Gå til innhold

Hvordan er det for oss voksne med overgangen fra barnehage til skole?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg syns overgangen er ganske stor i forhold til at man barna blir mye mer selvstendige og man har ikke lengre den samme oversikten som i barnehagen.

Hvis barnet går på SFO ser man læreren omtrent aldri og det blir liten kontakt utenom konferansetimer og hvis man kontakter læreren direkte.

SFO er stort og de passer ikke på barna i særlig stor grad.

Men jeg tror de fleste barna er klare for det og vokser på det og blir plutselig mye større. Selv med en desembergutt syns jeg det har gått veldig fint.

Tror nok overganger var større for meg enn for dattern min. Jeg grudde meg til at hun skulle begynne på en stor skole:-)

 

Men hun trivdes fra dag en og både klassen og SFO fungerte utmerket. Det er rundt 100 elever på SFO. Det er ikke gjerde rundt skolen, men de lærte fort hvor grensen gikk hen. Fikk gode tilbakemeldinger fra SFO når jeg hentet.

 

Men sikkert stor forskjell på hvordan SFO fungerer fra skole til skole.

 

Med eldstemann synes jeg overgangen var veldig stor, følte jeg helt mistet oversikten over dagene hans. Fikk selvfølgelig tilbakemeldinger fra sfo, men de som jobber der hadde ikke hatt han på skolen og læreren ser man i snitt 4-5 ganger i året (2 foreldremøter og 2 konferansetimer).

Gutten min var i tillegg en ganske typisk 6-åring så når jeg spurte hvordan dagen hadde vært svarte han: Fin.

Jeg kunne spørre hva han hadde gjort og svaret var: Lekt og sånt.

 

Jeg fant ut at jeg ikke måtte spørre så mye, plutselig fortalte han masse av seg selv, ofte midt under kveldstellet eller andre settinger hvor min tålmodighet ikke var den beste, men jeg måtte bare ta det jeg fikk ;)

 

Sørget for at han alltid hadde tørre klær, god niste osv og måtte bare regne med at så lenge han løp avgårde med glede om morgenen så trives han. Og så lenge læreren skrøt av den faglige utviklingen på konferansetimene måtte jeg slå meg til ro med at sånn er det å være forelder til en skolegutt. De blir mer selvstendige og vi må bare slippe taket litt.

 

Gikk egentlig veldig fint. Da vi kom til høstferien fikk jeg beskjed av junior om at jeg skulle gå den andre veien i siste krysset før skolen, det var ikke snakk om at jeg skulle følge han helt inn i klasserommet lenger..

 

Med andremann var jeg mer forberedt på hvordan det føles å plutselig ha en så stor gutt og overgangen gikk smertefritt :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...