Gå til innhold

35 +, venner som ikke er støttende


Anbefalte innlegg

Da er jeg endelig gravid igjen.

Føler meg litt ensom til tider, da jeg ikke har delt nyheten med noen enda. Selv ikke med min kjære...

Vil være 100% sikker denne gangen, etter en SA i fjor. Termin 6.oktober.

Alle vennene mine vet at vi har prøvd å at jeg ønsket meg veldig en nummer. 3.

Utfordringen er at mine næmeste venninner ikke kan forstå at vi vil ha en til.'Det er liksom ingen forståelse. Unger er bare pes liksom ,og de er glade for at deres er såpass store så de kan gjøre hva de vil...

 

Noen andre som har opplevd det samme?

 

 

Fortsetter under...

Uff.. det er dårlig gjort å si da!

Jeg er ung (23) og har hatt venner som sier sånt. Det er så unødvendig! Selv om ikke de vil ha så kan jo jeg få lov å ville ha lyst!! Jeg klager jo ikke over at de ikke har lyst og sier at det er helt uforsåelig at de ikke vil ha. Folk må klare å være positiv til andres ønsker! Ellers blir denne verden ødelagt av all denne pesimistiske tenkningen!!

 

Håper du snart er trygg nok til å si det til din kjære :D Jeg er 5+1 og har sagt det til han og noen venninner. Jeg orker ikke tenke på at jeg kan miste. Det er så liten sansynlighet! og hvis du har termin 6 oktober så er du jo kommet litt lenger enn meg? når mistet du sist da? hvor lang var du på vei?

Jeg er 30+ om det har vert flere reaksjoner på at vi nå venter igjen, vi ahr tre barn fra før. De går alle på skolen, og ting er egentlig veldig enkelt nå når de er store.

Men jeg ønsker nr.4, og slik ser det ut for at det blir.

 

Jeg er 6 uker på vei, så det er begrenset hvor mange som vet det enda, men noen har spurt om det var et uhell ( !!!! ) Maken til frekkhet, ingen barn er ett uhell, voksne folk vet hva det kommer av og har hørt om prevansjon!

Nei, denne er ønsket av hele vårt hjerte og jeg håper alt går bra!!

Kos deg med graviditeten og drit på vennene dine, de lir av misunnelse!!

Først vil jeg gratulere deg/dere for den gledelige nyheten :))

 

Jeg er selv 35 år, to barn fra tidligere ekteskap. Nå har jeg funnet en mann som ikke har barn og det passet meg sååå bra for jeg har alltid ønsket meg nr 3.

 

Jeg har heldigvis venner rundt meg som støtter meg og ønsker at vi skal bli heldige snart, men jeg har familie som ikke er så støttende.

Har t.o.m ikke kunne si noe til mamma'n min og det synes jeg er trist - for hun er jo egentlig ei jeg ønsker å dele alt med :(

 

Jeg var 13 uker på vei da jeg begynte å blø i romjulen 2010. Men når legen sjekket fostersekken så sier han at denne hadde nok gått til grunne i uke 8 eller 9. Har enda ikke fått mensen etter 12 uker ..... så det betyr at den testen jeg tok for ikke så mange dagene siden bør være til å stole på (clearblue) - altså så jeg er gravid :))

Men skal til legen i morgen å ta en blodprøve for å bekrefte eller avkrefte..

Håper virkelig at det er en liten spire i magen.

Synes liksom jeg kjenner litt ømme bryster, og litt knitring også ;)

 

Mistet i fjor også så nå håper jeg vi er heldige.....

 

Masse lykke til med din lille spire :))

 

Klem

Gratulerer:)

 

Synes du skal fortelle det til din kjære, ikke riktig at du skal gå alene med en så viktig ting i livet.

Vi har også prøvd lenge og mistet et par ganger men er 35+ så regner med det er alderen som spiller litt inn her for meg..

Når det gjelder venner og familie så sitter eg litt med de samme følelsene, og det er litt leit at en gruer seg til å fortelle grunnet tankeløse kommentarer fra omgivelsene. Tror ikke noen mener å såre eller belære, bare at en må være takknemelig for det en har. Og det er en jo i aller høyeste grad,men det er jo lov å ha ønsker om fler..

 

Ønsker dere alle lykke til og nyte underet som er på vei:)

Annonse

Gratulerer så masse, og tvi tvi på at dette går bra....

 

er jo bare et par år yngre enn deg, men har ikke opplevd å ikke få støtte fra de rundt....det er jo helt forferdelig....kan ikke skjønne at noen kan finne på å si noe sånt....er det misunnelse ute å går tro??

det er jo deres valg om dere vil ha flere barn, og de skulle jo bare glede seg med dere syns jeg.... rett og slett dårlige venninner.... Håper ikke de har barn selv, når de opplever at barn er "pes"....stakkars barn sier nå jeg....

 

vi har selv opplevd å miste 2 ganger det siste året, og vet hvor utrolig trist det er.... Syns du det er ok å gå med dette alene? tror du ikke mannen din ville satt pris på å få vite dette? ikke at jeg skal blande meg inn i hva du skal si eller ikke altså...tenker bare at det må være godt å ha en som er nærme å dele dette med :)

lykke til masse :)

33 år her, og en mann som er en del år eldre... Testa positivt i dag<3... Venter ikke mye støtte fra venner og familie, dessverre... Vi har tilsammen 3 barn fra før... Han har to + ett sammen... Tror andre mener vi bør greie oss med det... Men jeg vil flere enn ett barn!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...