High need babies

[Skaubinna]

Hei alle her inne!

 

Er det flere her inne som har lest/hørt om begrepet "high need babies"?

 

Selv har jeg en liten en på 6 uker som jeg mistenker kan være en slik baby. Riktignok har vi allerede vært hos en manuell terapeut som har behandlet henne for stiv nakke (stakkars) men da jeg leste på sidene til Dr Sears, syns jeg det var veldig likt slik vi opplever hverdagen med vår datter.

 

Vårt hovedproblem, er at hun ikke klarer å sove på egenhånd. Vi kan vugge, bære, bysse, trille, kjøre bil....men så fort hun legges fra oss, begynner hun å bælje. Hun sover lite på dagtid, selv om vi helt tydelig ser hun er trøtt. Hun kan sovne på armen eller ved puppen eller på trilletur, men så fort vi prøver å legge henne i vogn eller seng, våkner hun opp og gråter hardt og intenst - ingenting kan roe henne ned, bortsett fra armene våre.

 

Vi fatter ikke hvorfor hun våkner opp når hun legges fra seg når hun har sovnet - HVER GANG.

 

Det er slitsomt, frustrerende og så blir man jo bekymret også. For det er jo skatten vår den lille, gråtende bylten og alt vi ønsker, er jo at hun skal være glad og fornøyd.

 

Flere som har det slik? Og flere som har "slike babyer"?

 

Legger ved en link fra Dr Sears om 12 kjennetegn ved hign neded babies( på engelsk) :

 

http://www.askdrsears.com/html/5/t050400.asp

 

[Nicoline3]

Hei du!!

 

Dere er ikke alene....skal prøve å fatte meg i korthet,men vil bare starte med å si at det er håp, selv for high need babies!

 

Jeg har også søkt rundt etter råd og vært helt fortvilet, og fant tilslutt samme tråd som deg fra dr sears, og kjente meg veldig igjen!

 

Gutten vår har vært på akkurat samme måte som jenta di siden fødsel, med amming HVER time (også om natten) Hyling (av det intense og meget høye slaget) og umulig å få roet eller trøstet med mindre han var i armene mine (KUN MINE)

 

Kunne ikke skjønne hva jeg gjorde galt. Dette er 3 barnet og han er helt anderledes enn de 2 andre guttene.

 

Begynte først med å kutte ut alt av mat/drikke som kunne irritere magen hans (hjalp litt men ikke mye)

 

Gjorde så en fast rutine på å alltid legge han i vogna si ute for å sove (tror jeg brukte nesten 2 mnd på å få det til uten gråt)

 

Fant så ut at jeg hadde laget en dum ordning som ødela for nattesøvnen hans,nemlig at jeg alltid ammet han i søvn. (leste på sovlillebaby.com ang søvnasosiasjoner) og klaret endelig å få 2-3 timer søvn om natta (han tar ikke smokk eller flaske og ville dermed bare ha meg som trøst/sutt) når jeg da ammet han i stua og holdt han våken før han ble lagt for kvelden!

 

Men det store gjennombruddet kom etter behandling for låsning i nakken hos kiropraktor da han var 5 mnd gammel.....har sovet hver natt siden (han er 6 mnd nå) og kan ligge på lekematten eller i lekegrinden sin 2 timer uten særlig behov for oppmerksomhet!!!

(legges kl 19 og sover til 5.30,en pupp og sover til 7-8)

 

Fikk en helt ny gutt som er blid hele tiden, spiser godt og sover godt, men han er fremdeles helt avhengig av meg og veldig redd for fremmede.

 

Ser jo at dere har søkt behandling for det samme,men kan jo hende dere bare trenger noen uker til på å finne en rytme som passer for dere alle.....det er sant som de sier at både mor og barn må bli kjent med hverandre for å fungere optimalt!

