Angst ETTER fødsel

[Anonym bruker]

Hei! Noen andre som har erfaring med angst etter fødsel? Har en nydelig gutt på 7 mnd, og fikk ett angstanfall for ca en mnd siden. Har hatt en del etter det, synes det begynner å bli bedre. Føler meg ofte svimmel og på "utsiden av situasjoner". Kan noen si at det går over, og at jeg blir meg selv igjen? Blir veldig redd av dette.

[Anonym bruker]

Hei hvordan var fødselen og tiden rett etter?

[Anonym bruker]

Fødselen var vel egentlig ganske hard, holdt på i fjorten time før det til slutt ble keisersnitt, noe jeg ikke syns noe om. Tiden etterpå gikk vel egentlig overraskende bra, tror kanskje jeg tok meg litt vann over hodet... skulle lissom klare alt,ute å farta tre dager etter k.snitt. Sleit veldig med å godta kroppen min også,men merket ikke noe til denne angst dritten før nå for en mnds tid siden. Jeg vil bare høre at det går over!!!

[Anonym bruker]

Det er kanskje etterdønninger etter fødselen som tar deg igjen? I tillegg til at man kan få livet i fleisen når man får barn (snakker av erfaring..). Hvis du prøver ta deg sammen hele tiden og fremstå kjekk og grei, så kan det tyte ut som angst feks. Jeg fikk dødsangst etter fødselen og sosial angst. Det siste har ikke gitt seg ennå. Kanskje du trenger litt hjelp på veien; gjennomgang av fødsel, noen samtaler med psykolog om livet og sånn

[Anonym bruker]

Snakker med psykolog og har begynt på cipramil, føler ting begynner å hjelpe noe,men syns det henger en del igjen enda. Hvor lang tid tok det før din dødsangst gikk over? Huff sosial angst kan ikke være noe særlig det heller :/ Jeg er bare redd for å bli sånn om du skjønner ? Hvordan merket du dødsangsten? Fikk du noen kroppslige reaksjoner?

[Anonym bruker]

Dødsangsten gikk over etter ca 2 mndr. Jeg fikk den under fødselen, jeg var helt sikker på at jeg kom til å dø. Jeg trodde også barnet var dødt når det kom ut. Så i tiden etterpå fikk jeg pustevansker og prikking i hender, ble svimmel liksom, når jeg tenkte på fødselen eller så/hørte/luktet/følte ting som minnet om fødselen. Første uka hadde jeg store problemer med å være sammen med andre enn mannen min. Måtte jeg det, fikk jeg litt sånn ekkofølelse i hodet, svettet, hjertebank og bare generelt en følelse av å ville rømme. Oppi alt så ville jeg til tider bare dø... Merkelig kombinasjon! Så ble det til at jeg fikk de samme kropslige følelsene når jeg var sammen med andre. Helt håpløst, svetten silte og det ble jo bare værre. Jeg turte ikke treffe folk fordi jeg svetta sånn. Når jeg snakket med psykologen som jeg fikk etterhvert, så svettet jeg ikke og hadde ikke hjertebank, så det var jo angst, ikke bare at jeg ammet slik jeg påstod . Fortsatt, så blir jeg urolig når jeg skal treffe flere mennesker, og spesielt hvis det er kun sosisiale settinger. Får tanker om at jeg er rar, at jeg ikke passer inn, at jeg ikke er noe verdt osv osv.. Blir gradvis litt bedre. Det ble merkbart bedre da jeg begynte å jobbe, da hadde jeg en annen funksjon enn å være mamma, eller "hun som ikke taklet å få barn - å føde - hun som ikke er glad nok i ungen sin, osv osv.. Hvordan arter angsten din seg?

[Anonym bruker]

Det kom først som svimmelhet da jeg begynte på jobb tidlig (pga samboeren min skulle ha sin permisjon om vinteren,så jeg skulle bare jobbe ti uker ). Så fikk jeg ett panikkanfall, var sikker på jeg skulle stryke med,har hatt noen sånne etter dette. Lenge siden jeg har hatt ett skikkelig ett nå,men har som deg svimmelhet,prikking/nummenhet i fingre og ben,pustevansker og føler meg litt på utsiden meg selv på en måte... men nå har jeg jo flere gode dager enn dårligere dager,og det går lenger tid mellom hver gang og det må vel være ett godt tegn? Huff, er ikke noe moro å føle seg sånn som du har gjort/gjør heller, men prøv å tenk på at 1 av 4 får en form for angst i løpet av livet,og det er ganske vanelig i sammenheng med fødsel, jeg kjenner to til som slet med det. Men deilig å høre at dødsangsten din har gått over, er jo så lett å tro man aldri blir frisk :/ Og håper også du blir bra av den soiale angsten, og det gjør du nok om du ikke har hatt det før

[Anonym bruker]

Det begynte med svimmelhet da jeg begynte på jobb (samboeren skulle ha sin permisjon på vinteren, så da skulle jeg bare jobbe ti uker ). Så kom første panikkanfallet, da var jeg sikker på jeg skulle stryke med. Har hatt noen av disse etterpå, har blitt mindre og mindre nå. Men føler vel sånn ca samme som deg, priking/nummenhet,svimmel,på utsiden av meg selv. Og da blir jeg redd for å bli sånn eller bli helt gal. Di tankene om at du ikke taklet og få barn osv,prøv å tenk at 1 av 4 får en type angst i løpet av livet, og det er veldig vanlig etter fødsel, jeg kjenner to andre som har slitt og di er helt bra i dag Deilig å høre at du er blitt kvitt dødsangsten, det er så lett å tenke at man forblir sånn,så godt å høre om andre som har blitt bra. Den sosiale angsten er jeg sikker på at går over snart den også, om du ikke har sliti med det før