Jeg trenger rådene deres...

[Anonym bruker]

Jeg er en jente på 19 år, som er gravid. Jeg har vært sammen med BF i 3 år og vi bor sammen. Jeg jobber som vikar på barnehage og han er rørlegger. vi har en liten leilighet, med 1 soverom. Når jeg fant ut jeg var

gravid,så var det mange følelser. Jeg er 50% glad og 50% (LIV) redd.

Jeg tror innerst inne at jeg vil beholde, BF vil også beholde.

 

Jeg har også en familie som betyr alt for meg, som alltid har hjulpet med. Men denne gang ei..

 

Jeg fortalte faren min om barnet, og han samenlignet det med å fjerne en svulst. det er ikke mer liv enn det, teoretisk sett. Han oppfordrer med indirekte til å ta abort. Han sier feks: "Gå foran med et godt eksempel ovenfor de unge mødrene "

 

Jeg er helt utslitt, lei meg, forbanna og skuffa.. Vet han sier det fordi jeg er datteren hans, men kunne ønske han fårsto meg litt. Jeg føler jeg trenger familien min, jeg vil ikke at de skal skremme meg med barnevern osv.

 

Hva synes dere jeg skal gjøre og si? Jeg trenger hjelp!

Jeg vil bestemme meg fortest mulig!

 

Forvirret gravid

[Anonym bruker]

Hei HI :-)

 

har noen kommentarer til deg

DU og barnefar vil beholde barnet, da er mitt råd og regelrett drite i hva andre har å si om saken. Behold barnet deres - det tror jeg aldri dere kommer til å angre på. Dere har faste jobber så dette lover godt. Barnet trenger ikke eget soverom enda, og senere kan dere kanskje flytte. Det er vel helst mor og far som ønsker seg eget soverom, mens barnet ikke kunne brydd seg mindre.

 

Jeg syns faren din kom med en utrolig arrogant og nedverdigende kommentar. Jeg må si jeg følte meg riktig skuffet! Du er jo ikke noe godt eksempel for unge mødre dersom du tar abort ! Selv ble jeg planlagt gravid da jeg var 19 år (nå er jeg 22). Vi har trygge rammer rundt oss og det å få barn var en herlig opplevelse som jeg håper dere får oppleve nå også.

 

Vær så snill å ikke la det presse til abort. Det er så alt for mange som angrer og dessverre går det ikke an å reversere valget. Jeg ønsker deg og barnefar lykke til videre. Dette klarer dere :-)

[Anonym bruker]

Tusen takk, det setter jeg pris på.

Eneste jeg har før møte med jordmor er dette forumet og BF. Annet enn det føler jeg meg veldig alene. Så den kommentaren hjelper masse!

Skal se på den når jeg føler meg usikker igjenn.

 

 

[Anonym bruker]

Først og fremst vil jeg råde deg sterkt om å ikke basere en slik avgjørelse på hva din familie mener du bør gjøre. Dette er et valg du og din kjære skal ta ene og alene.Det er tross alt dere som skal leve med dette valget.

Og det at din far sier at du skal gå forran som et godt eksempel mtp andre unge gravide er en uigjennomtenkt og uinteligent uttalelse. Din eneste plikt her er å gjøre det du føler er riktig. Du skylder INGEN å ta abort pga det er mest praktisk for dine foreldre. Har du et stabilt forhold, ok økonomi slik at dere klarer dere i hverdagen og tak over hode så hadde jeg ikke tatt et valg du kanskje må slite med senere..Men det er et valg du må ta. Vil bare råde deg til å basere deg på det hjertet ditt vil.

Vet jeg har postet denne linken før, men her har du min abort historie http://www.barnimagen.com/forum/thread/142803591 ..Vil ikke skremme deg men vil bare gi deg et innblikk på hvordan det kan være og om det er et valg du føler du kan leve med.

jeg sliter vanvittig etter min abort og skulle ha gitt mye for å ta den tilbake.

 

Lykke til med valget.

Stor klem fra meg

[Anonym bruker]

Hei kjære deg!

 

Jeg ble gravid da jeg var 19 også, jeg og bf hadde vært sammen i EN mnd før jeg ble gravid. Det var et kjempesjokk og vi snakket om abort i ca. tjue min, før vi begge to fant ut at dette skulle vi satse alt på. En abort var uaktuelt, så fikk framtida bringe det den ville for oss.

 

Familien min tok det ikke særlig bra. De hadde liten tro på det nystarta forholdet, og så nok ikke for seg at jeg noen gang ville fullføre studiet jeg hadde starta på. Mamma - min nærmeste person i hele verden - blei forbanna når hun skjønte at jeg skulle beholde barnet, og jeg følte meg totalt svikta av familien min. MEN - det som er så fantastisk med de fleste mennesker - er at vi tilpasser oss!! Vi liker ofte ikke nye, ukjente situasjoner, men jaggu kan vi tilpasse oss og venne oss til tanken på nye ting, bare vi får litt tid på oss. Dette skjedde med mine folk i alle fall, og mamma kom med en 3-pack body som hun hadde kjøpt på ferie den sommeren, og gledet seg vilt til å bli bestemor noen mnd senere :) Så, dersom familien din er så bra som du sier, så er jeg helt sikker på at de kommer på bedre tanker når de får vent seg til din nye situasjon.... Det er klart det er et sjokk for pappa at hans "lille" jente skal bli mamma!! Men han venner seg til det

 

Du og BF har bestemt dere, ikke la noen gjøre noe med det! Dere er allerede en fin liten familie nå, dette går kjempefint!

 

PS: Jeg er nå 28, fortsatt sammen med samme mann, og vi venter vårt 3. barn sammen MOT ALLE ODDS

[Anonym bruker]

Hei på deg:)

Klart man blir liv redd når man finner ut at man er gravid:) Det er helt naturlig da man ikke vet hva en går til. Jeg synes det høres ut som om du vil beholde, men pga familie som er svært lite forståelsesfulle så vurderer du abort?? Det er kun du og bare du som kan ta det valget og at andre bagatelliserer en abort er ikke bra. Jeg har selv tatt en abort, men det var helt riktig for meg og bf den gangen. Har ikke angret i ettertid selv når jeg nå er gravid og skal beholde. Men jeg var ikke usikker og visste 100 prosent at jeg ikke ville beholde.

 

Du virker usikker og da er det viktig og ikke ta forhastede beslutninger. Du har bf til å støtte deg og må si jeg er overrasket over familiens "støtte". Ingen her inne kan si hva du skal gjøre, du må selv ta ansvar for egen handling. Sånn at du ikke tenker om 10 år at du lot deg overtale til å ta abort når du innerst inne ville beholde. Tror du på lik linje med andre har gode forutsetninger for å bli en god mor, bare man har lii omløp i hodet og hjertet på rette plassen.

 

Lykke til uansett hva du velger.

si i fra hva du bestemmer deg for da;)