 

Masse lykke til og håper du finner litt trøst i historien min til å holde ut noen måneder til!!!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

hmm, ja sånn er jenta vår også, men aldri tenkt på henne som high need likevel, men når du sier det så kanskje... Skal ta en nærmere kikk på linken din etterpå=)

 

Men når det gjelder dette at hun gjerne våkner når dere legger henne fra dere, er dette ganske vanlig i grunn (men likefullt irriterende!!), og det skyldes gjerne noe som kalles søvnassosiasjon, les mer her;

 

http://www.sovlillebaby.com/assosiasjon.htm

 

Her har bæresjalet vært redningen for vår del- der kan hun sove flere timer i strekk, tett inntil mamman sin, samtidig som jeg får armene fri til å gjøre andre ting=) Hvis du ikke har et bæresjal, vil jeg derfor anbefale det på det sterkeste, særlig Close Baby Carrier synes jeg er veldig godt og veldig enkelt å ta på, uten masse knyting og styr..

 

Nå er hun forøvrig 4 mnd gammel, og selv om hun fortsatt sliter med å finne søvnen på egenhånd, så har hun i de siste par ukene klart å sove dagblundene sine i vogna ute på verandaen- i opptil 2,5 timer i strekk, og det er bare helt vidunderlig altså! Om natten samsover vi, for å sikre oss begge mest mulig søvn, og koselig er det jo også må jeg si=)

[¤suzy¤07¤09¤okt10]

Jeg har ikke lest kjennetegnene i linken så det vet jeg ingenting om, men jeg har hatt det AKKURAT på samme måte!!

 

Hun har måttet bli vugget på, bysset på og bært på helt siden hun ble født!Og jeg har trodd hun sov så dypt men med en gang jeg la henne ned, begynte hun å vræle...HVER GANG! Hun kunne sove hele trilleturen,sov godt på fanget og i armene mine men å legge henne fra seg for å få gjort litt i huset gikk ikke. Hun sov egentlig nokså greit på natta, men veldig lite ,eller opp til ingenting, på dagen.

 

Men for 2 uker siden ble det mye bedre. Dagen vår: Vi stod opp,hun fikk mat, Vi lekte,hun fikk ny bleie, underholdt henne litt mer, helt til hun ble uttålmodig og begynte å grine. Da fikk hun mat, og etterpå gikk jeg å la henne i sengen sin..hun grein i 15 min(under oppsyn)! holdt ut de min og etterpå var det helt tyst..hun sov halvannen time!!og jeg gjenntok det hele dagen. Hun er 4 mnd nå og jeg føler vi har kommet i en rutine som passer henne.Nå gjør vi det samme, men uten den griningen ¨når jeg legger henne!

 

De to andre har aldri vært på dette viset,hun er helt forskjellig i fra dem, men ulike barn,ulike behov.

Sannsynligvis har hun vært overtrøtt og jeg har gitt opp for lett når hun begynte å grine og tatt henne opp i fra senga!Nå føler jeg at jeg leser henne bedre.

 

Men jeg skjønner deg så godt!!Hold ut!!Det vil bli bedre:)

[Aiva j121110 og en i mai13]

Kjenner ikke til dette, ville bare si at det var hyggelig å se deg her inne. Har lurt på hvor du ble av liksom..

Gratulerer med jenta og håper problemene retter seg veldig snart.

:-)

[Skaubinna]

Hei jenter, og tusen takk for oppmuntrende svar og trøstende ord!!!!

 

Cadence - innlegget ditt kommer ikke opp.....så ser ikke hva du evt har skrevet.

 

Det er litt ok å lese at vi er flere rundt om som har det slik, for det føles litt ensomt ut når man står midt oppi det. Alle rundt har egne erfaringer og råd, men ingen i min krets har hatt det slik som vi har.

Føler meg litt ensom også, for jeg isolerer meg litt også, er ikke så fristende å dra bort med en grinende unge som jeg må gå konstant rundt med heller. Flere som har det sånn, sosialt sett?

 

Jeg vil også få poengtere at det er mine armer og kun mine som duger til vesla her.....så jeg blir sliten. Nå har jeg brukt tre laaaaange timer på å få henne til å sovne (ved puppen som jeg vet er fryktelig dumt.....men hva gjør man ikke for husfreden).

