angående sykemelding.

[lillespiren2:)]

Hei!

 

er det mange her som er i uke 30 - 33 som jobber i full stilling enda?

 

jeg er andregangsfødende, og er litt i tenkeboksen for tiden. jeg er i uke 32 snart, og nå kjenner jeg at det begynner å ta på skikkelig. jobber 100 % i barnehage, og det er mange tunge tak og mye aktivitet gjennom dagen. om ettermiddagene er jeg rimelig tom, noe jeg føler er vanskelig i og med at jeg har en sønn på snart 3 år, som også trenger en opplagt mamma.

jeg sliter mye med kynnere og har begynnt å værke nedover rygg og bein.

i tillegg har jeg nettopp hatt bihulebetennelse og bronkitt..

 

kjenner at jeg også ønsker å være på jobb, men føler kanskje det er på tide å trappe litt ned, mine kolleger skal jo også føle at jeg yter bra.

 

men i og med at jeg er baseleder, blir det sånn at jeg ignorerer litt av den smerten jeg føler. nettopp fordi vi mangler en fast ansatt på den basen jeg jobber. og jeg tar derfor på meg mer enn det jeg kansje har godt av.. vil jo ikke slite ut meg selv, og bør jo tenke på den lille prinsessa i magen. kollegaer i rundt meg bryr seg veldig om meg, og spør om jeg har det bra, og jeg svarer: " joda det går bra med meg", føler nesten jeg lyver litt. men får altså så dårlig samvittighet,fordi jeg føler de trenger meg.. enten det eller så er det jeg som er for mye kontrollfreak.. og så er det da

min overordnede sjef har jeg nesten ikke hatt kontakt med, og han vet knapt når jeg går ut i svangerskapspermisjon, han har skøvet alt ansvaret over på sin sekretær,som jeg altså har svangerskapssamtaler med og som hjelper meg med å fylle ut svangerskapspapirer.. føler meg lite sett av sjefen, og den innsatsen jeg faktisk gjør på arbeidsplassen. dette kjenner jeg skuffer meg, og gjør at jeg blir i enda mer dårlig humør av..

kjenner at jeg rett og slett har lyst å gi opp, og gruer meg til neste arbeidsdag.

 

uff, det her ble et fryktelig sytete innlegg... men hva ville dere ha gjort, og hva skal til for at man får en sykemelding evt redusert sykemelding?

[Lille- MO]

jeg hadde enten krevd å få tilrettelagt bedre slik at du kan jobbe et par uker til, eller gått til legen og bedt om sykmld. trenger jo ikke å være 100% heller. Jeg er i uke 34 og har vært sykmld 1 mnd nå mest pga bekkenløsning siden jeg har en fysisk krevende jobb(helsevesenet). men en annen grunn til at jeg fikk sykmld er fordi sjefen min ikke tilrettela for meg og legen mente derfor det var best at jeg ble hjemme ut sv.skapet. Det skal ikke mye til for å få sykmld, vær ærlig og si det som det er. Ingen vits i å slite seg ut før permisjonen begynner. ingen er garantert å få 3 uker å hvile på heller;)

[Gutt08+baby11]

Hei hei.

En jobb i barnehage er jo ganske krevende, så om du syns det er vondt i kroppen og sliter med å ha nok energi hjemme, så syns jeg du skal ta en prat med legen.

Som nevnt her før, trenger du jo ikke bli 100% sykmeldt, det går jo an å be om å få enten en dag eller to i uka, eller om det passer bedre, å jobbe færre timer hver dag. Dette skal jo legges til rette for deg mener jeg, slik at du kan være yrkesaktiv så lenge du orker.

Det er jo også sånn dessverre med oss damer da, at vi sliter oss litt ut for andre, og tenker på oss selv til slutt.... Husk på at det er bare du som kan passe på deg, bare du som vet hvordan du har det. I tillegg har du jo også en liten baby i magen og en skjønning hjemme som skal passes på. :-)

 

Jeg er forøvrig i 100% stilling, har to uker til jeg går ut i permisjon, men jeg har en kontorjobb så det er jo minimalt med aktivitet der, samt at jeg har mulighet til å jobbe hjemmefra noen dager i uken. Det hjelper masse! Har også en på snart tre år, og de er energiske altså :-) Kjenner at jeg gleder meg masse nå til å slippe å reise på jobb, så jeg kan få slappet av litt, og samlet krefter.

 

Ønsker deg masse lykke til uansett hva du måtte velge!

[Jente`06+gutt `11<3]

Jeg jobber også i barnehage, er i uke 30 og har akkurat blitt 40 % sykmeldt. (anbefales - har plutselig energi til annet enn sofaen ettermiddagene og helgene, mindre iritasjon over mannen og større arbeidsglede når jeg er på jobb!)

Jeg er også leder, og skjønner hva du mener med den ansvarssfølelsen..MEN: nå er det deg og din familie som står i fokus - du må bare redusere for ikke å bli enda mer utslitt! Kjære deg! Det er ikke mange gangene i livet vi jenter er gravide, og det er en slitsom jobb vi har valgt. Det er ingen som takker deg for at du sliter deg ut der, minst av alt sjefen din høres det ut som!

 

Lykke til!

[lillespiren2:)]

tusen takk for gode svar !