Vil det være forferdelig for en 5-åring å flytte?

[Gjest Balle Klorin]

Vi leter etter større hus, primært i det området vi bor nå siden barna våre har mange venner her. Særlig gutten på snart 5 år har flere kompiser her i gata.

 

Problemet er at det kommer aldri noen hus til slags her som vi har råd til. Vurderer derfor å flytte til et annet område av byen. Her kjenner vi ingen fra før, men huset vi vurderer å kjøpe ligger like ved en barneskole, så det må nødvendigvis være en del barn i nærheten.

 

Hvor "dramatisk" vil det oppleves for en på snart 5 år å flytte fra de vennene han har lekt med siden han var født?

[3småtroll♥]

Tror nok en 5-åring vil takle det bra:)

Klart det vil komme reaksjoner, særlig fordi en på 5 ikke skjønner deres grunn til å flytte;)

 

Men ellers så syns jeg da det må være bedre for han å flytte nå før han skal begynne på skolen. Det er jo da de finner venner som de faktisk skal gå i klassen med i mange år:)

[winneboo]

Vi hadde samme problemstilling. Men 5-åringen her ville ikke flytte. Hun skal til høsten begynne på skole med b.l.a sin bestevenninne i samme gate, pluss en del andre venner.

Jeg hadde ikke hjerte til å dra henne bort fra miljøet her, så vi blir boende på litt mindre plass. For meg er det helt greit var heller samboer som ville ha større plass.

[Tinemoren]

Vi har ganske lik problemstilling som dere. Er på jakt etter større, men kommer aldri noe i området her hvor barna har gått i barnehage hele tiden og har alle vennen sine. De er 4 og 5 år. Veldig vanskelig..

[Mandalas]

Det kommer endel an på barnet. Vi flyttet med en 6-åring og en 4-åring. Mye lenger enn dere evnt skal flytte, for ditt barn kan jo fortsatt besøke vennene i helgene.

 

Men med 6-åringen her gikk det over all forventning. 4-åringen derimot lengter fortsatt etter den gamle bhg, de gamle vennene etc. Og det er snart ett år siden vi flyttet!! Så det kan gå begge veier..

[Gjest Balle Klorin]

Dette er kjempevanskelig! Lite rekkehus med fantastisk beliggenhet eller stort hus med litt lenger avstand til sentrum og litt mindre unger?

[Gjest Balle Klorin]

Færre unger mener jeg, ikke mindre...

[Mia_73]

21:31, syns ikke at man kan ta så mye hensyn til en 5åring. Vokser familien ut av hus eller leilighet og trenger mer plass må man gjøre det. Mye greiere å flytte mens de går på barnehage, har det begynt på skole blir det mer komplisert.

[winneboo]

Nei, det er helt greit at du mener det. Men jeg kjenner barnet mitt såpass godt at jeg vet at hun har mer glede av å bo her vi bor nå, sammen med vennene sine og sitt vante miljø, enn at vi flytter pga materalistiske behov. Vi klarer oss fint her vi bor nå. Er gubben som har lyst på hus. Men han er mye bortreist med jobben, så for hans del spiller det ingen rolle hvor vi bor. Men for meg som har skole og jobb her, og barnet er vokst opp her, så er det viktigere.

 

Jeg er vokst opp i stor enebolig og det var ikke den som gjorde meg lykkelig for å si det sånn

[Gjest Kira ønsker seg en til ♥]

Mine foreldre flyttet med oss barna da jeg bare var 5 år gammel. Husker jeg synes det var utrolig trist å miste alle vennene mine, og det ble endel tårer ja. Men det var veldig greit at de gjorde det før jeg skulle begynne på skolen, slik at jeg ikke var den eneste nye midt i et skoleår. Litt kjedelig ble det på skolen den første tiden, da stort sett alle kjente hverandre fra barnehagen/førskolen, men det gikk seg fort til.

 

Jeg ville nok ikke tatt "hensyn" til en 5-åring, men heller fått han med i planleggingen. F.eks når vi flytter skal du få være med å innrede rommet ditt osv, slik at han også har noe å glede seg til. Det gjorde flyttingen mer positiv for meg ihvertfall.