 

Kanskje jeg burde la henne ligge og gråte litt før jeg plukker henne opp, men har trodd at jeg burde vente litt før jeg gjør det, siden hun bare er 6 uker?

 

Har investert i et bæresjal på nett i dag, så kanskje jeg får gjort noe selv om jeg har kleggen innpå meg ;-)

 

Aiva: HEI!!!!! Velkommen på andre siden til deg også, og gratulerer med jenta! Hun er vel 3 måneder hun nå?!

Alt bra med deg og vesla? Koser dere dere eller er det fremdeles nytt og ukjent og skummelt?

 

Jeg titter innom her i blant, men med jenta mi på armen hele dagen, blir det vanskelig å skrive;-)

 

Nå skal jeg unne meg et lite glass Pepsi Max og en liten sjokolade og tv før jeg legger meg. Må ha bittelitt egentid selv om jeg burde sove:-)

 

 

 

[overrumplet]

Jeg har hatt to EKSTREMT HIGH need babies... ) De har virkelig krevd veldig mye. Fra første dag da de kom ut av magen. Sovet veldig dårlig det første året, hatet å ligge alene, hatet vippestol, bilsete, vogn - alt som ikke var TETT INNTIL MAMMA (og til nød pappa). Måtte stimuleres og lekes med hele tiden for å være fornøyd når de ble større. Hang i beina mine når de begynte å krabbe osv. Bære, bære, bære... Helt ekstremt, andre har også kommentert det.

 

Jeg har tatt dem med til kiropraktorer, manuellterapeuter, osteopater og leger. På storesøster fant de litt som ble behandlet, uten at det hjalp noe særlig. På lillebror fant de ingenting.

 

Jeg får altså bare sånne barn. Og det er veldig slitsomt. Jeg har brukt lang tid på å venne meg til det, tenke at de ikke er min skyld, at jeg ikke gjør noe galt. Og på å ikke isolere meg, men være tøff nok til å gå ut med den vanskelige babyen, for det er ikke alltid gøy.

 

Og ja, DET BLIR BEDRE. Men det kan ta LANG tid. Med storesøster følte jeg at ting ble gradvis bedre, og at det virkelig forandret seg da hun var 3 år, og nå synes jeg hun er veldig enkel. Lillebror på 1 år er fortsatt veldig krevende, gråter med en gang han ikke får være helt nær meg, går sutrende etter meg hvis jeg setter han ned og gjør noe annet. Men denne gangen vet jeg at det går over, så nå tar jeg det med ro. Presser han gradvis litt mer på at han må tåle å være "borte" fra meg.

 

Lykke til!

 

 

[Aiva j121110 og en i mai13]

Joda, bare bra med oss. Stemmer at hun straks er 3 måneder. Hun er virkelig en snill liten baby. Hun sover stort sett de fleste netter, kun avbrutt av 1-2 korte spiserunder.

De første ukene var ekstremt slitsomme. Jeg var slapp og sliten etter blodtapet ved forløsningen og vi hadde problemer med å holde henne våken for å spise - snev av gulsott ble det sagt, og dermed var det liksom bare sånn. Hun gikk ned i vekt fra 3490 ved fødsel, til 3160 en uke senere og det skapte selvfølgelig bekymring hos mor og far.. Etter et par vektkontroller på helsestasjonen så gikk det heldigvis rette veien.

 

Nå når hun straks er 3 måneder, så må jeg si jeg syns alt har blitt enklere. Hun er våken og opplagt, liker å ligge på ryggen og se på lekene, liker veeeldig godt vippestolen (men den skal jo ikke brukes så mye så tidlig..) Ikke så store protester mot å ligge på magen heller som tidligere..

Dagene flyr fort som bare det. Forstår meg ikke på de som kjeder seg.. Det rekker ikke jeg i hvert fall..

 

Håper som sagt det blir bedre for dere etter hvert og at bæresjalet kanskje hjelper i mellomtiden :-)

Det er endelig bedre temperaturer så det er mulig å komme seg ut og få litt luft..