm om du vil vite mer om bruk av det osv

[Bålle84+j06+nooni161010]

heisann.

jeg vet veldig godt hvordan du har det, da jeg har pco og har hatt lite melk med begge mine.

 

Min første født i 06: masse stress, ammepress fra alle kanter, lite visste jeg da jeg knapt var 21 år, feil sugeteknikk osv. jenta mi hadde gått ned over 500 gram på sykehuset, og måtte få MME. ventet på melkesprengen alle snakket om. pumpet og ammet og ammet og pumpet. Jeg skulle fortsette å amme, og deretter tilby mme. men fikk ingen oppfølging. Helsesøster visste lite. Hadde noen bare foreberedt meg på hvordan det skulle bli hadde det blitt mye lettere å takle, men ingen forsto meg. forstsatte med amme/flaske til hun var 2 mnd og da nektet helt på pupp. kjempesårt...og det er helt sant de første ukene var det bare trist og jeg gråt mye. kjempesårt.

 

I ettertid har jeg fått vite at jeg pga pco kan ha lite melkekjertler, noe som kan stemme med at brystene ikke har forandret seg i graviditeten, lite melkespreng osv.

 

Denne gangen, datter nr 2 som snart er 4 mnd.allerede i graviditeten begynte jeg å gå til ammeveileder på helsestasjon, for bare jordmor tok opp temaet amming satte jeg der å strigråt... jeg har ikke fått mye mer melk denne gangen heller. MEN helsepersonellet har vært mer åpne, har ikke opplevd samme press. på barsel ble jeg spurt om min ammeerfaring, de spurte om jeg hadde noen grense på hvor mye jeg ville prøve osv. Jeg ammet, og ga den erstatningen hun ville ha etterpå. Fikk i ettertid time til barsel poliklinikk hos ammeveileder. Og på helsestasjonen er det en fantastisk ammehjelper, som aldri har gitt meg falskt håp om at jeg skal kunne fullamme, men hjulpet meg å godta at jeg gir det jeg har, og mere kan jeg ikke gjøre. Man er akkurat en like god mor, da man gjør det som er best for barnet og seg selv.

 

De første ukene løp jeg inn og ut gråtende til henne på helsestasjonen, frustrert og lei meg over at jeg ikke hadde nok melk til den lille som gjerne ville ammes. Jeg vil bare si, PRØV å godta den melken du får, om du vil jobbe for å opprettholde det er det jo kjempeflott. Jeg gir fremdeles pupp før amming, nå har hun begynt å nekte litt innimellom, men da er det bare fram med pumpen. Når hun drikker fint hele døgnet pumper jeg meg kun om kvelden, og tuller hun litt mer tar jeg enten fram hjelpebryst eller pumper mer. Hjelpebrystet har vært fint å bruke enkelte dager for å "lokke" henne tilbake til puppen.

 

Dessuten så er melken man får ut, akkurat samme næringsstoffer i selv om mengden er mindre...den er bare mer konsentrert.

 

Jeg satte meg mitt første mål, og det var at jeg ønsket å prøve fram til hun begynner med fast føde. og om en uke skal hun begynne med å smake grøt. Nå er mitt neste mål til hun blir 5 mnd:)

 

ble nok litt langt å rotete dette svaret mitt, men ble litt ivrig. Forresten så sier du at jenta ikke er intr i å ligge til puppen hvis det ikke er rikelig. Den sprayen skal kun gjøre at melka kommer raskere, den øker ikke produskjonen. jeg vurderer å be om den selv nå siden hun begynner å bli ofte utålmodig før melken kommer. Men det jeg ville fram til er at her hjelper det ofte å gi litt flaske først, stopper litt før hun har drukket opp alt, og ammer da. da er hun ikke kjempesulten lengre!

[mammatetogansketette:))]

I motsetning til hva jeg trodde- og man får inntrykk av mange steder.. så er det ikke alle som får til ammingen!! Jeg gjorde alt det som anbefales, men likevel- fikk aldri opp produksjonen nok til at jeg kunne fullamme. I ettertid vet jeg heller ikke hva jeg kunne gjort som jeg ikke prøvde, måtte bare innse at det ble flaskebarn begge gangene...Hva som er grunnen(e) til at produksjonen bare gikk nedover vet jeg ikke- den begynte å gå nedover akkurat da jeg begynte å få nok,så stress føler jeg ikke det var andre gang i alle fall.... og pumpe og amme gjorde jeg ofte nok, natt og dag i to mnd., på slutten pumpet jeg bare 5- 20 ml. pr. pumping, en brøkdel av hva de krevde...og jeg hadde økedøgn der jeg pumpet enda mere osv.osv.... Men måtte gi opp.. Når først bestemmelsen var tatt så ble alt så mye enklere, både psykisk og rent praktisk, gjorde jo ikke annet en å pumpe, amme, koke flasker, koke pumpeutsyr og spise og sove de første ukene, kjempeslitsomt- ble tross alt slik sett en mye bedre hverdag da jeg la puppene på hylla:) MEN er glad jeg prøvde det jeg kunne, er ingenting jeg kunne /ville gjort annerledes i ettertid likevel....

 

Lykke til til deg, du får forsøke så langt du klarer, men stopp i tide- man skal jo kose seg med ungen også, og for noen så går det bare ikke, noe som ikke burde føles som et nederlag så lenge man vet man har prøvd! Jeg skal ikke ha flere barn, og en av de tristeste ting med det er at jeg aldri fikk ammet. Føles litt sårt ennå når jeg tenker på det, men har to friske og supre barn som har kost seg med flasken,- og jeg går ikke å tenker så mye på den saken akkurat:))

[Miss Snow]

Igjen; tusen takk for alt dere skriver! Jeg kjenner at jeg nok kanskje ikke kommer til å fortsette prøvinga i evigheter. Det er tross alt ti uker siden fødselen nå. Men jeg skal forsøke med hjelpebryst, så får vi se hvor veien går derfra. Men jeg håper selvfølgelig veldig på å få det til med en eventuell nestemann, det kan jeg ikke legge skjul på.

 

Jeg kjenner et slags behov for å skjule at vi gir flaske til svigerfamilien. Samboers bestemor ropte ut "har du ikke mat til jenta?!" da hun var innom her, og det var som ti kniver i hjertet. Samboers mor kommer sikkert til å presse på enda mer rundt besøk og pass, siden jeg ikke "trengs" om jeg ikke ammer, men jeg kjenner at det er veldig viktig for meg at bare jeg eller pappaen gir flaska. At det liksom er vår spesielle rolle og ingen andres. Er det rart tenkt?