[Verbena]

Det kommer helt ann på hva dere voksne gjør flyttingen til! Om dere fokuserer på alt det positive, nytt rom, få være med å bestemme, kunne gå selv til skolen, de gamle vennene kan komme på besøk osv. Så går det stortsett alltid greit.

 

Min eldste på 7år har flyttet 5ganger i sitt liv. De 3 første flyttingen husker han ingenting av nå, han var under 3år når vi flyttet de gangene. Men de to siste husker han godt. Og det gjør broren som nå er 5,5år også.

 

Hit vi bor nå flyttet vi i april, leiligheten vi bodde i før det hadde vi bare i 9mnd. Ingen av oss trivdes noe særlig, men alle syntes det var helt ok fordi at vi viste at det bare var en mellomstasjon. Var veldig klar på hvilket område vi ville kjøpe i så ventet heler litt ekstra å fikk det vi ville ha enn å kjøpe noe vi var usikre på.

 

Guttene har stortrivdes her fra dag 1. De har fått være med å pusse opp, vasket, malt, lagt litt pergo osv. De har bestemt mye av hvordan det ser ut på rommet deres og det tror jeg nok har vært veldig positivt for dem. Hele området er fult av unger og det er veldig viktig for trivselen merker jeg. Er ikke en lørdag eller søndag der det ikke ringer på døra eller de ikke er å ringer på døra til noen selv. Skolen er nært og veien er kjempe trygg å gå.

 

Så lenge du forbereder gutten godt så går det sikkert greit. Gjerne la han være med på visninger og få si sin mening om alternativene. Ungene ser gjerne andre ting enn oss voksne. Det merket vi fort når vi hadde de her med oss. Så lenge de er innvolverte opplever de en flytting som noe spennende og kult.

[Gjest ronja røverdatter]

Flytting kan være vanskelige, men det er sjelden noe som gir varige mén. Og det kan gå kjempelett. Jeg ville heller aldri ha latt barna bestemme om vi skal flytte eller ikke, for de aller fleste flyttinger med barn går veldig bra, selv med litt innkjøringsproblemer. Man kan ikke skjerme barna for alt, det å gå gjennom ting som er litt vanskelig kan like gjerne styrke dem som å skade dem, kanskje i flest tilfeller styrke dem.

 

Om det BARE er at vi ville hatt et større hus mer eller mindre for moro skyld, da kunne jeg vurdert det. Men om det er at man føler at man har litt lite plass, så vil ikke akkurat den plassen bli større etterhvert som barna blir større, og det er ofte vanskeligere å flytte med en 8 åring eller med en 5 åring, selv om det også går bra.

 

Og så gjelder det selvfølgelig å gjøre flyttingen til noe positivt og spennende, selv om man selvfølgelig også lar barnet skjønne at det også er litt vanskelig og at det er lov å savne.

[112]

Tror det spørs på hvor stabilt dere voksne har det. Hvis dere er en "trygg ramme" som takler flyttingen tror jeg det vil gå bra. Litt må jo barna våre tåle her i verdens rikeste, beste land...Litt for mye "bomull" rundt norske barn eller hva?

[DollyD ♥ Vida & Mikkel]

Tjohei,

Kjenner på dette selv - skal snart flytte med våre to små.

Minsten (snart 7mnd.) kommer ikke til å merke noe - men 3 åringen er veldig knyttet til stedet her - og har mange venner i barnehagen.

Det er nok riktig som 112 sier - "litt for mye bomull rundt norske barn"

[It's all about me]

Jeg flyttet selv da jeg var 5 og startet på skole på et sted jeg ikke kjente noen.

Dette gikk kjempefint og fikk raskt masse nye venner.

 

Flyttet igjen da jeg var 8 og det gikk ikkelike greit.

Fikk venner, men var mest reservevenn og det har fulgt meg gjennom hele skoletiden.

 

Så jeg ville flyttet nå eller ventet til barna var store.

