en skår i denne enrome gleden....

[charlEEnEE]

Jeg har 10 uker igjen av mitt svangerskap, og gleden er enorm... men alt blir skygget av at jeg mistet min mor oppi alt dette, så nå føler jeg en enorm sorg samtidig som jeg kjenner en enrom glede for dette nye livet.....

 

er det noen flere som har opplevd en slik tung sorg som har noen "tips" for hvordan man ikke skal kjenne seg slem selv om man gleder seg over et nytt liv da man er i en enorm sorg etter min fantastiske mamma.

[TiNi88]

Så trist å høre om din mor! Jeg har desverre ikke annet en trøstende ord å komme med, men håper du har noen å prate med i denne tunge tiden. Jeg har selv en syk mor, men som er stabil og kommer til å være med oss lenge, så redselen du har hatt i forkant kan jeg dele med deg, men sorgen du har nå kan jeg heldigvis ikke forestille meg.

 

Jeg syns det er beundringsverdig at du klarer å fokusere på den enorme gleden som ligger i det nye livet i magen din Håper du klamrer deg til dette og gleder deg over tiden du har i møte, det ville nok din mor unnet deg!

[bokormamma]

Jeg har ikke opplevd dette selv, men en venninne av meg har. Hun valgte å fokusere på det nye livet som kom, kalte opp barnet sitt etter faren som hun mistet, samme dag som sønnen ble født, og sier dette har hjulpet hele familien videre. Det har gitt dem noe godt å holde fast i, og en positiv grunn til å minnes en flott far og bestefar. Gjennom barnet holdes minnet om faren hennes alltid i live og hun sier hun merker at hun føler faren er med dem når de minnes ham slik.

Lykke til i den egen sorg, og føl aldri at du må skamme deg over den gleden du føler, den ville moren din delt. Mannen min jobber som healer og medium, så her er det mye sorgtakling i heimen. Det har lært meg at de som går bort gleder seg over det samme som vi gleder oss over, bare fra der de er. Og moren din ville nok aldri gått glipp av det å bli bestemor til nettopp din lille baby. Bær henne med deg i hjertet og del minnene om henne med babyen når den kommer:-)

[MiraculixGRAVID]

Jeg er midt oppi akkuratt det samme som du opplever.. Mistet mamma nå på lørdag. Ett sjokk, og voldsomt tap... Om du vil kan du bare sende pm, vet ikke om det er mye trøst men vi er iallefall i samme situasjon. Termin 28 april jeg da.

[Anonym bruker]

Jeg har heldigvis ikke opplevd dette selv, men jeg har ved to anledninger opplevd at noen jeg kjenner har gjort det. Den ene mistet faren sin et par dager før sønnen ble født, den andre mistet moren noen uker før fødsel. Jeg vet at dette var tøft for dem begge.

 

Det som hjalp dem mye, var at både faren og moren som døde hadde sagt at de måtte glede seg over barnet, og ha fokus på det, selv om de var trist over dødsfallene. Det de ønsket for dem var at de skulle klare å være glade samme hvor trist det var at de som besteforeldre selv ikke fikk se barnet og dele gleden. På den måten oppfylte de foreldrenes ønske når de gledet seg over barnet. Nå vet jeg ikke om moren din fikk sagt noe slikt til deg, men som foreldre selv vet jeg at det er det de aller fleste foreldre ønsker for barna sine.

 

Samtidig vet jeg at en sorgprosess er vanskelig, og at når sorg og glede møtes på denne måten, blir det enda mer vanskelig. Så kanskje det kan være fint for deg å få snakket med noen om det, enten noen som har opplevd det samme, en prest/sjelesørger, en god venn eller noen i svangerskapsomsorgen (jordmor/lege).

 

Må også legge til at den ene valgte å kalle opp igjen sønnen etter faren. Sønnen fikk da farens navn + et annet navn som de bruker på han til daglig.