Dere som hadde "krevende" babyer som små.. Hvordan er de nå?

[MammaKos]

Vår eldste på 2.5 år var en utrolig harmonisk og "grei" baby... Hun er fortsatt den samme, aldri noe problem med noen ting...

 

Nå har vi derimot et noe mer krevende baby Kommer dette til å følge henne i oppveksten?

 

Erfaringer..?

[lille sprelle]

har ikke hatt det selv (bortsett fra kolikk osv), men kjenner noen som har det og ved drøye året snudde det helt

[Anonym bruker]

Kommer an på hva du legger i krevende da.

 

Vi har slitt med søvn, først dagsoving, og etterhvert innsovning på kveld og hyppige oppvåkninger i løpet av natta. Dette har fulgt oss mer eller mindre hele veien. Har nylig fylt 2 år, og sover unntaksvis natta igjennom.

 

Veldig nysgjerrig og oppvakt fra han var noen få uker, og det er han fortsatt. Og er nok mye derfor han ikke har tid til å sove.

 

Kraftig temperament og sterk vilje viste han også tidlig, og det er i aller høyeste grad tilstede enda :-/

 

Mat har også vært et "problem". Slet veldig med introdusering av fast føde. Småspist og kresen, bortsett fra når det var morsmelk, han var rimelig puppegal. Ble bortimot fullammet fra 10-12 mnd. Spisingen bedret seg drastisk fra han fylte 1 år, men er fortsatt kresen og småspist.

[Anonym bruker]

2-åringen vår var ekstremt rolig som baby, og er enda temmlelig gre å ha med å gjøre. Storesøstra var en high need baby, og er nå 5 og fortsatt utrolig krevende til tider. Det er hun som våkner på natta for å si det sånn, ikke minstemann.

[Collette]

Han er verdens beste, mest sjarmerende og utrolige gutt. Veldig smart, kan alle bokstavene og leser korte ord. Men han er også veldig viljesterk, temperamentsfull og søvnen er et kapittel for seg. Han har kanskje sovet natta igjennom 20 ganger i løpet av livet.

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn. De to eldste var verdens roligste babyer, men ganske så krevende etterhvert, mye fart og fresing. Hun yngste var veldig urolig, gråt mye, mye syk, har slitt så mye med spsieing at vi har vært inne på spiseteamet på rikshospitalet og har måtte sondeernære i perioder. Nå er hun 2,5 år, verdens mest rolige frøken, harmonisk og glad, sover godt og aldri tull med legging, elsekr å pusle, lese, perle osv, Ser for meg at hun blir mye lettere å ha med å gjøre i årene som kommer enn søskene.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Eldstejenta vår slet jo mye med søvnen helt fra starten, men dette bedret seg gradvis fra 1,5 års alder, og (endelig!!) 2 år gammel begynte hun å sove hele natta gjennom, nesten hver eneste natt. Spising har også vært vanskelig, og hun har vært småspist og liten hele veien, og det er hun vel egentlig fortsatt... Men synes det er mye mindre stress med maten nå i forhold til da hun var baby, så det går egentlig veldig greit nå- hun spiser fortsatt LITE, men vokser og trives, så vi stresser ikke så mye med det nå lenger og det er deilig=)

[Ranveig R]

Guten vår var krevande som baby. Han har alltid hatt eit lite søvnbehov, sov vel aldri meir enn ca 12 timar i døgnet, sjølv som nyfødd. Sov maks 3x20 min på dagtid, ALDRI i vogn, seng eller vogge. Han sov på fanget, våkna om han blei lagt ned, sovna ikkje om han låg andre plassar. Hylte i vogn.

 

Han utvikla etter kvart eit enormt temperament, og eg hadde nokre fortvilte innlegg her då han var mellom 2 og 3 år. Han kunne hyle i drittsinne både ein halv og ein time, fordi vi skulle gå heim frå open bhg, eller vi skulle dra TIL open bhg, eller vi skulle kle på oss eller kle av oss eller kva som helst. Han kunne og sitte fint for seg sjølv og leike, har aldri vore typen til å springe rundt og rasere ting. Temperamentet og sinnet har fått utløp i skriking og raseri, heldigvis utan fare for skade på folk og ting, men utruleg slitsomt.

 

Han nådde ein topp ved ca 3 1/2 år, men deretter gjekk det rimeleg raskt nedover. Ved 4 år var han myykje rolegare enn nokon gong, og no som 5-åring kan han sitte heilt stille i sofaen og "lese" legokatalogen i timesvis.

 

Lillesøster var utruleg roleg som baby, sov drøyt 20 t i døgnet til å begynne med og fram til ho var året berre sov og smilte ho. Skreik "aldri". Deretter begynte det med mykje skriking og dårleg søvn, men det var pga helseproblem og smerter. No ved drøyt 3 år er ho viljesterk og bestemt, skal klare alt sjølv, og kan rase om ting ikkje går akkurat som ho hadde tenkt. Men ho er *LANGT* unna det nivået som broren hadde i den alderen.

 

Så langt så er mi erfaring: Krevande baby = krevande smårolling (men roleg når det nærmar seg skulealder). Det er vanskeleg å seie korleis 1-3-årsperioden til lille hadde vore om ho hadde vore frisk heile vegen, men eg innbiller meg at den nok hadde vore betydeleg rolegare enn den faktisk har vore.

 

Gratulerer med ny baby forresten, satsar på at ho blir noko rolegare enn vår eldste var som smårolling

[En snupp - og en knert i magen]

Vi hadde nok det du kaller "krevende" baby... Hun sov lite/dårlig på dagen, og har klart seg med maks 14-16 timer søvn i døgnet siden hun var nyfødt. Har alltid fulgt med, vært nysgjerrig - rett og slett vært en svamp etter inntrykk :-) Høyt og lavt fysisk har hun også alltid vært - klatret før hun kunne gå...

 

Og sånn er hun fortsatt. Høyt aktivitetsnivå, sier klart i fra når det er noe hun ikke vil og holder som regel hardt på sitt. En aktiv, sta og oppvakt liten frøken. Men det har egentlig aldri vært noe problem for oss, i alle fall ikke etter at hun fikk litt mer språk. Vi klarte ganske tidlig å styre henne inn på nattesøvn, så nå sover hun 12 timer i døgnet, og det meste på natten. Og nå kan hun gi uttrykk for det aller meste, og da går ting egentlig greiere. Så min erfaring er at frustrasjonsperiodene hennes har vært litt mer intense enn for en del andre, men så har det gått seg til ganske kjapt igjen - før det kommer en ny runde

[Anonym bruker]

Vår ligner veldig på 15:47, men mye mindre søvn (8-10 timer i døgnet fra nyfødt til ca ni måneder).

Store magesmerter, nektet å ligge nede, måtte bæres (kunne trilles ved søvn - våknet ved rødt lys), ekstremt nysgjerrig og med intens lyst på livet. Dritsur når han ikke mestret allerede som 4-5 mnd gammel baby.

Krabbet tidlig, sto tidlig, gikk tidlig, snakket tidlig. For hver "gren" han har mestret, desto roligere har han blitt. Nå er han to og et halvt, og verdens skjønneste unge (selvsagt :-) ). Utrolig blid, morsom, oppvakt, snill. Men med stor vilje og ekstrem utforskertrang. Det var som om han hatet å være baby, og synes livet som deltagende part er tipp topp.

Søvnen er helt fin nå, sover 11-12 timer i døgnet (fra 1 år- halvannet)

Venner synes vi har det veldig slitsomt fordi han bestandig skal noe og prater kontinuerlig, men sammenlignet med da han var baby, er det paradis på jord :-)