[sol2002]

vi flyttet for noen måneder siden og da flyttet vi 30 mil og her er eldste 8 år, og det har gått veldig fint, funnet venner med en gang holder kontakten med de gamle vennene gjennom telefon og brevkontakt. Klart de savner vennene sine, men men det går veldig greit.

[Gjest Balle Klorin]

Takk for svar alle sammen!

 

Tar til meg den med norske barn innpakket i bomull. Den var treffende:)

 

Vi flytter enten dette året, eller så flytter vi ikke fra denne skolekretsen i det hele tatt. Vil ikke at barna skal måtte skifte skole.

 

Det er derfor det haster med å få tatt en beslutning. Vi trives alle sammen så vanvittig godt her vi bor nå, og er så redde for å velge feil. Men samtidig har vi lyst på enebolig.

[Gjest Balle Klorin]

Dette med "reservevenn" har jeg tenkt på Frokostquiz. Lett å bli det når man er ny. Men tror det er lettere for gutter enn for jenter å komme inn i gjengen, så jeg er sånn sett glad at gutten vår er eldst.

[flypapir]

Vi flyttet til et nytt område nå rett før jul. Jenta vår ble 5år for en uke siden.

 

Vi har egentlig valgt å gjøre det litt skånsomt. Det vil si at hun fortsetter i den samme barnehagen på "gamle-stedet" frem til sommeren. Hun deltar også på fritidsaktiviteter med venninner fra bhg samt at hun treffer vennene sine herifra ellers også. Ettersom hun er født såpass tidlig på året er de fleste av hennes nærmeste venninner førskolebarn iår. Fordelen med det er at de alle slutter i bhg samtidig.. Samtidig får vår jente ett år i ny bhg med barn hun skal begynne på skolen med når den tid kommer.

 

Er enig i kommentaren om at vi gjerne er litt flinke til å "pakke barna inn i bomull". Vi som foreldre må huske at de fleste barn er tilpasningsdyktige og ikke gjøre ting verre enn de faktisk er. Fokuser på det positive

[winneboo]

Vet ikke om alle disse kommentarene er rettet mot meg. Men tydlig at mange er imot at vi ikke flytter fordi 5-åringen har et godt nettverk her, og helst vil bli boende.

For at vi skal få en større bolig så er det ikke snakk om å flytte litt på oss, da må vi flytte såpass langt at det ikke blir aktuelt å ha jevnlig kontakt med vennene hun har her. Vi har ikke behov for større plass uansett. Vi bor på 90 kvm og har tre soverom, så det er ikke krise for oss på noen måte. Dessuten har jeg kun ett barn, og barn nr. 2 kommer vel ikke før om ca 5 år, så vi vokser ikke akkurat ut av boligen.

 

Hvis det absolutt er nødvendig så forstår jeg at folk flytter. Men for oss er det ikke krise at jeg lar 5-åringen si sin mening om saken. Det stemmer ikke at jeg pakker ungen inn i bomull. Hun har en far som bor her i området og som hun har samvær med, en flytting er ikke positivt i forhold til samvær.

[flypapir]

Siden du spør så vil jeg bare si at mitt innlegg ikke var direkte rettet mot ditt valg. Jeg vil tro at dere gjorde det valget som dere mente var det riktig i deres situasjonen.

 

Ang det at man pakker ungene inn i bomull, så er det en generell sak i dagens samfunn.

[winneboo]

Oki, siden jeg er den eneste i denne diskusjonen som skrev at jeg valgte å ikke flytte, mye pga barnets ønsker. Da kom det mange "pakke barnet inn i bomull" svar. Tok det nok litt personlig i grunn. Barnet mitt er absolutt ikke pakket inn i bomull. Det kan alle som kjenner henne bekrefte.

Men nå har vi mange hensyn og ta i forhold til andre også. Vi kan ikke bare flytte på oss som vi vil. Gjør vi det så går det utover barnet og hennes samvær med far.

[winneboo]

Ser nå at innlegget mitt havnet rett under ditt, så det så ut som jeg snakket kun til deg. Beklager det, jeg skulle lagt det under hovedinnlegget.