Dere som har delt rom med andre nybakte mødre på føden

[Anonym bruker]

Jeg var føstegangs og ble lagt på rom sammen me ei som hadde tatt ks. (de ville ha meg på barsel ettersom jeg var så ung..18 år) Greit nok det. Lite privatliv. Når jeg fikk besøk fikk vi beskjed om at dte ikke var besøkstid og måtte gå ut på gangen, mens når hun andre fikk besøk så kom faen meg hele familien inn Far, to sønner og en datter og en til mann og der satt jeg å pumpa meg..

 

Så ble denne dama bytta ut med en ny ks dame, og i tillegg kom det en til dame inn. Så vi lå 3 stk + 3 babyer på ett rom. Måtte tilbringe 6 dager på sykehuset og de 2 første døgna såv jeg tilsammen 4 timer.

 

Jeg SKAL på barselhotellet denne gang uansett hva som skjer hehe for følte at det ble litt for intimt med så mange på et rom. Ikke bare en baby som vekekr deg flere ganger på natta, men 3 stk, + ei som har tatt ks og ringer på hjelp hver gang hun er tørst/sulten, skal ha senga opp, senga ned, opp å tisse osv osv

[malingus]

Måtte väre 3 dager på barsel etter födselen, siden jenta mi var födt noen uker for tidlig, så da havnet jeg på dobbeltrom.

Jeg reflekterte ikke så mye over om jeg kom til å prompe eller sånne ting i sövne. Det som var vanskelig var at det ikke var min unge som holdt meg våken for å si det sånn... hehe

Förste natta var det en dame der med en unge som var veldig urolig, og jeg vet ärlig talt ike hvem som gråt mest av mor og barn... Stakkars!

Dagen etter kom ei anna inn, med en unge som var like urolig og skrk fält. Min datter sov så godt, så hun våknet (merkelig nok) ikke av skrikinga hans, men jeg fikk jo ikke sove!

Andre natta med dem på rommet (min 3 etter födslen) var jeg helt gåen. Tok med meg datteren min ut på gangen midt på natten og satte meg til å storgrine. Visste faen hvor jeg skulle gjöre av meg. Fikk sove noen timer på enerom den natten, men hjalp ikke så mye, for da var det min datter som skrek og var urolig... hehe

 

Må få legge til at hun jeg delte rom med de siste to nettene er en av mine beste venninner nå. Viste seg at vi bodde 5 min unna hverandre.

Og gutten hennes er skjönn!

Men jeg håper virkelig ikke jeg havner på dobbeltrom etter en födsel igjen... Man er jo rimelig sliten.

[Anonym bruker]

Med første delte jeg rom med ei koselig dame, vi hadde begge våre nyfødte oppe på neo i kuvøser første natta. Jeg fikk barnet ned mens hennes lå igjen opp, 3. dagen da hun fikk ned sin gutt reiste jeg hjem.

Med 2. og 3. og 4. mann lå jeg aleine og reiste hjem dagen etter.

Med sistemann reiste jeg hjem rett fra føden, var ikke innom barsel.

Så jeg var heldig den ene gangen jeg måtte dele rom.

[Anonym bruker]

jeg og småen delte rom med tre andre damer og babyene dems.

 

det gikk fint, selv om babyene vekte hverandre og mødrene innimellom. men vi fikk den medisinske og pedagogiske hjelpen vi trengte.

 

personlig så syns jeg at enerom på barsel ikke er en sak velferdstaten burde prioritere. med mindre det er noe spesielt som gjør at mammaen og barnet må være på sykehuset over lengere tid.

 

[Anonym bruker]

Da jeg fikk førstemann var det overfylt på barsel, så vi lå tre stykker på et knøttlite tomannsrom. Det var utrolig koselig. Hun ene hadde fått tredjemann og hadde masse gode råd til oss to andre førstegangsfødende. Vi hjalp hverandre, passet hverandres barn, og da hun ene måtte inn og fikse på noen sting så byttet vi på å passe babyen hennes. Vi kjente den jo bedre enn pleierne!

 

Andre gangen lå jeg litt aleine og litt sammen med andre. Å ligge aleine syntes jeg var kjedelig, så det var mye triveligere når det kom inn noen andre. Bortsett fra ei som jeg delte rom med i bare noen timer. Hun kjatet og maste på personalet hele tiden. Dro i snoren nesten før de var ute av døra og oppførte seg som om de var hennes personlige assistenter. ("Hent en yoghurt til meg! ", "Klø meg på ryggen!"). Og mellom slagene klagde hun til meg om hvor forferdelig dårlig service det var der.

 

Nei, takke meg til fleremannsrom!

[Anonym bruker]

Når jeg sitter og leser dette så tenker jeg at vi tross alt skal si oss veldig glade for å bo i et land der vår største bekymring i barseltiden er å måtte dele rom med andre mennesker:)

[Anonym bruker]

Det var 2 andre kvinner på rommet jeg lå på.. Jeg syns det var kjempe hyggelig.. spessielt hun ene var kjempe pratsom, noe som jeg syns var kjempe god i og med at jeg var alene hele sykehusoppholdet =)

 

[Anonym bruker]

Delte rom med to ulike damer. (forskjellige døgn.)

Det som er kjipt var at mannen min ble jo kastet hjem fordi det var fullt, og da følte jeg meg som en alenemor. Damene var bare hyggelige, og litt for høflige. Det må være lov for dem å vekke meg når barnet mitt faktisk skriker! Da hadde jeg ligget så lenge å hørt på andre unger som skrek, at jeg ikke koblet at det faktisk var mitt barn!

[Anonym bruker]

Fryktelig slitsomt å dele rom. Den ene dama skulle skravle med meg i ett sett og tok ikke hensyn til at jeg trengte hvile. Støy, skriking, trafikk ut og inn. Uff! Lengtet bare hjem!

Sykehus er i det hele tatt noe av det mest slitsomme som fins.

[Anonym bruker]

Jeg slapp heldigvis å dele rom, hadde det tøft nok på barsel fra før. Jeg er veldig privat av meg, så det hadde vært et mareritt. Jeg hadde så lite lyst å være på sykehuset i utgangspunktet at jeg hadde planer om å reise hjem med en gang, men dessverre var både jeg og babyen såpass medtatt etter fødselen at han måtte ligge på intensiv og jeg påå barsel i en uke.

 

Neste gang reiste vi hjem samme kveld/natt og det skal jeg etter planen gjøre denne gangen også. Det var helt fantastisk å få komme hjem og ha muligheter til å komme til hektene igjen. Barseltiden på sykehuset gjorde meg bare mer og mer utslitt både psykisk og fysisk for hver dag som gikk.

 

Anbefaler alle som er trygge nok på seg selv og mammarollen å reise hjem om de ikke trives på sykehuset.