Når man velger å skrive navnet med K i stede for CH sier man på en måte...

[Lady lovely locks]

Jeg er norsk, og det er jeg stolt av.

[Gjest]

Let febrilsk etter "Liker"-knappen!

[Frøken B ღღ]

Hehe Ja, man skulle hatt "Liker"-knapper her inne også! Liker!

[X10ne]

Jeg liker også :-)

 

Selv har jeg et navn som burde ha blitt skrevet K, men hvor foreldrene mine valgte CH (det var in på 70-tallet...). Jeg har alltid tenkt at det er veldig unaturlig med CH. Dessuten er det slitsomt å alltid måtte slenge på en "med CH altså" når noen skal skrive ned hva jeg heter... Ingen stor greie altså....bare unødvendig!

[Gjest]

Enig med dere

[sommertiara]

Hm jeg synes ikke nødvendigvis det. Jeg heter Caroline, som er et engelsk navn. Karoline er tysk. Synes ikke tysk er mer norskt enn engelsk.

Jeg synes heller navn med ø, æ og å tilsier "Jeg er norsk, og det er jeg stolt av".

[LoveDove]

Signerer!

[Jentemammaen]

Helt enig!

 

Mange flotte navn som blir skikkelig tacky med ch..

[AS3*]

Jeg er enig. Liker mye bedre K enn Ch på alle eksempler jeg kommer på.

[pinoisme]

Nei, dette er jeg ikke enig i. Synes ikke det er riktig å kople sammen hvordan man velger å stave et navn (som i de fleste tilfeller er av utenlandsk opprinnelse, som sommertiara er inne på) med hvor stolt man er av sin nasjonalitet.

[Heklemamma]

Egentlig, så vil jo uttalelsen også bli helt enderledes dersom du velger å skriver Christopher isteden for Kristoffer eller Michael isteden for Mikael. Iallfal i mine ører (eller øyne)..

[namedrop85]

delvis uenig.

For det første: navn blir ikke norskere av å bli skrevet med k (Christopher, Michael osv er ikke opprinnelige norske navn, i motsetning til Sverre, Audun, Odin osv.)

 

For det andre: norsk rettskriving har ikke alltid vært så rett fram.. Se på gamle navn/stavemåter og måten de blandet k/ch og v/w osv hele tiden... Mange nordmenn heter eksempelvis Schau (skau/skog). På 16-hundretallet bruktes stumme h-er, c-er og w-er i helnorske ord hele tiden (Schal wj gaae= skal vi gå, osv). Forenkling til at k-lyden alltid skrives med k er av ny dato..

 

Jeg heter Hannah med h på slutten og det er jeg stolt av. Nå skal det sies at jeg bare er halvt norsk, noe jeg også er stolt av. Men navnet mitt stammer fra et språk der ah-endelse betegner hunkjønn, og stavemåten tar vare på navnets opprinnelse..

 

Dere kan jo i samme slengen skrive "jei, va, vem, vilken, ful, nåsjk" osv i stedet for jeg, hva, hvem, hvilken, fugl, norsk. Om ting skal være så utrolig simplistisk og forenklet og reflektere uttalen 100 %. Da mister vi jo ordenes opprinnelse og "clues" om hvordan de ble uttalt før (h-en i hva/hvem etc ble uttalt før), akkurat som når man skriver Jeanette og Christopher Sjanett og Kristoffer. Men vær så god..

[♥ Herligheten ♥]

Så kjempe enig med Namedrop85!

[Suebird]

Amen, namedrop.

 

Hvis man er opptatt av nasjonalitet så bør man velge norrøne navn. Christian og Kristian er like lite norske for meg okke som. Man kan ha preferanser den ene eller den andre veien, men mer 'norsk' blir det virkelig ikke ved bruk av K.

[Lady lovely locks]

Hvis du kommer til England og de sier "Jøss, Kristian med K??"

Da sier man med stolthet, "Ja slik skriver vi det i Norge."