Etter innvilget ks

[Anonym bruker]

Hei, jeg ønsker å få ks, og skal til samtale med jordmor/lege 5 uker før termin. Jeg har snakket med de på poliklinikken, og de sa at det var vanlig å ha denne samtalen så tett opp mot termin.

 

Det er et lite sykehus dette, og jeg lurer litt på om noen har noe erfaringer med hvordan en lbir mottatt og behandlet etter å ha ønsket ks, og kanskje ofte "kranglet" seg til deg når den store dagen kommer? Ble dere godt tatt imot og ivaretatt, eller fikk dere følelsen av at dere var vanskelig pasienter som ikke vet sitt eget beste?

[xyzaa]

Jeg ser at det er gått snart 12 timer, og fortsatt ikke noe svar.

 

Selv har jeg ikke hatt keisersnitt - hadde tilbud om det den gang for ganske lenge siden. Jeg har fulgt med i dette Keisersnittforum i over 2 år, og jeg kan ikke huske at noen planlagte keisersnittpasienter har fortalt om det å bli dårlig behandlet pga. det du nevner. Jevnt over er inntrykket mitt at planlagt keisersnitt har all den samme glede og sjarm, som når barnet er kommet ut vaginalt og alt er bra.

 

Jeg har inntrykk av at keisersnittet utføres av andre personale, enn de som hadde til oppgaven å prøve å overtale til vaginal fødsel. Eller, om du skulle møte de samme personale igjen, så er deres oppgave endret - nå er det nemlig keisersnittet de skal konsentrere seg på.

 

Hvis det hadde vært meg og det var i dag, så ville jeg likevel passe på én ting, hvis jeg hadde kommet inn med rier før den planlagte keisersnittdatoen. I et slikt tilfelle heter det at du FORTSATT skal få det keisersnittet som har vært innvilget. Men noen personale anser dette dessverre som en ny mulighet til på nytt å prøve å overtale kvinnen til vaginal fødsel. Derfor ville jeg ha en kopi (eller gjerne to!) av brevet med datoen, bare for å understreke at keisersnitt VAR innvilget. Hjelper også å ha en mann som står på, og å stå på selv.

 

Jeg vil gå så langt som å si at vaginalt fødende noen ganger blir behandlet (etter min mening) dårlig, men ikke planlagte keisersnittpasienter. Under et planlagt keisersnitt er alle enige hva som skal skje, det tar mye kortere tid. Keisersnittet er, til forskjell fra vaginal fødsel, ikke avhengig av kvinnens egen (noen ganger overmenneskelig) innsats. Mens vaginal fødsel på en særskilt måte åpner noen ganger for:

- uenighet om hvordan fødselen skal skje videre - f.eks. krangel om smertestillende

- at personale går på kompromiss med sannheten - gir ikke all relevant informasjon.

- at man får "kjeft"/kritikk for på en måte ikke å ha vært flink nok. (Det er ikke det uttrykket de bruker, men likevel...).

 

Slik opplevde jeg det, i hvert fall - dette store området om kommunikasjon. Først nå i senere tid har jeg vært til samtaler om bl.a. kommunikasjonsproblemer den gang. Mange andre har gjort det også, dog ikke så lang tid etterpå, som jeg. Men en ting har jeg aldri sett her: Jeg har aldri sett noen som hadde behov for samtaler for å bearbeide et PLANLAGT keisersnitt i ettertiden. Jeg kan ikke utelukke at det har skjedd en eller annen gang - men det har ikke dukket opp her. Det sier noe om hvor sjeldent det er!

 

Lykke til med planene og alt!

[xyzaa]

Her er forresten en gledelig keisersnitthistorie. (Nei, egentlig 4 etter hvert!) Ikke noe som tydet på sure miner, da keisersnittdatoen(e) kom. Enjoy.

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/140453613

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/7988281

 

En liten rettelse på mitt forrige innlegg: Nest siste setning skulle ha vært: "...men det har ikke dukket opp her I DE OVER 2 ÅR JEG HAR FULGT MED." Dermed har jeg i hvert fall ikke sagt noe som jeg ikke kan gå godt for fullt og helt!

[VilleVapp]

Nå har jeg bare hatt et hasteks bak meg (skal ha planlagt snitt til sommeren). Mitt inntrykk er at man blir behandlet like respektfullt som alle andre pasienter. Derimot har jeg inntrykk av at mange her er usikre på seg selv og situasjonen sin. Når man da havner på en overfyllt barselavdeling og ikke får den hjelpen/støtten man trodde man skulle få, tar noen det personlig og tror det dreier seg om årsaken til at man har havnet der i første omgang. Som regel er det bare fordi personalet er overbelastet og rett og slett ikke har tid til å være så oppmerksomme.

 

Jeg hadde absolutt ingen koselig opphold på barsel etter forrige ks (var der i 5 dager). Barsel var overfyllt. 2-3 personer på hvert rom. Alltid minst 1 baby som gråt/holdt resten våkne på nettene. Lite privatliv. Det var sikkert bare 1,5-2 m mellom sengene og et gammalt skrøpelig forheng mellom. Personlig informasjon ble diskutert over sengekanten tiltross for at jm ikke var alene med pasienten i rommet.

 

Skulle inderlig ønske at jeg kunne få være på hotellet etter mitt planlagte ks, men det er ikke aktuelt her vi bor.